Meldal prestegård: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
== Eksterne lenker == |
== Eksterne lenker == |
||
* {{Offisielle lenker}} |
* {{Offisielle lenker}} |
||
* [https://ovf.no/Prestebolig/Finn-prestebolig/Nidaros-bispedoemme/Meldal-prestebolig Opplysningsvesenets fond] |
* [https://ovf.no/Prestebolig/Finn-prestebolig/Nidaros-bispedoemme/Meldal-prestebolig Opplysningsvesenets fond] {{Wayback|url=https://ovf.no/Prestebolig/Finn-prestebolig/Nidaros-bispedoemme/Meldal-prestebolig |date=20180907110228 }} |
||
* {{Kulturminne|87459}} |
* {{Kulturminne|87459}} |
||
{{Stubb}} |
{{Stubb}} |
||
Siste sideversjon per 4. okt. 2025 kl. 11:38
Foto: Jan-Tore Egge
Meldal prestegård eller Grøtte prestegård ligger nordvest for Meldal kirke, på den andre siden av fylkesvei 501.
Kirkestedet er fra middelalderen, og prestegården ble flyttet til sitt nåværende sted rundt midten av 1700-tallet. Under prost Jacob von der Lippe Parelius (1793–1818) ble den bygget ut til et storslått anlegg med lysthus, barokkhage og alleer. Prestegårdstunet, som er omkranset av bygninger, er på flere mål. Noe av bygningsmassen har vært fornyet siden Parelius’ tid. Jorden er forpaktet bort.
Hovedbygningen ble oppført i 1905–06, og driftsbygningen er fra 1827. Ellers er borgstue/forpakterbolig, stabbur, vognskjul, lysthus og jordkjeller/potetkjeller fra 1700-tallet. Sistnevnte omtales gjerne som landets første sådanne.
Dette er en av fem prestegårder som Opplysningsvesenets fond har utarbeidet bøker om.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Opplysningsvesenets fond Arkivert 14. juli 2014 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Opplysningsvesenets fond Arkivert 7. september 2018 hos Wayback Machine.
- (no) «Meldal prestegård». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.