Lars Saabye Christensen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
m (Én sideversjon ble importert)
 
(3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{aktuell person}}
{{Infoboks forfatter
{{Infoboks forfatter
| periode = [[1976]]–
| periode = [[1976]]–
| debutarbeid = ''Historien om Gly'' (1976)
| debutarbeid = ''Historien om Gly'' ({{LÅ|1976}})
}}
}}
'''Lars Saabye Christensen''' (født [[21. september]] [[1953]] i [[Oslo]]) er en forfatter med [[Danmark|dansk]] og [[Norge|norsk]] statsborgerskap.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/lars-saabye-christensen-1.14662772|tittel=Lars Saabye Christensen|besøksdato=2022-10-18|dato=2019-08-16|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Han er dansk statsborger, men har vokst opp og bor i Norge.}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/kultur/i/OmOol/mellom-egen-foedsel-og-farens-doed|tittel=Mellom egen fødsel og farens død|besøksdato=2022-10-18|forfattere=Sivertsen, Steinar|dato=28. januar 2011|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no|forlag=Stavanger Aftenblad|sitat=Allsidige Lars Saabye Christensen — som har både norsk og dansk statsborgerskap - debuterte i 1976 [...]}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Lars Saabye Christensen|url=http://snl.no/Lars_Saabye_Christensen|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2022-12-27|besøksdato=2023-01-11|språk=no|fornavn=Janne Stigen|etternavn=Drangsholt|sitat=Christensen har dansk og norsk statsborgerskap, og vokste opp i Oslo. Han har studert filologi, nordisk litteraturvitenskap og idéhistorie. Christensen har bidratt sterkt til utviklingen av det litterære miljøet i Norge, }}</ref> Han har alltid bodd i Norge, skriver på norsk og handlingen i litteraturen hans finner sted i Norge.<ref name=":0">Mannen som ikke vil være moderne. ''Aftenposten'', 22. august 2015, s. 8. «Forfatteren som har bodd i Norge i 62 år og har beholdt sitt danske statsborgerskap - fått ved fødselen - har stått på sitt, sier han.»</ref> Han er en produktiv og allsidig forfatter, og en av Norges mest populære forfattere i sin generasjon.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Lars Saabye Christensen|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/Lars_Saabye_Christensen|besøksdato=2017-10-17|etternavn=|fornavn=|dato=2017-04-23|språk=no}}</ref>
'''Lars Saabye Christensen''' (født 1953) er en forfatter med [[Danmark|dansk]] og [[Norge|norsk]] statsborgerskap.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/lars-saabye-christensen-1.14662772|tittel=Lars Saabye Christensen|besøksdato=2022-10-18|dato=2019-08-16|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Han er dansk statsborger, men har vokst opp og bor i Norge.}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/kultur/i/OmOol/mellom-egen-foedsel-og-farens-doed|tittel=Mellom egen fødsel og farens død|besøksdato=2022-10-18|forfattere=Sivertsen, Steinar|dato=28. januar 2011|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no|forlag=Stavanger Aftenblad|sitat=Allsidige Lars Saabye Christensen — som har både norsk og dansk statsborgerskap - debuterte i 1976 [...]}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Lars Saabye Christensen|url=http://snl.no/Lars_Saabye_Christensen|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2022-12-27|besøksdato=2023-01-11|språk=no|fornavn=Janne Stigen|etternavn=Drangsholt|sitat=Christensen har dansk og norsk statsborgerskap, og vokste opp i Oslo. Han har studert filologi, nordisk litteraturvitenskap og idéhistorie. Christensen har bidratt sterkt til utviklingen av det litterære miljøet i Norge, }}</ref> Han har alltid bodd i Norge, skriver på norsk og handlingen i litteraturen hans finner sted i Norge.<ref name=":0">Mannen som ikke vil være moderne. ''Aftenposten'', 22. august 2015, s. 8. «Forfatteren som har bodd i Norge i 62 år og har beholdt sitt danske statsborgerskap - fått ved fødselen - har stått på sitt, sier han.»</ref> Han er en produktiv og allsidig forfatter, og en av Norges mest populære forfattere i sin generasjon.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Lars Saabye Christensen|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/Lars_Saabye_Christensen|besøksdato=2017-10-17|etternavn=|fornavn=|dato=2017-04-23|språk=no}}</ref>


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Linje 24: Linje 25:


