Dagfinn Høybråten: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Wikisida (diskusjon | bidrag)
Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Administratorer
1 553 redigeringer
VisuellWikitekst
mIngen redigeringsforklaring
 
m Én sideversjon ble importert
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks politiker
{{Infoboks politiker
| verv6 = [[Stortingsrepresentant]]
| verv = [[Stortingsrepresentant]]
| periode6 = 17. oktober 2005–4. mars 2013
| periode = 17. oktober 2005–4. mars 2013
| valgkrets6 = [[Rogaland]]
| valgkrets = [[Rogaland]]
| verv2 = [[Liste over Norges arbeidsministre|Norges arbeids- og sosialminister]]
| verv2 = [[Kristelig Folkeparti]]s leder
|regjering2 = [[Kjell Magne Bondeviks andre regjering|Bondevik II]]
| periode2 = 23. januar 2004–30. april 2011
| periode2 = 18. juni 2004–17. oktober 2005
| forgjenger2 = [[Valgerd Svarstad Haugland]]
| forgjenger2 = [[Ingjerd Schou]]
| etterfølger2 = [[Knut Arild Hareide]]
| etterfølger2 = [[Bjarne Håkon Hanssen]]
| verv3 = [[Liste over Norges arbeidsministre|Norges arbeids- og sosialminister]]
| verv7 = [[Kristelig Folkeparti]]s leder
| periode7 = 23. januar 2004–30. april 2011
| forgjenger7 = [[Valgerd Svarstad Haugland]]
| etterfølger7 = [[Knut Arild Hareide]]
| verv3 = [[Liste over Norges helseministre|Norges helseminister]]
|regjering3 = [[Kjell Magne Bondeviks andre regjering|Bondevik II]]
|regjering3 = [[Kjell Magne Bondeviks andre regjering|Bondevik II]]
| periode3 = 19. oktober 2001–18. juni 2004
| periode3 = 18. juni 2004–17. oktober 2005
| forgjenger3 = [[Tore Tønne]]
| forgjenger3 = [[Ingjerd Schou]]
| etterfølger3 = [[Ansgar Gabrielsen]]
| etterfølger3 = [[Bjarne Håkon Hanssen]]
| periode4 = 17. oktober 1997–17. mars 2000
| verv4 = [[Liste over Norges helseministre|Norges helseminister]]
|regjering4 = [[Kjell Magne Bondeviks første regjering|Bondevik I]]
|regjering4 = [[Kjell Magne Bondeviks andre regjering|Bondevik II]]
| forgjenger4 = [[Gudmund Hernes]]
| periode4 = 19. oktober 2001–18. juni 2004
| etterfølger4 = [[Tore Tønne]]
| forgjenger4 = [[Tore Tønne]]
| verv8 = [[Kristelig Folkepartis Ungdom#Ledere|Leder i Kristelig Folkepartis Ungdom]]
| etterfølger4 = [[Ansgar Gabrielsen]]
| periode8= 1979-1982
| periode5 = 17. oktober 1997–17. mars 2000
| forgjenger8 = [[Idar Magne Holme]]
|regjering5 = [[Kjell Magne Bondeviks første regjering|Bondevik I]]
| etterfølger8 = [[Reidar Andestad]]
| forgjenger5 = [[Gudmund Hernes]]
| etterfølger5 = [[Tore Tønne]]
}}
}}
[[Fil:Dagfinn Høybråten 2009.jpg|mini|Dagfinn Høybråten taler i Stortinget i 2009. {{Byline|Lars Røed Hansen}}]]
'''Dagfinn Høybråten''' (født 1957) er en [[norsk politikk|norsk politiker]] ([[Kristelig Folkeparti|KrF]]) og embets- og organisasjonsmann.
 
Han var [[Liste over Norges helseministre|helseminister]] og senere [[Arbeids- og sosialdepartementet|arbeids- og sosialminister]] i [[Kjell Magne Bondevik]]s regjeringer fra 1997 til 2000 og fra 2001 til 2005. Høybråten huskes særlig for skjerpingen av [[tobakksskadeloven]], som forbød røyking på alle serveringssteder. Han var også pådriver for [[NAV]]-reformen.
 
Han var leder i Kristelig Folkeparti fra 2004 til 2011. Han var også KrFs [[parlamentarisk leder|parlamentariske leder]] fra 2005, da han ble [[stortingsrepresentant]].


'''Dagfinn Høybråten''' (født 1957) er en [[norsk politikk|norsk politiker]] ([[Kristelig Folkeparti|KrF]]). Han var leder i Kristelig Folkeparti 2004–2011. Han var også [[parlamentarisk leder]] fra 2005, da han ble innvalgt på [[Stortinget]] fra [[Rogaland]]. Han var visepresident i Stortinget fra 2011 til 2013. Høybråten hadde permisjon fra mars 2013 og ut stortingsperioden for å tiltre som generalsekretær i [[Nordisk ministerråd]].<ref name="generalsekretær">{{Kilde www|url=http://www.vl.no/samfunn/dagfinn-hoybraten-slutter-for-tiden/|tittel=Dagfinn Høybråten slutter før tiden|forfatter=Kiserud, Sigbjørn|dato=13. desember 2012|verk=Vårt Land|besøksdato=23. mars 2013|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20130216041509/http://www.vl.no/samfunn/dagfinn-hoybraten-slutter-for-tiden/|arkivdato=2013-02-16}}</ref> Han har vært styremedlem i det internasjonale vaksinefondet [[GAVI Alliance]] siden 2006 og styreleder i perioden fra 2010 til 2015.<ref>{{Kilde www|url=http://www.gavialliance.org/about/governance/gavi-board/members/#|tittel=Board members|besøksdato=23. mars 2013|utgiver=GAVI Alliance|arkiv-dato=2013-03-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130308073444/http://www.gavialliance.org/about/governance/gavi-board/members/|url-status=død}}</ref>
Høybråten var generalsekretær i [[Nordisk ministerråd]] fra 2013 til 2019 og generalsekretær i [[Kirkens Nødhjelp]] fra 2019 til 2025.


