Brandbu stasjon: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m (Én sideversjon ble importert) |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
| operatører = |
| operatører = |
||
|breddegrad=60.417342995410905|lengdegrad=10.505810379981996|koordinatregion=NO-05|posisjonskart=Innlandet}} |
|breddegrad=60.417342995410905|lengdegrad=10.505810379981996|koordinatregion=NO-05|posisjonskart=Innlandet}} |
||
'''Brandbu stasjon''' var en [[jernbanestasjon]] på [[Røykenvikbanen]], i [[Gran (kommune)|Gran]] kommune. Den åpnet som stoppested da [[Nordbanen]] ble åpnet frem til [[Røykenvik stasjon|Røykenvik]] i 1900. Opprinnelig hadde Brandbu en svært beskjeden bygning på vestsiden av sporet og lite anlegg generelt. I 1904 ble stoppestedet oppgradert til stasjon, men først i 1912 fikk stasjonen ny ekspedisjonsbygning. Denne ble tegnet av [[Harald Kaas]] og plassert på østsiden av sporet. Det gamle ekspedisjonsskuret ble flyttet til [[Viul stoppested|Viul]] i 1916.<ref>Bjerke & Holom (2004), s. 140.</ref> Den 1. april 1932 ble statusen nedgradert til stoppested igjen som et kostnadsbesparende tiltak i forkant av at banen mistet det meste av sin persontrafikk.<ref>[http://farkiv.no/nettutstillinger/samferdsel/jernbaner/roykenvikbanen Arkivnett Oppland] om Røykenvikbanen, jf. Stenersen (1981), s. 172–173.</ref> |
'''Brandbu stasjon''' var en [[jernbanestasjon]] på [[Røykenvikbanen]], i [[Gran (kommune)|Gran]] kommune. Den åpnet som stoppested da [[Nordbanen]] ble åpnet frem til [[Røykenvik stasjon|Røykenvik]] i 1900. Opprinnelig hadde Brandbu en svært beskjeden bygning på vestsiden av sporet og lite anlegg generelt. I 1904 ble stoppestedet oppgradert til stasjon, men først i 1912 fikk stasjonen ny ekspedisjonsbygning. Denne ble tegnet av [[Harald Kaas]] og plassert på østsiden av sporet. Det gamle ekspedisjonsskuret ble flyttet til [[Viul stoppested|Viul]] i 1916.<ref>Bjerke & Holom (2004), s. 140.</ref> Den 1. april 1932 ble statusen nedgradert til stoppested igjen som et kostnadsbesparende tiltak i forkant av at banen mistet det meste av sin persontrafikk.<ref>[http://farkiv.no/nettutstillinger/samferdsel/jernbaner/roykenvikbanen Arkivnett Oppland] {{Wayback|url=http://farkiv.no/nettutstillinger/samferdsel/jernbaner/roykenvikbanen |date=20170906183502 }} om Røykenvikbanen, jf. Stenersen (1981), s. 172–173.</ref> |
||
Stasjonsbygningen ble revet i 1984, men godshuset er bygget om og står fortsatt. Skinnegangen mellom Brandbu og Røykenvik ble revet opp fra 1960, og mellom Brandbu og Andfossen noe senere.<ref>Aspenberg et al (2009), s. 114.</ref> På den tidligere jernbanetraseen går nå [[fylkesvei 34]]. |
Stasjonsbygningen ble revet i 1984, men godshuset er bygget om og står fortsatt. Skinnegangen mellom Brandbu og Røykenvik ble revet opp fra 1960, og mellom Brandbu og Andfossen noe senere.<ref>Aspenberg et al (2009), s. 114.</ref> På den tidligere jernbanetraseen går nå [[fylkesvei 34]]. |
||
Siste sideversjon per 28. apr. 2025 kl. 19:29
 Godshuset skjuler stasjonsbygningen på dette bildet fra bygdeboken fra 1932. Foto: Knut Olai Bjørlykke | |||
| Sted | Brandbu | ||
|---|---|---|---|
| Kommune / by | Gran | ||
| Distanse | 75,98 km | ||
| Høyde | 178,4 moh. | ||
| Arkitekt | Harald Kaas | ||
| Åpnet | 20. desember 1900 | ||
| Nedlagt | 11. november 1957 | ||
| Tjenester | |||
| Linje(r) | Røykenvikbanen | ||
Posisjonskart   Brandbu stasjon Brandbu stasjon (Innlandet) | |||
Brandbu stasjon var en jernbanestasjon på Røykenvikbanen, i Gran kommune. Den åpnet som stoppested da Nordbanen ble åpnet frem til Røykenvik i 1900. Opprinnelig hadde Brandbu en svært beskjeden bygning på vestsiden av sporet og lite anlegg generelt. I 1904 ble stoppestedet oppgradert til stasjon, men først i 1912 fikk stasjonen ny ekspedisjonsbygning. Denne ble tegnet av Harald Kaas og plassert på østsiden av sporet. Det gamle ekspedisjonsskuret ble flyttet til Viul i 1916.[1] Den 1. april 1932 ble statusen nedgradert til stoppested igjen som et kostnadsbesparende tiltak i forkant av at banen mistet det meste av sin persontrafikk.[2]
Stasjonsbygningen ble revet i 1984, men godshuset er bygget om og står fortsatt. Skinnegangen mellom Brandbu og Røykenvik ble revet opp fra 1960, og mellom Brandbu og Andfossen noe senere.[3] På den tidligere jernbanetraseen går nå fylkesvei 34.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Bjerke & Holom (2004), s. 140.
- ↑ Arkivnett Oppland Arkivert 6. september 2017 hos Wayback Machine. om Røykenvikbanen, jf. Stenersen (1981), s. 172–173.
- ↑ Aspenberg et al (2009), s. 114.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Nils Carl Aspenberg, Trond Børrehaug Hansen, Øyvind Reisegg (2009). Gjøvikbanen. Baneforlaget. s. 113–115. ISBN 978-82-91448-48-0.
- Thor Bjerke, Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 150. ISBN 82-90286-28-7.
- Helge Stenersen (1981). Røykenvikbanens historie — og mye, mye mer. Brandbu. ISBN 82-990829-0-0.