I 2006 ble han utnevnt til [[Kommandør (ordensklasse)|kommandør]] av [[St. Olavs Orden]]<ref>Kongehuset: [http://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=27995&q=Lars+Saabye&type=27118&aarstall= Oversikt over tildelinger av ordener og medaljer]</ref> og i [[2008]] ble han utnevnt til [[ridder]] av den franske [[Ordre des Arts et des Lettres|Ordenen for kunst og litteratur]].<ref>Catherine Gonsholt Ighanian [http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=531931 «Norske forfattere hyllet i utlandet»], ''VG Nett'', 26. april 2008.</ref>
I 2006 ble han utnevnt til [[Kommandør (ordensklasse)|kommandør]] av [[St. Olavs Orden]]<ref>Kongehuset: [http://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=27995&q=Lars+Saabye&type=27118&aarstall= Oversikt over tildelinger av ordener og medaljer]</ref> og i [[2008]] ble han utnevnt til [[ridder]] av den franske [[Ordre des Arts et des Lettres|Ordenen for kunst og litteratur]].<ref>Catherine Gonsholt Ighanian [http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=531931 «Norske forfattere hyllet i utlandet»], ''VG Nett'', 26. april 2008.</ref>

Saabye Christensen er bosatt i [[Oslo]].


=== Norsk utflukt ===
=== Norsk utflukt ===
Linje 33: Linje 32:
* {{LÅ|1976}} ''[[Historien om Gly]]'' – dikt
* {{LÅ|1976}} ''[[Historien om Gly]]'' – dikt
* {{LÅ|1977}} ''Ordbok'' – dikt
* {{LÅ|1977}} ''Ordbok'' – dikt
* {{LÅ|1977}} [[Amatøren (bok)|''Amatøren'']] – roman
* 1977 [[Amatøren (bok)|''Amatøren'']] – roman
* {{LÅ|1978}} ''[[Kamelen i mitt hjerte]]'' – dikt
* {{LÅ|1978}} ''[[Kamelen i mitt hjerte]]'' – dikt
* {{LÅ|1979}} ''[[Jaktmarker]]'' – dikt
* {{LÅ|1979}} ''[[Jaktmarker]]'' – dikt
Linje 42: Linje 41:
* {{LÅ|1985}} ''[[Blodets bånd (roman)|Blodets bånd]]'' – roman
* {{LÅ|1985}} ''[[Blodets bånd (roman)|Blodets bånd]]'' – roman
* {{LÅ|1986}} ''[[Åsteder]]'' – dikt
* {{LÅ|1986}} ''[[Åsteder]]'' – dikt
* {{LÅ|1986}} ''[[Colombus ankomst]]'' – skuespill (for [[Fjernsynsteatret]])
* 1986 ''[[Colombus ankomst]]'' – skuespill (for [[Fjernsynsteatret]])
* {{LÅ|1987}} ''[[Sneglene]]'' – roman
* {{LÅ|1987}} ''[[Sneglene]]'' – roman
* {{LÅ|1988}} ''[[Herman (bok)|Herman]]'' – roman
* {{LÅ|1988}} ''[[Herman (bok)|Herman]]'' – roman
* {{LÅ|1989}} ''Stempler'' – dikt
* {{LÅ|1989}} ''Stempler'' – dikt
* {{LÅ|1989}} ''[[Vesterålen (dikt)|Vesterålen]]'' – dikt
* 1989 ''[[Vesterålen (dikt)|Vesterålen]]'' – dikt
* {{LÅ|1990}} ''[[Bly (roman)|Bly]]'' – roman
* {{LÅ|1990}} ''[[Bly (roman)|Bly]]'' – roman
* {{LÅ|1992}} ''[[Gutten som ville være en av gutta]]'' – roman
* {{LÅ|1992}} ''[[Gutten som ville være en av gutta]]'' – roman
* {{LÅ|1992}} ''[[Ingens]]'' – noveller
* 1992 ''[[Ingens]]'' – noveller
* {{LÅ|1993}} ''[[Den akustiske skyggen]]'' – dikt
* {{LÅ|1993}} ''[[Den akustiske skyggen]]'' – dikt
* {{LÅ|1994}} ''[[Mekka (drama)|Mekka]]'' – drama
* {{LÅ|1994}} ''[[Mekka (drama)|Mekka]]'' – drama
Linje 56: Linje 55:
* {{LÅ|1997}} ''[[Den misunnelige frisøren]]'' – noveller
* {{LÅ|1997}} ''[[Den misunnelige frisøren]]'' – noveller
* {{LÅ|1999}} ''[[Noen som elsker hverandre]]'' – noveller
* {{LÅ|1999}} ''[[Noen som elsker hverandre]]'' – noveller
* {{LÅ|1999}} ''[[Pasninger]]'' – dikt
* 1999 ''[[Pasninger]]'' – dikt
* {{LÅ|1999}} ''[[Falleferdig himmel]]'' – dikt
* 1999 ''[[Falleferdig himmel]]'' – dikt
* {{LÅ|1999}} ''[[Kongen som ville ha mer enn en krone]]'' (medf.) – barnebok
* 1999 ''[[Kongen som ville ha mer enn en krone]]'' (medf.) – barnebok
* {{LÅ|1999}} ''[[Under en sort paraply]]'' – dikt (utvalg/etterord: Niels F. Dahl)
* 1999 ''[[Under en sort paraply]]'' – dikt (utvalg/etterord: Niels F. Dahl)
* {{LÅ|2000}} ''[[Mann for sin katt]]'' – barnebok (illustrert av [[Rune Johan Andersson]])
* {{LÅ|2000}} ''[[Mann for sin katt]]'' – barnebok (illustrert av [[Rune Johan Andersson]])