Han var formann i [[Kristelig Folkepartis Ungdom]] 1979–1982. Høybråten har vært med i den politiske ledelsen i flere regjeringer som Kristelig Folkeparti har deltatt i siden 1980-årene, både som politisk rådgiver for kirke- og undervisningsminister [[Kjell Magne Bondevik]] 1983–1986, senere som [[Statssekretær (Norge)|statssekretær]] i [[Finansdepartementet]] 1989–1990, [[Liste over Norges helseministre|helseminister]] 1997–2000 og 2001–2004 samt [[Arbeids- og sosialdepartementet|arbeids- og sosialminister]] 2004–2005. Høybråten er særlig kjent for skjerpingen av [[tobakksskadeloven]] han fikk gjennomført til tross for stor motstand fra mange hold.
== Bakgrunn, utdannelse og tidlig karrière ==
Dagfinn Høybråten ble født i Oslo som sønn av [[veterinær]] [[Per Høybråten]] og laborant Åse Margrethe, født Hallen.<ref name="Stortinget">{{Stortinget|DH}}</ref> Dagfinns morfar Ernst Hallen var prest og generalsekretær i [[Den norske santalmisjon]] i 20 år.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Solemdal, Arnold|år=1995|tittel=Bygdebok for Nesjestranda|utgivelsessted=Molde|side=293|isbn=82-90393-71-7}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Gausdal, Johannes|artikkel=Hallen, Ernst|redaktør=Birkeli, Fridtjov|år=1967|tittel=Norsk misjonsleksikon|bind=II|side=160–161|utgivelsessted=Stavanger|forlag=Nomi forlag}}</ref>


Fram til februar 2025 var han generalsekretær i [[Kirkens Nødhjelp]].
Han vokste for det meste opp i Oslo, men bodde tre år i [[Sandnes]] mens faren var kontrollveterinær der. Faren var også KrF-politiker, blant annet som [[Statssekretær (Norge)|statssekretær]] i [[Per Bortens regjering|Borten]]- og [[Lars Korvalds regjering|Korvald-regjeringene]].


Høybråten er utdannet [[statsviter]] og har yrkesbakgrunn fra [[Kommunenes Sentralforbund]] og som direktør i [[Trygdeetaten]].
Han gikk [[Kristelig Gymnasium]] i Oslo og studerte så [[statsvitenskap]] og [[offentlig rett]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Han studerte også ett år ved [[Luther College]] i [[Iowa]].<ref name="Stortinget" />


== Bakgrunn, utdannelse og tidlig karrière ==
14 år gammel meldte han seg inn i [[Kristelig Folkepartis Ungdom]]. Han var formann i KrFU fra 1979 til 1982 og personlig sekretær for KrFs parlamentariske leder [[Lars Korvald]] fra 1978 til 1981. Da Kristelig Folkeparti og [[Senterpartiet]] gikk inn i [[Kåre Willochs regjering|Willoch-regjeringen]] i 1983, ble Høybråten politisk rådgiver for kirke- og undervisningsminister [[Kjell Magne Bondevik]]. Han gikk av sammen med resten av regjeringen i 1986.<ref name="Stortinget" />
Dagfinn Høybråten ble født i Oslo som sønn av kirkeverge og [[veterinær]] [[Per Høybråten]] (1932–1990) og laborant Åse Margrethe Hallen (1929–). Han er oppvokst i Oslo, men bodde tre år i [[Sandnes]] mens faren var kontrollveterinær der. Faren var politisk aktiv i Kristelig Folkeparti, blant annet som statssekretær og vararepresentant til Stortinget fra Oslo 1973–1977.


Dagfinn Høybråten tok [[examen artium]] ved [[Kristelig Gymnasium]] i Oslo i 1976 og er [[cand.polit.]] med [[statsvitenskap]] og [[offentlig rett]] fra [[Universitetet i Oslo]] fra 1984. Han har også ett års samfunnsvitenskapelige studier fra [[Luther College]] i [[Iowa]].
== Karriere i organisasjoner og embetsverk ==
Høybråten ble ansatt i [[KS – kommunesektorens organisasjon|Kommunenes Sentralforbund]] (KS) i 1986. Han var statssekretær for KrF under finansminister [[Arne Skauge]] i [[Jan P. Syses regjering|Syse-regjeringen]] fra 1989 til 1990, og ble deretter direktør for kommunalpolitikk i KS.<ref name="Stortinget" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Høybråten KS-direktør|avis=Vårt Land|utgivelsessted=Oslo|dato=20. november 1990|side=6}}</ref> Han var oppnevnt av regjeringen som medlem av hovedstyret i [[Norges Bank]] fra 1991 til 1997.<ref name="Stortinget" />


