Bergen Offentlige Bibliotek: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks bibliotek}}
{{Infoboks bibliotek}}
[[Fil:Bergen Library Interior Panorama.jpg|thumb|Interiør viktigste rom]]
[[Fil:Bergen Library Interior Panorama.jpg|thumb|Interiør viktigste rom.]]
'''Bergen Offentlige Bibliotek''' er [[Norge]]s nest største [[folkebibliotek]]. Nåværende institusjon ble opprettet i [[1872]], men bygger på eldre bibliotektradisjoner i byen. Bergen Offentlige Bibliotek har Hovedbiblioteket i sentrum, ni bydelsbibliotek, og driver i tillegg bibliotektjenestene i [[Bergen fengsel]] og [[Bjørgvin fengsel]].
'''Bergen Offentlige Bibliotek''' er [[Norge]]s nest største [[folkebibliotek]]. Nåværende institusjon ble opprettet i [[1872]], men bygger på eldre bibliotektradisjoner i byen. Bergen Offentlige Bibliotek har hovedbiblioteket i sentrum, ni bydelsbiblioteker, og driver i tillegg bibliotektjenestene i [[Bergen fengsel]] og [[Bjørgvin fengsel]].

⚫
==Bygningen==
[[Fil:Offentligbibliotekbergen.JPG|thumb|Bergen Offentlige Bibliotek {{byline|Nina Aldin Thune}}]]
[[Fil:Offentligbibliotekbergen.JPG|thumb|Bergen Offentlige Bibliotek {{byline|Nina Aldin Thune}}]]
⚫
==Bygningen==
Bygningen som huser dagens hovedbibliotek er tegnet av [[Olaf Nordhagen]] og ble oppført i [[1917]] etter at arkitekten i [[1906]] hadde vunnet arkitektkonkurransen. Den [[nyromansk]]e bygningen er utført i stein og viser skandinaviske arkitekters interesse for å uttrykke en nasjonal karakter. I 1917 eller 1922 laget ''Wilhelm Rasmussen'' steinportretter som finnes på bygningens portal mot Strømgaten.<ref>Bergen Byleksikon har årstallet 1922. Portrettene kan være av arkitekten og statsarkivar [[Just Bing]] ifølge Hartvedt, Gunnar Hagen ''Bergen byleksikon'', Oslo 1994, side 93, men dette kan ikke bekreftes av andre kilder. I Bergens Tidende 8. desember 1917 (omtale av biblioteket etter åpningen): «Bygningen er utstyret med adskillig billedhuggerarbeid. Utført av billedhugger Rasmussen efter arkitektens vakre tegninger og utført med stor omhu av Vestlandske steinhuggeri.» Biblioteket har undersøkt de kilder de rår over uten å finne belegg for at det er arkitekten og statsarkivaren som er portrettert. Fotografier av Nordhagen og Bing er også blitt sammenlignet med steinportrettene uten at det er funnet noen likhet.</ref> Bygningen ble [[fredet]] av Riksantikvaren i [[1993]].
Bygningen som huser dagens hovedbibliotek, er tegnet av [[Olaf Nordhagen]] og ble oppført i [[1917]] etter at [[arkitekt]]en i [[1906]] hadde vunnet arkitektkonkurransen. Den [[nyromansk]]e bygningen er utført i stein og viser skandinaviske arkitekters interesse for å uttrykke en nasjonal karakter. I 1917 eller 1922 laget Wilhelm Rasmussen steinportrettene til bygningens portal mot [[Strømgaten]].<ref>''Bergen byleksikon'' har årstallet 1922. Portrettene kan være av arkitekten og statsarkivar [[Just Bing]] ifølge Hartvedt, Gunnar Hagen: ''Bergen byleksikon'', Oslo 1994, side 93; men dette kan ikke bekreftes av andre kilder. I ''[[Bergens Tidende]]'' 8. desember 1917 (omtale av biblioteket etter åpningen): «Bygningen er utstyret med adskillig billedhuggerarbeid. Utført av billedhugger Rasmussen efter arkitektens vakre tegninger og utført med stor omhu av Vestlandske steinhuggeri.» Biblioteket har undersøkt de kilder de rår over, uten å finne belegg for at det er arkitekten og statsarkivaren som er portrettert. Fotografier av Nordhagen og Bing er også blitt sammenlignet med steinportrettene uten at det er funnet noen likhet.</ref> Bygningen ble [[fredet]] av [[riksantikvaren]] i [[1993]].