* {{LÅ|2000}} ''[[Pinnsvinsol]]'' – dikt
* 2000 ''[[Pinnsvinsol]]'' – dikt
* {{LÅ|2001}} ''[[Halvbroren]]'' – roman
* {{LÅ|2001}} ''[[Halvbroren]]'' – roman
* {{LÅ|2003}} ''[[Maskeblomstfamilien (roman)|Maskeblomstfamilien]]'' – roman
* {{LÅ|2003}} ''[[Maskeblomstfamilien (roman)|Maskeblomstfamilien]]'' – roman
* {{LÅ|2003}} ''[[Sanger og steiner]]'' – dikt
* 2003 ''[[Sanger og steiner]]'' – dikt
* {{LÅ|2003}} ''[[SATS (Novellesamling)|SATS]]'' – noveller
* 2003 ''[[SATS (Novellesamling)|SATS]]'' – noveller
* {{LÅ|2004}} ''[[Oscar Wildes heis]]'' – noveller
* {{LÅ|2004}} ''[[Oscar Wildes heis]]'' – noveller
* {{LÅ|2005}} ''[[Modellen]]'' – roman
* {{LÅ|2005}} ''[[Modellen]]'' – roman
* {{LÅ|2005}} ''[[Norske omveier - i blues og bilder]]'' - dikt (til bilder av fotograf [[Bård Løken]])
* 2005 ''[[Norske omveier - i blues og bilder]]'' - dikt (til bilder av fotograf [[Bård Løken]])
* {{LÅ|2006}} ''[[Saabyes cirkus]]'' – roman
* {{LÅ|2006}} ''[[Saabyes cirkus]]'' – roman
* {{LÅ|2007}} ''[[Den arktiske drømmen]]'' - bildebok
* {{LÅ|2007}} ''[[Den arktiske drømmen]]'' - bildebok
* {{LÅ|2007}} ''[[Ordiord]]'' – (illustrert av Rune Johan Andersson)
* 2007 ''[[Ordiord]]'' – (illustrert av Rune Johan Andersson)
* {{LÅ|2008}} ''[[Bisettelsen]]'' – roman
* {{LÅ|2008}} ''[[Bisettelsen]]'' – roman
* {{LÅ|2009}} ''[[Visning]]'' – roman
* {{LÅ|2009}} ''[[Visning]]'' – roman
* {{LÅ|2009}} ''[[Men buicken står der fremdeles]]'' - dikt (med [[Tom Stalsberg]], bilder av [[Lars Eivind Bones]])
* 2009 ''[[Men buicken står der fremdeles]]'' - dikt (med [[Tom Stalsberg]], bilder av [[Lars Eivind Bones]])
* {{LÅ|2010}} ''[[Bernhard Hvals forsnakkelser]]'' – roman
* {{LÅ|2010}} ''[[Bernhard Hvals forsnakkelser]]'' – roman
* {{LÅ|2010}} ''[[Mit danske album]]'' – memoarer (på dansk ved Charlotte Jørgensen)
* 2010 ''[[Mit danske album]]'' – memoarer (på dansk ved Charlotte Jørgensen)
* {{LÅ|2012}} ''[[Sluk (roman)|Sluk]]'' – roman
* {{LÅ|2012}} ''[[Sluk (roman)|Sluk]]'' – roman
* {{LÅ|2013}} ''[[Stedsans]]'' – noveller
* {{LÅ|2013}} ''[[Stedsans]]'' – noveller
Linje 82: Linje 81:
* {{LÅ|2015}} ''[[Magnet (roman)|Magnet]]'' – roman
* {{LÅ|2015}} ''[[Magnet (roman)|Magnet]]'' – roman
* {{LÅ|2017}} ''De nye reglene'' – dikt
* {{LÅ|2017}} ''De nye reglene'' – dikt
* {{LÅ|2017}} ''Byens spor: Ewald og Maj'' – roman
* 2017 ''Byens spor: Ewald og Maj'' – roman
* {{LÅ|2018}} ''Byens spor: Maj'' – roman - ISBN 978-82-02-58477-1
* {{LÅ|2018}} ''Byens spor: Maj'' – roman - ISBN 978-82-02-58477-1
* {{LÅ|2019}} ''Byens spor: Skyggeboken'' – roman<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/xl/anmeldelse-skyggeboken-byens-spor-lars-saabye-christensen-1.14668887|tittel=Bokmelding: «Ei sterk avslutning»|besøksdato=2020-09-11|dato=2019-08-22|fornavn=Marta|etternavn=Norheim|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/bok/lars-saabye-christensen-ser-lyst-pa-litteratur-1.14668880|tittel=Lars Saabye Christensen ser lyst på litteratur|besøksdato=2020-09-11|dato=2019-08-22|fornavn=Siss|etternavn=Vik|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>
* {{LÅ|2019}} ''Byens spor: Skyggeboken'' – roman<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/xl/anmeldelse-skyggeboken-byens-spor-lars-saabye-christensen-1.14668887|tittel=Bokmelding: «Ei sterk avslutning»|besøksdato=2020-09-11|dato=2019-08-22|fornavn=Marta|etternavn=Norheim|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/bok/lars-saabye-christensen-ser-lyst-pa-litteratur-1.14668880|tittel=Lars Saabye Christensen ser lyst på litteratur|besøksdato=2020-09-11|dato=2019-08-22|fornavn=Siss|etternavn=Vik|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>