Han var 1. nestformann i Kristelig Folkepartis Ungdom 1978–1979 og formann 1979–1982. Han satt i Kristelig Folkepartis sentralstyre sammenhengende 1979–1997. Erfaring fra Stortinget fikk han som personlig sekretær for parlamentarisk leder [[Lars Korvald]] 1978–1981. Da Kristelig Folkeparti og [[Senterpartiet]] gikk inn i [[Kåre Willochs regjering]] i 1983, ble Høybråten politisk rådgiver for statsråd Kjell Magne Bondevik i [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] frem til 1986. I [[Jan P. Syses regjering]] 1989–1990 var han statssekretær i Finansdepartementet.
Høybråten var foreslått som KrFs førstekandidat i Akershus ved [[stortingsvalget 1993|stortingsvalget i 1993]], men måtte vike for [[Valgerd Svarstad Haugland]] etter stemmelikhet og loddtrekning på KrFs nominasjonsmøte.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Lodd-flaks|avis=VG|utgivelsessted=Oslo|dato=6. desember 1992|side=3}}</ref> Høybråten gikk i stedet til en sivil stilling som [[rådmann]] i [[Oppegård]] kommune fra 1994 til 1996.<ref name="Stortinget" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kommunemann ut i felten|avis=Østlandets Blad|utgivelsessted=Ski|dato=2. september 1993|side=6}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Rådmann i Oppegård|avis=Vårt Land|utgivelsessted=Oslo|dato=9. september 1993|side=25}}</ref>


Da Willochs regjering gikk av begynte han som spesialkonsulent i Kommunenes Sentralforbund (KS). Etter fire år i organisasjonen ble han dens direktør 1990–1993. Han var medlem av [[Norges Bank]]s hovedstyre 1991–1997 og satt i styret i [[Det Norske Misjonsforbund]] 1993–1995. I 1990-årene var han også engasjert i [[OASE-bevegelsen|Oasebevegelsen]].
Den 1. januar 1997 tiltrådte han som trygdedirektør og sjef for [[Rikstrygdeverket]].<ref name="Stortinget" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Blir ny sjef for velferden|avis=Vårt Land|utgivelsessted=Oslo|dato=14. september 1996|side=3}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Høybråten fikk jobben|avis=Østlandets Blad|utgivelsessted=Ski|dato=14. september 1996|side=4}}</ref> Høybråten hadde permisjon fra stillingen mens han var helseminister, men fratrådte formelt stillingen som trygdedirektør da han ble arbeids- og sosialminister med politisk ansvar for samme etat i 2004.<ref name="Stortinget" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/i/oRLP0B/mener-hoeybraaten-trenger-nye-utfordringer|tittel=Mener Høybråten trenger nye utfordringer|dato=18. juni 2004|avis=VG|besøksdato=2. mars 2026}}</ref>


== Statsråd, stortingsrepresentant og senere arbeid ==
== Statsråd, stortingsrepresentant og senere arbeid ==
Ved siden av en karrière i embetsverket var han medlem av [[Akershus]] fylkesting 1984–1991, medlem av KrFs skatte- og trygdeutvalg 1986–1989, leder av KrFs programkomité 1986–1991 samt leder av KrFs økonomi- og næringsutvalg 1992–1993. Han tiltrådte stillingen som [[rådmann]] i [[Oppegård kommune]] i 1994, der han jobbet frem til han i 1997 ble utnevnt til trygdedirektør og sjef for [[Rikstrygdeverket]]. Høybråten satt som trygdedirektør i perioden 1.1.1997–18.6.2004, men hadde permisjon fra stillingen mens han var helseminister fra oktober 1997 til mars 2000 og fra oktober 2001 til juni 2004.
[[Fil:Dagfinn Høybråten 2009.jpg|mini|Dagfinn Høybråten taler i Stortinget i 2009. {{Byline|Lars Røed Hansen}}]]