Biblioteket ble reist med støtte fra private bidrag. Den daværende bibliotekar var ikke imponert over bidragenes størrelse, og skal ha sagt: «''Her er rikfolk i denne by som ikke skammer seg for å gi 200 kroner. Men jeg skal offentliggjøre bidragslistene, så kan de få skamme seg på trykk!''»<ref>[[Alf Bøe]]: «Før funksjonalismen», ''[[Arkitektur N|Byggekunst]]'' nr 5/6 i 1958 (s. 130)</ref>
⚫
[[Fil:Offentligebibliotekbergen.2.JPG|thumb|Portalen med portrettene. {{byline|Nina Aldin Thune}}]]
⚫
[[Fil:Bergen ofentlige bibliotek inside fra galleri.jpg|thumb|Innsiden av biblioteket sett fra galleriet. {{byline|Eirik Garatun}}]]
== Historie ==
== Historie ==
⚫
I sen [[middelalder]] var [[Bergen]] og [[Trondheim]] boksentra. Klostrene hadde interessante boksamlinger, og bibliotek har det vært ved bispeseter og kirker. Av særlig interesse er [[Mariakirken i Bergen|Mariakirkens]] bibliotek i Bergen, som er nevnt allerede i år [[1317]]. Dette biblioteket var allment tilgjengelig og ble trolig godt brukt. Det gamle Mariakirke-biblioteket ble grunnstammen i et offentlig bibliotek, idet sogneprest [[David Schønfeldt]] fra [[1766]] skjenket boksamlingen både bøker og penger. Det ble oppført en bygning i flukt med kirkens [[sakristi]], og der holdt biblioteket til, med fast åpningstid hver mandag kl. 10:00-12:00.
⚫
[[Fil:Offentligebibliotekbergen.2.JPG|thumb|Portalen med portrettene {{byline|Nina Aldin Thune}}]]

⚫
[[Fil:Bergen ofentlige bibliotek inside fra galleri.jpg|thumb|Innsiden av biblioteket sett fra galleriet {{byline|Eirik Garatun}}]]
⚫
Dette er forløperen til det offentlige biblioteket i Bergen. Ved [[kongelig resolusjon]] av 18. mai [[1876]] ble Mariakirkens bibliotek overdratt til Bergen Off. Bibliotek. Et snaut århundre senere ble det p.g.a. plassmangel deponert i [[universitetsbiblioteket i Bergen]].
⚫
I sen [[middelalder]] var [[Bergen]] og [[Trondheim]] boksentra. Klostrene hadde interessante boksamlinger, og bibliotek har vært opprettet ved bispesetene og ved kirkene. Av særlig interesse er [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]]s bibliotek i Bergen, som er nevnt allerede i år [[1317]]. Dette biblioteket var allment tilgjengelig og ble trolig godt brukt. Det gamle Mariakirke-biblioteket ble grunnstammen i et offentlig bibliotek, idet sogneprest [[David Schønfeldt]] fra [[1766]] skjenket boksamlingen både bøker og penger. Det ble oppført en bygning i flukt med kirkens sakristi, og der holdt biblioteket til, med fast åpningstid hver mandag kl. 10.00-12.00.
⚫
Dette er forløperen til det offentlige biblioteket i Bergen. Ved kongelig resolusjon av 18. mai [[1876]] ble Mariakirkens bibliotek overdratt til Bergen Off. Bibliotek.
Et snaut århundre deretter ble det p.g.a. plassmangel deponert i [[Universitetsbiblioteket i Bergen]].