* {{LÅ|2020}} ''Min kinesiske farmor'' – familieportrett<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/anmeldelser/anmeldelse_-_min-kinesiske-farmor_-av-lars-saabye-christensen-1.15152779|tittel=«Gåtefulle historier trer fram i lyset»|besøksdato=2020-09-11|dato=2020-09-10|fornavn=Knut|etternavn=Hoem|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>
* {{LÅ|2020}} ''Min kinesiske farmor'' – familieportrett<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/anmeldelser/anmeldelse_-_min-kinesiske-farmor_-av-lars-saabye-christensen-1.15152779|tittel=«Gåtefulle historier trer fram i lyset»|besøksdato=2020-09-11|dato=2020-09-10|fornavn=Knut|etternavn=Hoem|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>
*[[Litteraturåret 2021|2021]] ''En tilfeldig nordmann'' – roman<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/6zX14r|tittel=Full av energi! Bokanmeldelse: Lars Saabye Christensen: «En tilfeldig nordmann»|besøksdato=2021-02-17|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/5-95-184100|tittel=Saabye Christensen inviterer til fest!|besøksdato=2021-02-17|dato=2021-02-17|fornavn=Jan Øyvind|etternavn=Helgesen|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/morsommere-enn-noen-gang/73410851|tittel=Morsommere enn noen gang|besøksdato=2021-02-17|dato=2021-02-17|fornavn=Inger|etternavn=Bentzrud|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>
* {{LÅ|2021}} ''En tilfeldig nordmann'' – roman<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/6zX14r|tittel=Full av energi! Bokanmeldelse: Lars Saabye Christensen: «En tilfeldig nordmann»|besøksdato=2021-02-17|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/5-95-184100|tittel=Saabye Christensen inviterer til fest!|besøksdato=2021-02-17|dato=2021-02-17|fornavn=Jan Øyvind|etternavn=Helgesen|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/morsommere-enn-noen-gang/73410851|tittel=Morsommere enn noen gang|besøksdato=2021-02-17|dato=2021-02-17|fornavn=Inger|etternavn=Bentzrud|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>
*[[Litteraturåret 2021|2021]] ''Byens spor: Jesper og Trude'' – roman
* 2021 ''Byens spor: Jesper og Trude'' – roman
* {{LÅ|2022}} ''Pikkoloens bagasje'' – 3 fortellinger
* 2022 ''Arnardos dør'' – dikt
* {{LÅ|2023}} ''Vrakeren'' – roman
* 2023 ''Klokker og bananer'' – barneroman, illustrert av [[Stian Hole]]
* {{LÅ|2024}} ''Blues for en av de dagene - Saabyes sanger'' – sanglyrikk
* 2024 ''Onkel Onkel'' – dikt
* 2024 ''Herr Knapps uforrettede saker'' – roman ([[Flamme forlag]])<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/bokanmeldelse/roman/skjonnlitteratur/lars-saabye-christensen-herr-knapps-uforrettede-saker/r/5-95-1668882|tittel=Lars Saabye Christensen: Herr Knapps uforrettede saker|besøksdato=2024-12-01|dato=2024-02-28|fornavn=Jan Øyvind|etternavn=Helgesen|språk=no|verk=Nettavisen|sitat=Ingen annen norsk forfatter kan klemme inn like mye sjarm, sorg, glede og livsvisdom på 143 små sider som Lars Saabye Christensen. Boken "Herr Knapps uforrettede saker" er en sånn bok.}}</ref>
* 2024 ''Omagiu'' – roman ([[Cappelen Damm]])<ref>{{Kilde www|url=https://www.morgenbladet.no/boker/anmeldelser/2024/10/25/lars-saabye-christensens-nye-bok-sender-tankene-til-orwells-1984/|tittel=Lars Saabye Christensens nye bok: Sender tankene til Orwells 1984|besøksdato=2024-12-01|dato=2024-10-25|språk=no|verk=Morgenbladet|sitat=Når Lars Saabye Christensen gir slipp på nostalgien, mister han samtidig varmen som er forfatterskapets største kvalitet, skriver Ida Vågsether.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/kultur/i/RzOKv5/tannlaus-saabye-christensen-i-omagiu|tittel=Tannlaus Saabye Christensen|besøksdato=2024-12-01|dato=2024-09-30|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no|sitat=Ufarleg og barnevennleg satire i krampaktig forsøk på å vera aktuell.}}</ref>