Etter [[stortingsvalget 1997]] ble Høybråten statsråd for helsesaker i Sosial- og helsedepartementet i [[Kjell Magne Bondeviks første regjering]] fra 17. oktober 1997 til regjeringen gikk av den 17. mars 2000. Etter [[stortingsvalget i 2001]] ble [[Kjell Magne Bondeviks andre regjering]] utnevnt, hvor Høybråten ble statsråd i [[Helsedepartementet]] fra 19. oktober 2001 til 18. juni 2004 da han ble statsråd i [[Arbeids- og sosialdepartementet]] frem til regjeringens avgang den 17. oktober 2005. Som Helseminister frontet Dagfinn Høybråten et totalforbud mot røyking på alle serverings- og utesteder. Dette ble innført med endringer i [[lov om vern mot tobakksskader]] (røykeloven) fra 2004 etter stormende protester fra mange hold. Mange av protestene dempet seg etter en stund, og loven har i ettertid blitt framhevet<ref>{{Kilde www|url=https://www.an.no/1-33-4078468|tittel=Gutten i røyken|besøksdato=2022-02-26|dato=2009-01-24|språk=no|verk=Avisa Nordland}}</ref> som et godt eksempel på politisk mot og gjennomføringskraft.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/2rJGr|tittel=Røykelovens far: - Folk takker meg|besøksdato=2022-02-26|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> Selv mottok han Røykfriprisen i 2002 for sitt arbeid. I 2006 mottok han også [[LHL]]s ærespris for arbeidet med røykeloven. Høybråten var også sentral i sammenslåingen av arbeidsmarked, trygd og sosialtjenester, også kjent som [[NAV]]-reformen.
Etter [[stortingsvalget 1997]] ble Høybråten statsråd for helsesaker i Sosial- og helsedepartementet i [[Kjell Magne Bondeviks første regjering]] fra 17. oktober 1997 til regjeringen gikk av den 17. mars 2000. Etter [[stortingsvalget i 2001]] ble [[Kjell Magne Bondeviks andre regjering]] utnevnt, hvor Høybråten ble statsråd i [[Helsedepartementet]] fra 19. oktober 2001 til 18. juni 2004 da han ble statsråd i [[Arbeids- og sosialdepartementet]] frem til regjeringens avgang den 17. oktober 2005. Som Helseminister frontet Dagfinn Høybråten et totalforbud mot røyking på alle serverings- og utesteder. Dette ble innført med endringer i [[lov om vern mot tobakksskader]] (røykeloven) fra 2004 etter stormende protester fra mange hold. Mange av protestene dempet seg etter en stund, og loven har i ettertid blitt framhevet<ref>{{Kilde www|url=https://www.an.no/1-33-4078468|tittel=Gutten i røyken|besøksdato=2022-02-26|dato=2009-01-24|språk=no|verk=Avisa Nordland}}</ref> som et godt eksempel på politisk mot og gjennomføringskraft.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/2rJGr|tittel=Røykelovens far: - Folk takker meg|besøksdato=2022-02-26|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> Selv mottok han Røykfriprisen i 2002 for sitt arbeid. I 2006 mottok han også [[LHL]]s ærespris for arbeidet med røykeloven. Høybråten var også sentral i sammenslåingen av arbeidsmarked, trygd og sosialtjenester, også kjent som [[NAV]]-reformen.
Linje 54: Linje 55:
Den 2. oktober 2010 fortalte Høybråten til NRK at han ville gå av som partileder på landsmøtet i april 2011, og at han heller ikke ville ta gjenvalg som stortingsrepresentant i 2013.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7318698|tittel=Dagfinn Høybråten trekker seg|utgiver=NRK|forfatter=Helljesen, Vilde; Solheim, Ingunn|dato=2. oktober 2010|besøksdato=23. mars 2013}}</ref> På landsmøtet i 2011 ble [[Knut Arild Hareide]] valgt som ny partileder. [[Hans Olav Syversen]] tok over som parlamentarisk leder etter Høybråten ved utgangen av stortingssesjonen 2010/2011. Høybråten tok samtidig over som 5. visepresident i Stortinget etter [[Line Henriette Hjemdal]].
Den 2. oktober 2010 fortalte Høybråten til NRK at han ville gå av som partileder på landsmøtet i april 2011, og at han heller ikke ville ta gjenvalg som stortingsrepresentant i 2013.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7318698|tittel=Dagfinn Høybråten trekker seg|utgiver=NRK|forfatter=Helljesen, Vilde; Solheim, Ingunn|dato=2. oktober 2010|besøksdato=23. mars 2013}}</ref> På landsmøtet i 2011 ble [[Knut Arild Hareide]] valgt som ny partileder. [[Hans Olav Syversen]] tok over som parlamentarisk leder etter Høybråten ved utgangen av stortingssesjonen 2010/2011. Høybråten tok samtidig over som 5. visepresident i Stortinget etter [[Line Henriette Hjemdal]].


I desember 2012 ble det kjent at Høybråten ville få permisjon fra Stortinget fra mars 2013 og ut stortingsperioden for å tiltre som generalsekretær i Nordisk ministerråd.<ref name="generalsekretær" /> [[Kjell Arvid Svendsen]] rykket opp om fast representant for resten av stortingsperioden. I mars 2019 overtok [[Paula Lehtomäki]] stillingen som generalsekretær.<ref>{{Kilde www|url=https://www.norden.org/no/news/lehtomaki-far-nordisk-toppstilling|tittel=Lehtomäki får nordisk toppstilling|besøksdato=2019-05-12|forfattere=|dato=|språk=nb|verk=www.norden.org|forlag=|sitat=}}</ref>
I desember 2012 ble det kjent at Høybråten ville få permisjon fra Stortinget fra mars 2013 og ut stortingsperioden for å tiltre som generalsekretær i Nordisk ministerråd.<ref name="generalsekretær">{{Kilde www|url=http://www.vl.no/samfunn/dagfinn-hoybraten-slutter-for-tiden/|tittel=Dagfinn Høybråten slutter før tiden|forfatter=Kiserud, Sigbjørn|dato=13. desember 2012|verk=Vårt Land|besøksdato=23. mars 2013|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20130216041509/http://www.vl.no/samfunn/dagfinn-hoybraten-slutter-for-tiden/|arkivdato=2013-02-16}}</ref> [[Kjell Arvid Svendsen]] rykket opp om fast representant for resten av stortingsperioden. I mars 2019 overtok [[Paula Lehtomäki]] stillingen som generalsekretær.<ref>{{Kilde www|url=https://www.norden.org/no/news/lehtomaki-far-nordisk-toppstilling|tittel=Lehtomäki får nordisk toppstilling|besøksdato=2019-05-12|forfattere=|dato=|språk=nb|verk=www.norden.org|forlag=|sitat=}}</ref>