I [[1869]] ble universitetsbibliotekar [[Paul Botten-Hansen]]s 12&nbsp;000 bind store boksamling lagt ut for salg. Den nystiftede ''Forening for populære forelesninger'' besluttet å opprette et offentlig bibliotek i Bergen og å kjøpe denne samlingen som grunnstamme. Det ble gjort i [[1871]], og samme år ble den tilbudt [[Bergen kommune]] på betingelse av at kommunen påtok seg utgiftene med driften. Ved juletider var overtagelsen klar, hus skaffet, og bibliotekar ble ansatt.
I [[1869]] ble universitetsbibliotekar [[Paul Botten-Hansen]]s 12&nbsp;000 bind store boksamling lagt ut for salg. Den nystiftede ''Forening for populære forelesninger'' besluttet å opprette et offentlig bibliotek i Bergen og å kjøpe denne samlingen som grunnstamme. Det ble gjort i [[1871]], og samme år ble den tilbudt [[Bergen kommune]] på betingelse av at kommunen påtok seg utgiftene med driften. Ved juletider var overtagelsen klar, hus skaffet, og bibliotekar ble ansatt.
Linje 19: Linje 19:


==Biblioteksjefene==
==Biblioteksjefene==
⚫
I [[1883]] ble [[Valborg Platou]] ansatt som biblioteksjef. Hun ble i [[1910]] avløst av [[Arne Kildal]], som fullførte arbeidet hun hadde påbegynt med å skaffe Bergen Offentlige Bibliotek et eget moderne bibliotekbygg. Arne Kildal hadde kunnskaper fra ''[[Library of Congress]]'' i [[Washington]] og omformet Bergen Off. Bibliotek til et meget moderne folkebibliotek. Sjefene var:

⚫
I [[1883]] ble [[Valborg Platou]] ansatt som biblioteksjef. Hun ble i [[1910]] avløst av [[Arne Kildal]], som fullførte arbeidet hun hadde påbegynt med å skaffe Bergen Offentlige Bibliotek et eget moderne bibliotekbygg. Arne Kildal hadde kunnskaper fra [[Library of Congress]] i [[Washington]] og omformet Bergen Off. Bibliotek til et meget moderne folkebibliotek. Sjefene var:
* [[Valborg Platou]] 1883–1909
* [[Valborg Platou]] 1883–1909
* [[Arne Kildal]] 1910–1920
* [[Arne Kildal]] 1910–1920
Linje 34: Linje 33:


==Avdelinger==
==Avdelinger==

=== Barne- og ungdomsavdelingen ===
=== Barne- og ungdomsavdelingen ===

Barne- og ungdomsavdelingen utviklet seg i [[Hanna Wiig]]s tid til å bli et forbilde for hele [[Norden]], med boklesing, utlån, lesing av eventyr og faglige foredrag.
Barne- og ungdomsavdelingen utviklet seg i [[Hanna Wiig]]s tid til å bli et forbilde for hele [[Norden]], med boklesing, utlån, lesing av eventyr og faglige foredrag.
Hanna Wiig kom til biblioteket i [[1914]]; nyutdannet fra [[USA]], og full av ideer og kunnskaper. En viktig forutsetning for opprettingen av den moderne barneavdelingen var kjøpmann Bjørneseths legat. Han ga i alt 150&nbsp;000 kroner i perioden 1914-24 til bibliotekets arbeid for barn og unge.
Hanna Wiig kom til biblioteket i [[1914]]; nyutdannet fra [[USA]], og full av ideer og kunnskaper. En viktig forutsetning for opprettingen av den moderne barneavdelingen var kjøpmann Bjørneseths legat. Han ga i alt 150&nbsp;000 kroner i perioden 1914-24 til bibliotekets arbeid for barn og unge.


=== Musikkavdelingen ===
=== Musikkavdelingen ===

Musikkavdelingen ble åpnet som egen avdeling den 2. februar [[1924]], på bibliotekets 50-årsdag. Dette sies å være Nordens eldste offentlige musikksamling. Allerede i [[1913]] begynte utlånet av «god, utvalgt musikk» fra en samling på ca. 200 bind, utvalgt av komponisten og pianisten [[Borghild Holmsen]]. Det var første gang noter ble utlånt fra bibliotek i Norge. Biblioteksjef Arne Kildal fikk dette i stand, og det var også han som sørget for at det ble tegnet inn musikkavdeling i det nye bibliotekbygget.
Musikkavdelingen ble åpnet som egen avdeling den 2. februar [[1924]], på bibliotekets 50-årsdag. Dette sies å være Nordens eldste offentlige musikksamling. Allerede i [[1913]] begynte utlånet av «god, utvalgt musikk» fra en samling på ca. 200 bind, utvalgt av komponisten og pianisten [[Borghild Holmsen]]. Det var første gang noter ble utlånt fra bibliotek i Norge. Biblioteksjef Arne Kildal fikk dette i stand, og det var også han som sørget for at det ble tegnet inn musikkavdeling i det nye bibliotekbygget.
Med de kjøp og gaver som etter hvert er kommet til, har Bergen nå den største notesamling av landets folkebibliotek, og blant Nordens største.
Med de kjøp og gaver som etter hvert er kommet til, har Bergen nå den største notesamling av landets folkebiblioteker, og blant Nordens største.