== Hørespill ==
== Hørespill<ref>Hartenstein, Tilman: ''Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926–2001'', Oslo 2001, s. 211</ref> ==
* ''Columbus' ankomst'' (produsert 1982, reprise 1983)
* ''Columbus' ankomst'' (produsert 1982, reprise 1983)<ref name=":2">Hartenstein, Tilman: ''Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926–2001'', Oslo 2001, s. 211</ref>
* ''Kvitt eller dobbelt'' (produsert 1984, reprise 1984, 1985 og 1986)
* ''Kvitt eller dobbelt'' (produsert 1984, reprise 1984, 1985 og 1986)<ref name=":2" />
* ''Jokeren'' (fem deler) (produsert 1987, reprise 1987, 1993 og 1995)
* ''Jokeren'' (fem deler) (produsert 1987, reprise 1987, 1993 og 1995)<ref name=":2" />
* ''Til pengene tar slutt, Al'' (produsert 1988, reprise 1988)
* ''Til pengene tar slutt, Al'' (produsert 1988, reprise 1988)<ref name=":2" />
* ''Lyset på yttersida'' (2001)
* ''Lyset på yttersida'' (2001)
⚫
== Diskografi ==


⚫
== Diskografi ==
==== Album ====
==== Album ====
* ''[[Skrapjern og silke]]'' (1999), med [[Ole Henrik Giørtz]], [[Anne Marie Almedal]], [[Kristin Kajander]], [[Elin Rosseland]] & [[Anne-Marie Giørtz]]
* ''[[Skrapjern og silke]]'' (1999), med [[Ole Henrik Giørtz]], [[Anne Marie Almedal]], [[Kristin Kajander]], [[Elin Rosseland]] & [[Anne-Marie Giørtz]]
Linje 104: Linje 111:
==== Singler ====
==== Singler ====
* ''Skrift på blå bunn'' (2001), med [[Sivert Høyem]]
* ''Skrift på blå bunn'' (2001), med [[Sivert Høyem]]
⚫
=== Norsk Utflukt ===


⚫
=== Norsk Utflukt ===
==== Album ====
==== Album ====
* ''[[Med lyset på]]'' (1993)
* ''[[Med lyset på]]'' (1993)
Linje 116: Linje 123:
* ''Diger og gul'' (1997)
* ''Diger og gul'' (1997)
* ''Spettet står i jorda'' (1997)
* ''Spettet står i jorda'' (1997)
⚫
=== Buicken ===


⚫
=== Buicken ===
==== Album ====
==== Album ====
* ''[[Priser veiene]]'' (2018)
* ''[[Priser veiene]]'' (2018)
Linje 123: Linje 130:
==== Singler ====
==== Singler ====
* ''Vi priser veiene'' (2018)
* ''Vi priser veiene'' (2018)