I 2016 ble Høybråten valg inn som styremedlem i  «Board of International Advisors» i det Shanghai baserte Fudan Development Institute.<ref>{{Kilde www|url=http://fddi.fudan.edu.cn/en/index.php?c=article&a=show&aid=188|tittel=FDDI-Fudan Development Institute - Appointment Ceremony of FDDI International Advisor & Visiting Professor was held|besøksdato=2016-10-04|verk=fddi.fudan.edu.cn|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20161005161939/http://fddi.fudan.edu.cn/en/index.php?c=article&a=show&aid=188|arkivdato=2016-10-05}}</ref> Han var 2018–2023 leder av [[Sannhets- og forsoningskommisjonen (Norge)|Sannhets- og forsoningskommisjonen]], som gransket fornorskingspolitikk og urett gjort mot samer, kvener og norskfinner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.norden.org/no/news/dagfinn-hoybraten-leder-norsk-sannhetskommisjon-om-samer-og-kvener|tittel=Dagfinn Høybråten leder norsk sannhetskommisjon om samer og kvener|besøksdato=2019-05-12|språk=nb|verk=Nordisk samarbeid}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://uit.no/kommisjonen|tittel=Kommisjonen {{!}} UiT|besøksdato=2019-05-12|språk=nb|verk=uit.no|arkiv-dato=2019-05-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190512185135/https://uit.no/kommisjonen|url-status=yes}}</ref>
I 2016 ble Høybråten valg inn som styremedlem i  «Board of International Advisors» i det Shanghai baserte Fudan Development Institute.<ref>{{Kilde www|url=http://fddi.fudan.edu.cn/en/index.php?c=article&a=show&aid=188|tittel=FDDI-Fudan Development Institute - Appointment Ceremony of FDDI International Advisor & Visiting Professor was held|besøksdato=2016-10-04|verk=fddi.fudan.edu.cn|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20161005161939/http://fddi.fudan.edu.cn/en/index.php?c=article&a=show&aid=188|arkivdato=2016-10-05}}</ref> Han var 2018–2023 leder av [[Sannhets- og forsoningskommisjonen (Norge)|Sannhets- og forsoningskommisjonen]], som gransket fornorskingspolitikk og urett gjort mot samer, kvener og norskfinner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.norden.org/no/news/dagfinn-hoybraten-leder-norsk-sannhetskommisjon-om-samer-og-kvener|tittel=Dagfinn Høybråten leder norsk sannhetskommisjon om samer og kvener|besøksdato=2019-05-12|språk=nb|verk=Nordisk samarbeid}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://uit.no/kommisjonen|tittel=Kommisjonen {{!}} UiT|besøksdato=2019-05-12|språk=nb|verk=uit.no|arkiv-dato=2019-05-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190512185135/https://uit.no/kommisjonen|url-status=yes}}</ref>
Linje 61: Linje 62:


== Vaksinealliansen Gavi ==
== Vaksinealliansen Gavi ==
Høybråten ble valgt som uavhengig styremedlem i den globale vaksinealliansen GAVI i 2006. I 2011 ble han valgt til styreleder i vaksinealliansen. Han etterfulgte Mary Robinson, Gracca Machel og Nelson Mandela i dette vervet og er den lengst sittende styreleder i organisasjonen. Gavi ble etablert i 2000 som et samarbeid mellom offentlig og privat sektor med et felles mål om å redde barns liv og bedre folks helse gjennom å øke tilgangen til vaksinering i verdens fattigste land.
Høybråten ble valgt som uavhengig styremedlem i den globale vaksinealliansen GAVI i 2006. I 2011 ble han valgt til styreleder i vaksinealliansen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.gavialliance.org/about/governance/gavi-board/members/#|tittel=Board members|besøksdato=23. mars 2013|utgiver=GAVI Alliance|arkiv-dato=2013-03-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130308073444/http://www.gavialliance.org/about/governance/gavi-board/members/|url-status=død}}</ref> Han etterfulgte Mary Robinson, Gracca Machel og Nelson Mandela i dette vervet og er den lengst sittende styreleder i organisasjonen. Gavi ble etablert i 2000 som et samarbeid mellom offentlig og privat sektor med et felles mål om å redde barns liv og bedre folks helse gjennom å øke tilgangen til vaksinering i verdens fattigste land.


I 2015 viste ny statistikk at Gavi har bidratt til å vaksinere en halv milliard barn og å redde sju millioner liv siden organisasjonen ble etablert. I løpet av Høybråtens tid som styreleder hadde vaksinealliansen Gavi to store ressursmobiliseringskampanjer for å finansiere det globale vaksinearbeidet. Både i London 2011 og i Berlin 2015 overoppfylte giverne målsettingene, og vaksinealliansen Gavi fikk inn henholdsvis 4,3 og 7,539 milliarder USD.
I 2015 viste ny statistikk at Gavi har bidratt til å vaksinere en halv milliard barn og å redde sju millioner liv siden organisasjonen ble etablert. I løpet av Høybråtens tid som styreleder hadde vaksinealliansen Gavi to store ressursmobiliseringskampanjer for å finansiere det globale vaksinearbeidet. Både i London 2011 og i Berlin 2015 overoppfylte giverne målsettingene, og vaksinealliansen Gavi fikk inn henholdsvis 4,3 og 7,539 milliarder USD.
Linje 68: Linje 69:


== Utmerkelser ==
== Utmerkelser ==
I 1999 ble Høybråten utnevnt til ærespresident av Yiyang Central Hospital i [[Hunan]]-provinsen i [[Folkerepublikken Kina|Kina]]. Sykehuset ble grunnlagt i 1906 av Høybråtens oldefar, [[Jørgen Edvin Nilssen]]. I 2004 ble det åpnet for at statsråder etter fire års tjenestetid ble tildelt [[St. Olavs Orden]], som Høybråten da ble kommandør av. I 2005 ble han utnevnt til [[æresdoktor]] i [[rettsvitenskap]] ved Luther College i Iowa.
I 1999 ble Høybråten utnevnt til ærespresident av Yiyang Central Hospital i [[Hunan]]-provinsen i [[Folkerepublikken Kina|Kina]]. Sykehuset ble grunnlagt i 1906 av Høybråtens oldefar, Jørgen Edvin Nilssen, som var misjonslege og senere generalsekretær i [[Det Norske Misjonsselskap]].
 
I 2004 ble det åpnet for at statsråder etter fire års tjenestetid ble tildelt [[St. Olavs Orden]], som Høybråten da ble kommandør av.
 
I 2005 ble han utnevnt til [[æresdoktor]] i [[rettsvitenskap]] ved Luther College i Iowa.


I 2024 ble Høybråten tildelt [[Kreftforeningen]]s hederspris.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagensmedisin.no/kreft-kreftforeningen-tobakk/kreftforeningens-hederspris-til-tove-strand-og-dagfinn-hoybraten-for-roykeloven/638225|tittel=Kreftforeningens hederspris til Tove Strand og Dagfinn Høybråten for røykeloven|besøksdato=2024-06-03|dato=2024-05-31|etternavn=NTB|språk=nb-NO|verk=www.dagensmedisin.no}}</ref>
I 2024 ble Høybråten tildelt [[Kreftforeningen]]s hederspris.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagensmedisin.no/kreft-kreftforeningen-tobakk/kreftforeningens-hederspris-til-tove-strand-og-dagfinn-hoybraten-for-roykeloven/638225|tittel=Kreftforeningens hederspris til Tove Strand og Dagfinn Høybråten for røykeloven|besøksdato=2024-06-03|dato=2024-05-31|etternavn=NTB|språk=nb-NO|verk=www.dagensmedisin.no}}</ref>
Linje 95: Linje 100:
{{Stortingsrep 2009–2013}}
{{Stortingsrep 2009–2013}}
{{Stortingsrep 2005–2009}}
{{Stortingsrep 2005–2009}}
{{Portal|Konservatisme}}
{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}


Siste sideversjon per 30. apr. 2026 kl. 05:26

Dagfinn Høybråten
Stortingsrepresentant
17. oktober 2005–4. mars 2013
ValgkretsRogaland
Kristelig Folkepartis leder
23. januar 2004–30. april 2011
ForgjengerValgerd Svarstad Haugland
EtterfølgerKnut Arild Hareide
Norges arbeids- og sosialminister
18. juni 2004–17. oktober 2005
RegjeringBondevik II
ForgjengerIngjerd Schou
EtterfølgerBjarne Håkon Hanssen
Norges helseminister
19. oktober 2001–18. juni 2004
RegjeringBondevik II
ForgjengerTore Tønne
EtterfølgerAnsgar Gabrielsen
17. oktober 1997–17. mars 2000
RegjeringBondevik I
ForgjengerGudmund Hernes
EtterfølgerTore Tønne

Dagfinn Høybråten (født 1957) er en norsk politiker (KrF) og embets- og organisasjonsmann.

Han var helseminister og senere arbeids- og sosialminister i Kjell Magne Bondeviks regjeringer fra 1997 til 2000 og fra 2001 til 2005. Høybråten huskes særlig for skjerpingen av tobakksskadeloven, som forbød røyking på alle serveringssteder. Han var også pådriver for NAV-reformen.

Han var leder i Kristelig Folkeparti fra 2004 til 2011. Han var også KrFs parlamentariske leder fra 2005, da han ble stortingsrepresentant.

Høybråten var generalsekretær i Nordisk ministerråd fra 2013 til 2019 og generalsekretær i Kirkens Nødhjelp fra 2019 til 2025.

Bakgrunn, utdannelse og tidlig karrière

Dagfinn Høybråten ble født i Oslo som sønn av veterinær Per Høybråten og laborant Åse Margrethe, født Hallen.[1] Dagfinns morfar Ernst Hallen var prest og generalsekretær i Den norske santalmisjon i 20 år.[2][3]

Han vokste for det meste opp i Oslo, men bodde tre år i Sandnes mens faren var kontrollveterinær der. Faren var også KrF-politiker, blant annet som statssekretær i Borten- og Korvald-regjeringene.