=== Griegsamlingen ===
=== Griegsamlingen ===
⚫
[[Edvard Grieg]]s testamentariske gave, «''efterladte Musikalier, Bøger, Manuskripter, [[Autograf]]er og Kunstnerbreve''», kom til biblioteket i [[1919]]. I [[1927]] overleverte [[Nina Grieg]] 28 forseglede pakker med brev, til bruk for forskning først etter hennes død. Senere har biblioteket ved flere anledninger utvidet samlingen ved kjøp og gaver, slik at den nå består av 25&nbsp;000 sider originaldokumenter.

⚫
[[Edvard Grieg]]s testamentariske gave ” efterladte Musikalier, Bøger, Manuskripter, Autografer og Kunstnerbreve” kom til biblioteket i [[1919]]. I [[1927]] overleverte [[Nina Grieg]] 28 forseglede pakker med brev, til bruk for forskning først etter hennes død. Senere har biblioteket ved flere anledninger utvidet samlingen ved kjøp og gaver, slik at den nå består av 25&nbsp;000 sider originaldokumenter.
Griegsamlingen regnes å inneholde omtrent ¾ av alt som eksisterer av materiale fra Edvard Grieg, og samlingen er også godt supplert med materiale vedrørende Nina Grieg.
Griegsamlingen regnes å inneholde omtrent ¾ av alt som eksisterer av materiale fra Edvard Grieg, og samlingen er også godt supplert med materiale vedrørende Nina Grieg.


Samlingens dokumenter er nå tilgjengelig i digital form, transkribert og forsynt med supplerende opplysninger. Musikkforskere og alle musikkinteresserte har adgang til personlig å finne fram i det omfattende materialet; i tråd med Edvard Griegs ønske om "tilgjængelighed".
Samlingens dokumenter er nå tilgjengelig i [[digital]] form, [[transkripsjon|transkribert]] og forsynt med supplerende opplysninger. Musikkforskere og alle musikkinteresserte har adgang til personlig å finne fram i det omfattende materialet; i tråd med Edvard Griegs ønske om «tilgjængelighed».


=== Spesialsamlinger ===
=== Spesialsamlinger ===

Biblioteket eier også andre store, verdifulle eldre samlinger og spesialsamlinger.
Biblioteket eier også andre store, verdifulle eldre samlinger og spesialsamlinger.
Bergen Offentlige Biblioteks lokalhistoriske avdeling har klar innretning mot [[Vestlandet]], med hovedvekt på [[Bergen]] og [[Hordaland]]. Samlingen inkluderer også en spesialsamling av landsdekkende norsk genealogi/slektshistorie, som er ganske enestående.
Bergen Offentlige Biblioteks lokalhistoriske avdeling har klar innretning mot [[Vestlandet]], med hovedvekt på Bergen og [[Hordaland]]. Samlingen inkluderer også en spesialsamling av landsdekkende norsk [[genealogi]]/slektshistorie, som er ganske enestående.
Bibliotekets samling Bergenstrykk er av betydelig kulturhistorisk interesse. Denne oppfattes som bortimot komplett, idet den inneholder 90-95 % av det som har vært utgitt.
Bibliotekets samling Bergenstrykk er av betydelig kulturhistorisk interesse. Denne oppfattes som bortimot komplett, idet den inneholder 90-95 % av det som har vært utgitt.


Linje 62: Linje 57:


==Litteratur==
==Litteratur==

* Hartvedt, Gunnar Hagen; ''Bergen Byleksikon'', Oslo 1994 ISBN 82-573-0485-9
* Hartvedt, Gunnar Hagen; ''Bergen Byleksikon'', Oslo 1994 ISBN 82-573-0485-9
* Nordhagen, Per Jonas; ''Bergen Guide & Handbook'', Bergen 1992
* Nordhagen, Per Jonas; ''Bergen Guide & Handbook'', Bergen 1992

Siste sideversjon per 27. sep. 2025 kl. 08:04

Bergen Offentlige Bibliotek
Interiør viktigste rom.