=== Deltar på ===
=== Deltar på ===
* [[Oslo 13]]: ''[[Off Balance]]'' (1988)
* [[Oslo 13]]: ''[[Off Balance]]'' (1988)
Linje 179: Linje 187:
* [[Den norske leserprisen]] 2001, for ''Halvbroren''
* [[Den norske leserprisen]] 2001, for ''Halvbroren''
* [[Nordisk råds litteraturpris]] 2002, for ''Halvbroren''
* [[Nordisk råds litteraturpris]] 2002, for ''Halvbroren''
* Ridder av [[Ordre des Arts et des Lettres]], 2008<ref>Turid Larsen: «Lars ble fransk ridder», ''Dagsavisen'', 26. april 2008, s. 80.</ref>
* [[St. Hallvard-medaljen]] 2018
* [[St. Hallvard-medaljen]] 2018
* Amandakomiteens Ærespris under [[Amandaprisen 2018]]<ref>{{kilde www|url=https://www.vg.no/rampelys/i/WLKKWa/lars-saabye-christensen-vant-amanda-aeresprisen|tittel=Lars Saabye Christensen vant Amanda-æresprisen|verk=vg.no|dato=2018-08-18|besøksdato=2018-08-25}}</ref>
* Amandakomiteens Ærespris under [[Amandaprisen 2018]]<ref>{{kilde www|url=https://www.vg.no/rampelys/i/WLKKWa/lars-saabye-christensen-vant-amanda-aeresprisen|tittel=Lars Saabye Christensen vant Amanda-æresprisen|verk=vg.no|dato=2018-08-18|besøksdato=2018-08-25}}</ref>
Linje 184: Linje 193:
* [[Anders Jahres kulturpris]] 2019<ref>{{kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/anders-jahres-kulturpris-tildelt-tor-age-bringsvaerd_-herbjorg-wassmo-og-lars-saabye-christensen-1.14602670|tittel=Folkekjære forfattere får Anders Jahres Kulturpris|verk=nrk.no|dato=2019-06-25|besøksdato=2019-06-26}}</ref>
* [[Anders Jahres kulturpris]] 2019<ref>{{kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/anders-jahres-kulturpris-tildelt-tor-age-bringsvaerd_-herbjorg-wassmo-og-lars-saabye-christensen-1.14602670|tittel=Folkekjære forfattere får Anders Jahres Kulturpris|verk=nrk.no|dato=2019-06-25|besøksdato=2019-06-26}}</ref>
* Nominert til [[Spellemannprisen 2021]] i klassen årets tekstforfatter for tekster til [[Maj Britt Andersen]]s album ''Et snev av evig''<ref>{{kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/dette-er-arets-nominerte/75366510|tittel=Dette er årets nominerte|verk=dagbladet.no|dato=2022-02-11|besøksdato=2022-03-05}}</ref>
* Nominert til [[Spellemannprisen 2021]] i klassen årets tekstforfatter for tekster til [[Maj Britt Andersen]]s album ''Et snev av evig''<ref>{{kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/dette-er-arets-nominerte/75366510|tittel=Dette er årets nominerte|verk=dagbladet.no|dato=2022-02-11|besøksdato=2022-03-05}}</ref>
* Brageprisen: Hedersprisen 2024 for sitt «ruvende og rikholdige» forfatterskap.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/rampelys/i/qPVv4L/brageprisen-2024-sjekk-aarets-vinnere-og-aarets-beste-boeker|tittel=Brageprisen 2024: Sjekk årets vinnere og årets beste bøker.|besøksdato=2024-11-22|dato=2024-11-21|fornavn=Camilla|etternavn=Norli|språk=no|verk=VG}}</ref>


== Litteratur om Saabye Christensen ==
== Litteratur om Saabye Christensen ==
Linje 189: Linje 199:


== Referanser ==
== Referanser ==
<references />
<references/>


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
Linje 212: Linje 222:
{{Prisvinner|Forrige=[[Jan Kjærstad]]|Pris=[[Nordisk råds litteraturpris|Vinner av Nordisk råds litteraturpris]]|År={{LÅ|2002}}|Neste=[[Eva Ström]]}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Jan Kjærstad]]|Pris=[[Nordisk råds litteraturpris|Vinner av Nordisk råds litteraturpris]]|År={{LÅ|2002}}|Neste=[[Eva Ström]]}}
{{Sluttboks}}
{{Sluttboks}}

{{Portal|litteratur}}


{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Christensen, Lars Saabye}}
{{STANDARDSORTERING:Christensen, Lars Saabye}}
[[Kategori:Norske romanforfattere]]
[[Kategori:Norske romanforfattere]]
Linje 232: Linje 239:
[[Kategori:Vinnere av Nordisk råds litteraturpris]]
[[Kategori:Vinnere av Nordisk råds litteraturpris]]
[[Kategori:Amanda for beste faglige innsats]]
[[Kategori:Amanda for beste faglige innsats]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Ordre des Arts et des Lettres]]
[[Kategori:Ordre des Arts et des Lettres]]
[[Kategori:Amandakomiteens Ærespris]]
[[Kategori:Amandakomiteens Ærespris]]

Siste sideversjon per 19. jan. 2025 kl. 20:20

Lars Saabye Christensen
Periode1976–
DebutHistorien om Gly (1976)

Lars Saabye Christensen (født 1953) er en forfatter med dansk og norsk statsborgerskap.[1][2][3] Han har alltid bodd i Norge, skriver på norsk og handlingen i litteraturen hans finner sted i Norge.[4] Han er en produktiv og allsidig forfatter, og en av Norges mest populære forfattere i sin generasjon.[5]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Saabye Christensen vokste opp på Skillebekk og bodde mange år i Sortland i Nord-Norge. Begge disse stedene er tett knyttet opp til hans forfatterskap, og går igjen i så å si alle hans verker. Faren (som gikk bort i 2010) var dansk og Saabye Christensen har både norsk og dansk statsborgerskap.[2]

Saabye Christensen studerte litteraturvitenskap, norsk, kunsthistorie og idehistorie.