Han gikk Kristelig Gymnasium i Oslo og studerte så statsvitenskap og offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Han studerte også ett år ved Luther College i Iowa.[1]

14 år gammel meldte han seg inn i Kristelig Folkepartis Ungdom. Han var formann i KrFU fra 1979 til 1982 og personlig sekretær for KrFs parlamentariske leder Lars Korvald fra 1978 til 1981. Da Kristelig Folkeparti og Senterpartiet gikk inn i Willoch-regjeringen i 1983, ble Høybråten politisk rådgiver for kirke- og undervisningsminister Kjell Magne Bondevik. Han gikk av sammen med resten av regjeringen i 1986.[1]

Karriere i organisasjoner og embetsverk

Høybråten ble ansatt i Kommunenes Sentralforbund (KS) i 1986. Han var statssekretær for KrF under finansminister Arne Skauge i Syse-regjeringen fra 1989 til 1990, og ble deretter direktør for kommunalpolitikk i KS.[1][4] Han var oppnevnt av regjeringen som medlem av hovedstyret i Norges Bank fra 1991 til 1997.[1]

Høybråten var foreslått som KrFs førstekandidat i Akershus ved stortingsvalget i 1993, men måtte vike for Valgerd Svarstad Haugland etter stemmelikhet og loddtrekning på KrFs nominasjonsmøte.[5] Høybråten gikk i stedet til en sivil stilling som rådmann i Oppegård kommune fra 1994 til 1996.[1][6][7]

Den 1. januar 1997 tiltrådte han som trygdedirektør og sjef for Rikstrygdeverket.[1][8][9] Høybråten hadde permisjon fra stillingen mens han var helseminister, men fratrådte formelt stillingen som trygdedirektør da han ble arbeids- og sosialminister med politisk ansvar for samme etat i 2004.[1][10]

Statsråd, stortingsrepresentant og senere arbeid

Dagfinn Høybråten taler i Stortinget i 2009.
Foto: Lars Røed Hansen

Etter stortingsvalget 1997 ble Høybråten statsråd for helsesaker i Sosial- og helsedepartementet i Kjell Magne Bondeviks første regjering fra 17. oktober 1997 til regjeringen gikk av den 17. mars 2000. Etter stortingsvalget i 2001 ble Kjell Magne Bondeviks andre regjering utnevnt, hvor Høybråten ble statsråd i Helsedepartementet fra 19. oktober 2001 til 18. juni 2004 da han ble statsråd i Arbeids- og sosialdepartementet frem til regjeringens avgang den 17. oktober 2005. Som Helseminister frontet Dagfinn Høybråten et totalforbud mot røyking på alle serverings- og utesteder. Dette ble innført med endringer i lov om vern mot tobakksskader (røykeloven) fra 2004 etter stormende protester fra mange hold. Mange av protestene dempet seg etter en stund, og loven har i ettertid blitt framhevet[11] som et godt eksempel på politisk mot og gjennomføringskraft.[12] Selv mottok han Røykfriprisen i 2002 for sitt arbeid. I 2006 mottok han også LHLs ærespris for arbeidet med røykeloven. Høybråten var også sentral i sammenslåingen av arbeidsmarked, trygd og sosialtjenester, også kjent som NAV-reformen.

Da Valgerd Svarstad Haugland og resten av partiledelsen trakk seg i 2004 grunnet det dårlige kommunestyre- og fylkestingsvalget året før, ble Høybråten valgt til ny partileder på et ekstraordinært landsmøte. Han ble valgt inn på Stortinget for første gang fra Rogaland i 2005 og ble da også parlamentarisk leder for partiet. Etter et år i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ble han i 2006 medlem av Stortingets utenrikskomité, hvor han ble værende frem til han ble permittert. Han var ellers medlem av Stortingets delegasjon til Nordisk råd fra 2005, medlem av delegasjonen til Europaparlamentet fra 2006, president i Nordisk råd 2007–2008 og medlem av Europautvalget fra 2009.

Den 2. oktober 2010 fortalte Høybråten til NRK at han ville gå av som partileder på landsmøtet i april 2011, og at han heller ikke ville ta gjenvalg som stortingsrepresentant i 2013.[13] På landsmøtet i 2011 ble Knut Arild Hareide valgt som ny partileder. Hans Olav Syversen tok over som parlamentarisk leder etter Høybråten ved utgangen av stortingssesjonen 2010/2011. Høybråten tok samtidig over som 5. visepresident i Stortinget etter Line Henriette Hjemdal.

I desember 2012 ble det kjent at Høybråten ville få permisjon fra Stortinget fra mars 2013 og ut stortingsperioden for å tiltre som generalsekretær i Nordisk ministerråd.[14] Kjell Arvid Svendsen rykket opp om fast representant for resten av stortingsperioden. I mars 2019 overtok Paula Lehtomäki stillingen som generalsekretær.[15]

I 2016 ble Høybråten valg inn som styremedlem i «Board of International Advisors» i det Shanghai baserte Fudan Development Institute.[16] Han var 2018–2023 leder av Sannhets- og forsoningskommisjonen, som gransket fornorskingspolitikk og urett gjort mot samer, kvener og norskfinner.[17][18]

1. april 2019 tiltrådte han som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.[19]

Vaksinealliansen Gavi

Høybråten ble valgt som uavhengig styremedlem i den globale vaksinealliansen GAVI i 2006. I 2011 ble han valgt til styreleder i vaksinealliansen.[20] Han etterfulgte Mary Robinson, Gracca Machel og Nelson Mandela i dette vervet og er den lengst sittende styreleder i organisasjonen. Gavi ble etablert i 2000 som et samarbeid mellom offentlig og privat sektor med et felles mål om å redde barns liv og bedre folks helse gjennom å øke tilgangen til vaksinering i verdens fattigste land.