Bergen Offentlige Bibliotek er Norges nest største folkebibliotek. Nåværende institusjon ble opprettet i 1872, men bygger på eldre bibliotektradisjoner i byen. Bergen Offentlige Bibliotek har hovedbiblioteket i sentrum, ni bydelsbiblioteker, og driver i tillegg bibliotektjenestene i Bergen fengsel og Bjørgvin fengsel.

Bergen Offentlige Bibliotek
Foto: Nina Aldin Thune

Bygningen[rediger | rediger kilde]

Bygningen som huser dagens hovedbibliotek, er tegnet av Olaf Nordhagen og ble oppført i 1917 etter at arkitekten i 1906 hadde vunnet arkitektkonkurransen. Den nyromanske bygningen er utført i stein og viser skandinaviske arkitekters interesse for å uttrykke en nasjonal karakter. I 1917 eller 1922 laget Wilhelm Rasmussen steinportrettene til bygningens portal mot Strømgaten.[1] Bygningen ble fredet av riksantikvaren i 1993.

Biblioteket ble reist med støtte fra private bidrag. Den daværende bibliotekar var ikke imponert over bidragenes størrelse, og skal ha sagt: «Her er rikfolk i denne by som ikke skammer seg for å gi 200 kroner. Men jeg skal offentliggjøre bidragslistene, så kan de få skamme seg på trykk!»[2]

Portalen med portrettene.
Foto: Nina Aldin Thune
Innsiden av biblioteket sett fra galleriet.
Foto: Eirik Garatun

Historie[rediger | rediger kilde]

I sen middelalder var Bergen og Trondheim boksentra. Klostrene hadde interessante boksamlinger, og bibliotek har det vært ved bispeseter og kirker. Av særlig interesse er Mariakirkens bibliotek i Bergen, som er nevnt allerede i år 1317. Dette biblioteket var allment tilgjengelig og ble trolig godt brukt. Det gamle Mariakirke-biblioteket ble grunnstammen i et offentlig bibliotek, idet sogneprest David Schønfeldt fra 1766 skjenket boksamlingen både bøker og penger. Det ble oppført en bygning i flukt med kirkens sakristi, og der holdt biblioteket til, med fast åpningstid hver mandag kl. 10:00-12:00.

Dette er forløperen til det offentlige biblioteket i Bergen. Ved kongelig resolusjon av 18. mai 1876 ble Mariakirkens bibliotek overdratt til Bergen Off. Bibliotek. Et snaut århundre senere ble det p.g.a. plassmangel deponert i universitetsbiblioteket i Bergen.

I 1869 ble universitetsbibliotekar Paul Botten-Hansens 12 000 bind store boksamling lagt ut for salg. Den nystiftede Forening for populære forelesninger besluttet å opprette et offentlig bibliotek i Bergen og å kjøpe denne samlingen som grunnstamme. Det ble gjort i 1871, og samme år ble den tilbudt Bergen kommune på betingelse av at kommunen påtok seg utgiftene med driften. Ved juletider var overtagelsen klar, hus skaffet, og bibliotekar ble ansatt. Bibliotekar Karl Linné Sommerfeldt startet utlån 2. februar 1874 med 14 000 bind. Byens første biblioteklokale var ølbrygger Møllers hus på Øvre Torvalmenning. Det ble snart for lite, og høsten 1879 ble de nye lokalene i byens kjøttbasar og kjøttkontroll tatt i bruk.