Forfatter[rediger | rediger kilde]

Saabye Christensen ved LiteratureXchange Festival i Aarhus, Danmark i 2022
Foto: Hreinn Gudlaugsson

Han debuterte i 1976 med diktsamlingen Historien om Gly og mottok for denne Tarjei Vesaas debutantpris. Hans første bok var imidlertid Grønt lys, en stensilsamling med dikt han utgav på gaten.

Saabye Christensen har skrevet en rekke dikt og skuespill, samt flere filmmanuskript, men har utmerket seg først og fremst som novellist og romanforfatter. Hans første roman kom året etter debuten, og het Amatøren. Gjennombruddet kom imidlertid ikke før i 1984 med Beatles som gav ham Cappelenprisen og berømmelse utover Norges grenser. Boken ble filmatisert i 2014. Noen år senere kom også boken Herman.

I 2001 (25-årsjubileet for hans meget produktive forfatterskap) kom Halvbroren. Boken ga ham blant annet Brageprisen og Nordisk råds litteraturpris. Halvbroren er solgt i over 200 000 eksemplarer og er solgt til 22 land.

Som forlagskonsulent og i en årrekke redaktør for Cappelens debutantantologi Signaler, har Saabye Christensen vært en viktig og kyndig hjelper for nye litterære talenter.

Lars Saabye Christensen er medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur.

I 2006 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden[6] og i 2008 ble han utnevnt til ridder av den franske Ordenen for kunst og litteratur.[7]

Norsk utflukt[rediger | rediger kilde]

Siden 1993 har Saabye Christensen figurert som oppleser i bandet Norsk Utflukt, hvor han leser sine egne dikt. Bandet har gitt ut fem album: «Med lyset på» (1993), «Diger og gul» (1997), «Det blå arret» (2002), «Tida som går» (2004) og «Heder & Verdighet» (2021).

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Hørespill[rediger | rediger kilde]

  • Columbus' ankomst (produsert 1982, reprise 1983)[17]
  • Kvitt eller dobbelt (produsert 1984, reprise 1984, 1985 og 1986)[17]
  • Jokeren (fem deler) (produsert 1987, reprise 1987, 1993 og 1995)[17]
  • Til pengene tar slutt, Al (produsert 1988, reprise 1988)[17]
  • Lyset på yttersida (2001)

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Album[rediger | rediger kilde]

Singler[rediger | rediger kilde]

Norsk Utflukt[rediger | rediger kilde]

Album[rediger | rediger kilde]

Singler[rediger | rediger kilde]

  • Diger og gul (1997)
  • Spettet står i jorda (1997)

Buicken[rediger | rediger kilde]

Album[rediger | rediger kilde]

Singler[rediger | rediger kilde]

  • Vi priser veiene (2018)

Deltar på[rediger | rediger kilde]