I 2015 viste ny statistikk at Gavi har bidratt til å vaksinere en halv milliard barn og å redde sju millioner liv siden organisasjonen ble etablert. I løpet av Høybråtens tid som styreleder hadde vaksinealliansen Gavi to store ressursmobiliseringskampanjer for å finansiere det globale vaksinearbeidet. Både i London 2011 og i Berlin 2015 overoppfylte giverne målsettingene, og vaksinealliansen Gavi fikk inn henholdsvis 4,3 og 7,539 milliarder USD.

Dagfinn Høybråten har etter han gikk av som styreleder i desember 2015 tatt på seg oppgaven som spesialutsending for Gavi Alliansen.[21]

Utmerkelser

I 1999 ble Høybråten utnevnt til ærespresident av Yiyang Central Hospital i Hunan-provinsen i Kina. Sykehuset ble grunnlagt i 1906 av Høybråtens oldefar, Jørgen Edvin Nilssen, som var misjonslege og senere generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap.

I 2004 ble det åpnet for at statsråder etter fire års tjenestetid ble tildelt St. Olavs Orden, som Høybråten da ble kommandør av.

I 2005 ble han utnevnt til æresdoktor i rettsvitenskap ved Luther College i Iowa.

I 2024 ble Høybråten tildelt Kreftforeningens hederspris.[22]

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 1,7 [DH Dagfinn Høybråten] hos Stortinget
  2. ↑ Solemdal, Arnold (1995). Bygdebok for Nesjestranda. Molde. s. 293. ISBN 82-90393-71-7. 
  3. ↑ Gausdal, Johannes (1967). «Hallen, Ernst». I Birkeli, Fridtjov. Norsk misjonsleksikon. II. Stavanger: Nomi forlag. s. 160–161. 
  4. ↑ «Høybråten KS-direktør». Vårt Land. Oslo: 6. 20. november 1990. 
  5. ↑ «Lodd-flaks». VG. Oslo: 3. 6. desember 1992. 
  6. ↑ «Kommunemann ut i felten». Østlandets Blad. Ski: 6. 2. september 1993. 
  7. ↑ «Rådmann i Oppegård». Vårt Land. Oslo: 25. 9. september 1993. 
  8. ↑ «Blir ny sjef for velferden». Vårt Land. Oslo: 3. 14. september 1996. 
  9. ↑ «Høybråten fikk jobben». Østlandets Blad. Ski: 4. 14. september 1996. 
  10. ↑ «Mener Høybråten trenger nye utfordringer». VG. 18. juni 2004. Besøkt 2. mars 2026. 
  11. ↑ «Gutten i røyken». Avisa Nordland (på norsk). 24. januar 2009. Besøkt 26. februar 2022. 
  12. ↑ «Røykelovens far: - Folk takker meg». www.vg.no. Besøkt 26. februar 2022. 
  13. ↑ Helljesen, Vilde; Solheim, Ingunn (2. oktober 2010). «Dagfinn Høybråten trekker seg». NRK. Besøkt 23. mars 2013. 
  14. ↑ Kiserud, Sigbjørn (13. desember 2012). «Dagfinn Høybråten slutter før tiden». Vårt Land. Arkivert fra originalen 16. februar 2013. Besøkt 23. mars 2013. 
  15. ↑ «Lehtomäki får nordisk toppstilling». www.norden.org. Besøkt 12. mai 2019. 
  16. ↑ «FDDI-Fudan Development Institute - Appointment Ceremony of FDDI International Advisor & Visiting Professor was held». fddi.fudan.edu.cn. Arkivert fra originalen 5. oktober 2016. Besøkt 4. oktober 2016. 
  17. ↑ «Dagfinn Høybråten leder norsk sannhetskommisjon om samer og kvener». Nordisk samarbeid. Besøkt 12. mai 2019. 
  18. ↑ «Kommisjonen | UiT». uit.no. Arkivert fra originalen 12. mai 2019. Besøkt 12. mai 2019. 
  19. ↑ NTB (19. november 2018). «Dagfinn Høybråten ny generalsekretær i Kirkens Nødhjelp». Nettavisen (på norsk). Besøkt 26. februar 2022. 
  20. ↑ «Board members». GAVI Alliance. Arkivert fra originalen 8. mars 2013. Besøkt 23. mars 2013. 
  21. ↑ «Gavi Board thanks Dagfinn Høybråten for inspirational leadership - Gavi, the Vaccine Alliance». www.gavi.org. Besøkt 4. oktober 2016. 
  22. ↑ NTB (31. mai 2024). «Kreftforeningens hederspris til Tove Strand og Dagfinn Høybråten for røykeloven». www.dagensmedisin.no. Besøkt 3. juni 2024. 

Litteratur

  • Høybråten, Dagfinn (2012). Drivkraft. Oslo: Cappelen Damm. 
  • Høybråten, Dagfinn (2009). Pengene eller livet. Livskvalitet for alle. Oslo: Avenir. 
  • Mydske, Per Kristen; Høybråten, Dagfinn (1989). Organisering av lokalt styre: Mot et paradigmeskifte?. Oslo: Tano. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Dagfinn_Høybråten&oldid=183428»