Biblioteksjefene[rediger | rediger kilde]

I 1883 ble Valborg Platou ansatt som biblioteksjef. Hun ble i 1910 avløst av Arne Kildal, som fullførte arbeidet hun hadde påbegynt med å skaffe Bergen Offentlige Bibliotek et eget moderne bibliotekbygg. Arne Kildal hadde kunnskaper fra Library of Congress i Washington og omformet Bergen Off. Bibliotek til et meget moderne folkebibliotek. Sjefene var:

Avdelinger[rediger | rediger kilde]

Barne- og ungdomsavdelingen[rediger | rediger kilde]

Barne- og ungdomsavdelingen utviklet seg i Hanna Wiigs tid til å bli et forbilde for hele Norden, med boklesing, utlån, lesing av eventyr og faglige foredrag. Hanna Wiig kom til biblioteket i 1914; nyutdannet fra USA, og full av ideer og kunnskaper. En viktig forutsetning for opprettingen av den moderne barneavdelingen var kjøpmann Bjørneseths legat. Han ga i alt 150 000 kroner i perioden 1914-24 til bibliotekets arbeid for barn og unge.

Musikkavdelingen[rediger | rediger kilde]

Musikkavdelingen ble åpnet som egen avdeling den 2. februar 1924, på bibliotekets 50-årsdag. Dette sies å være Nordens eldste offentlige musikksamling. Allerede i 1913 begynte utlånet av «god, utvalgt musikk» fra en samling på ca. 200 bind, utvalgt av komponisten og pianisten Borghild Holmsen. Det var første gang noter ble utlånt fra bibliotek i Norge. Biblioteksjef Arne Kildal fikk dette i stand, og det var også han som sørget for at det ble tegnet inn musikkavdeling i det nye bibliotekbygget. Med de kjøp og gaver som etter hvert er kommet til, har Bergen nå den største notesamling av landets folkebiblioteker, og blant Nordens største.

Griegsamlingen[rediger | rediger kilde]

Edvard Griegs testamentariske gave, «efterladte Musikalier, Bøger, Manuskripter, Autografer og Kunstnerbreve», kom til biblioteket i 1919. I 1927 overleverte Nina Grieg 28 forseglede pakker med brev, til bruk for forskning først etter hennes død. Senere har biblioteket ved flere anledninger utvidet samlingen ved kjøp og gaver, slik at den nå består av 25 000 sider originaldokumenter.

Griegsamlingen regnes å inneholde omtrent ¾ av alt som eksisterer av materiale fra Edvard Grieg, og samlingen er også godt supplert med materiale vedrørende Nina Grieg.

Samlingens dokumenter er nå tilgjengelig i digital form, transkribert og forsynt med supplerende opplysninger. Musikkforskere og alle musikkinteresserte har adgang til personlig å finne fram i det omfattende materialet; i tråd med Edvard Griegs ønske om «tilgjængelighed».

Spesialsamlinger[rediger | rediger kilde]

Biblioteket eier også andre store, verdifulle eldre samlinger og spesialsamlinger. Bergen Offentlige Biblioteks lokalhistoriske avdeling har klar innretning mot Vestlandet, med hovedvekt på Bergen og Hordaland. Samlingen inkluderer også en spesialsamling av landsdekkende norsk genealogi/slektshistorie, som er ganske enestående. Bibliotekets samling Bergenstrykk er av betydelig kulturhistorisk interesse. Denne oppfattes som bortimot komplett, idet den inneholder 90-95 % av det som har vært utgitt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ Bergen byleksikon har årstallet 1922. Portrettene kan være av arkitekten og statsarkivar Just Bing ifølge Hartvedt, Gunnar Hagen: Bergen byleksikon, Oslo 1994, side 93; men dette kan ikke bekreftes av andre kilder. I Bergens Tidende 8. desember 1917 (omtale av biblioteket etter åpningen): «Bygningen er utstyret med adskillig billedhuggerarbeid. Utført av billedhugger Rasmussen efter arkitektens vakre tegninger og utført med stor omhu av Vestlandske steinhuggeri.» Biblioteket har undersøkt de kilder de rår over, uten å finne belegg for at det er arkitekten og statsarkivaren som er portrettert. Fotografier av Nordhagen og Bing er også blitt sammenlignet med steinportrettene uten at det er funnet noen likhet.
  2. ↑ Alf Bøe: «Før funksjonalismen», Byggekunst nr 5/6 i 1958 (s. 130)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hartvedt, Gunnar Hagen; Bergen Byleksikon, Oslo 1994 ISBN 82-573-0485-9
  • Nordhagen, Per Jonas; Bergen Guide & Handbook, Bergen 1992

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Bergen_Offentlige_Bibliotek&oldid=703844»