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Litteratur om Saabye Christensen[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ NRK (16. august 2019). «Lars Saabye Christensen». NRK. Besøkt 18. oktober 2022. «Han er dansk statsborger, men har vokst opp og bor i Norge.» 
  2. ↑ 2,0 2,1 Sivertsen, Steinar (28. januar 2011). «Mellom egen fødsel og farens død». www.aftenbladet.no. Stavanger Aftenblad. Besøkt 18. oktober 2022. «Allsidige Lars Saabye Christensen — som har både norsk og dansk statsborgerskap - debuterte i 1976 [...]» 
  3. ↑ Drangsholt, Janne Stigen (27. desember 2022). «Lars Saabye Christensen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 11. januar 2023. «Christensen har dansk og norsk statsborgerskap, og vokste opp i Oslo. Han har studert filologi, nordisk litteraturvitenskap og idéhistorie. Christensen har bidratt sterkt til utviklingen av det litterære miljøet i Norge,» 
  4. ↑ Mannen som ikke vil være moderne. Aftenposten, 22. august 2015, s. 8. «Forfatteren som har bodd i Norge i 62 år og har beholdt sitt danske statsborgerskap - fått ved fødselen - har stått på sitt, sier han.»
  5. ↑ «Lars Saabye Christensen». Store norske leksikon (på norsk). 23. april 2017. Besøkt 17. oktober 2017. 
  6. ↑ Kongehuset: Oversikt over tildelinger av ordener og medaljer
  7. ↑ Catherine Gonsholt Ighanian «Norske forfattere hyllet i utlandet», VG Nett, 26. april 2008.
  8. ↑ Norheim, Marta (22. august 2019). «Bokmelding: «Ei sterk avslutning»». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 11. september 2020. 
  9. ↑ Vik, Siss (22. august 2019). «Lars Saabye Christensen ser lyst på litteratur». NRK. Besøkt 11. september 2020. 
  10. ↑ Hoem, Knut (10. september 2020). ««Gåtefulle historier trer fram i lyset»». NRK. Besøkt 11. september 2020. 
  11. ↑ «Full av energi! Bokanmeldelse: Lars Saabye Christensen: «En tilfeldig nordmann»». www.vg.no. Besøkt 17. februar 2021. 
  12. ↑ Helgesen, Jan Øyvind (17. februar 2021). «Saabye Christensen inviterer til fest!». Nettavisen (på norsk). Besøkt 17. februar 2021. 
  13. ↑ Bentzrud, Inger (17. februar 2021). «Morsommere enn noen gang». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 17. februar 2021. 
  14. ↑ Helgesen, Jan Øyvind (28. februar 2024). «Lars Saabye Christensen: Herr Knapps uforrettede saker». Nettavisen (på norsk). Besøkt 1. desember 2024. «Ingen annen norsk forfatter kan klemme inn like mye sjarm, sorg, glede og livsvisdom på 143 små sider som Lars Saabye Christensen. Boken "Herr Knapps uforrettede saker" er en sånn bok.» 
  15. ↑ «Lars Saabye Christensens nye bok: Sender tankene til Orwells 1984». Morgenbladet (på norsk). 25. oktober 2024. Besøkt 1. desember 2024. «Når Lars Saabye Christensen gir slipp på nostalgien, mister han samtidig varmen som er forfatterskapets største kvalitet, skriver Ida Vågsether.» 
  16. ↑ «Tannlaus Saabye Christensen». www.aftenbladet.no. 30. september 2024. Besøkt 1. desember 2024. «Ufarleg og barnevennleg satire i krampaktig forsøk på å vera aktuell.» 
  17. ↑ 17,0 17,1 17,2 17,3 Hartenstein, Tilman: Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926–2001, Oslo 2001, s. 211
  18. ↑ Turid Larsen: «Lars ble fransk ridder», Dagsavisen, 26. april 2008, s. 80.
  19. ↑ «Lars Saabye Christensen vant Amanda-æresprisen». vg.no. 18. august 2018. Besøkt 25. august 2018. 
  20. ↑ «Spellemann-glipp – nominert artist falt ut av listen». vg.no. 8. februar 2019. Besøkt 11. februar 2019. 
  21. ↑ «Folkekjære forfattere får Anders Jahres Kulturpris». nrk.no. 25. juni 2019. Besøkt 26. juni 2019. 
  22. ↑ «Dette er årets nominerte». dagbladet.no. 11. februar 2022. Besøkt 5. mars 2022. 
  23. ↑ Norli, Camilla (21. november 2024). «Brageprisen 2024: Sjekk årets vinnere og årets beste bøker.». VG (på norsk). Besøkt 22. november 2024. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Lars Saabye Christensen – sitater

Forrige mottaker:
Ingvar Moe 		Vinner av Tarjei Vesaas' debutantpris
 Neste mottaker:
Bjarne Rønning
Forrige mottaker:
Richard Herrmann,
Otto Øgrim,
Helmut Ormestad
og Kåre Lunde 		Vinner av Cappelenprisen
delt med Ove Røsbak,
Rune Belsvik og
Karin Sveen
 Neste mottaker:
Kolbein Falkeid
og Arvid Hanssen
Forrige mottaker:
Edith Ranum 		Vinner av Rivertonprisen
 Neste mottaker:
Alf R. Jacobsen
Forrige mottaker:
Odd Kvaal Pedersen 		Vinner av Kritikerprisen
 Neste mottaker:
Roy Jacobsen
Forrige mottaker:
Gunnar Staalesen 		Vinner av Bokhandlerprisen
 Neste mottaker:
Roy Jacobsen
Forrige mottaker:
Arnold Eidslott
og Øystein Lønn 		Norsk vinner av Doblougprisen
delt med Kolbein Falkeid
 Neste mottaker:
Inger Elisabeth Hansen
og Tor Åge Bringsværd
Forrige mottaker:
Bergljot Hobæk Haff 		Vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris
 Neste mottaker:
Ketil Bjørnstad
Forrige mottaker:
Jo Nesbø 		Vinner av Bokhandlerprisen
 Neste mottaker:
Åsne Seierstad
Forrige mottaker:
Ingen – Christensen var først 		Vinner av Den norske leserprisen
 Neste mottaker:
Linn Ullmann
Forrige mottaker:
Jan Kjærstad 		Vinner av Nordisk råds litteraturpris
 Neste mottaker:
Eva Ström
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Lars_Saabye_Christensen&oldid=392348»