Bjarne Berulfsen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks biografi}}
{{Infoboks forfatter}}
'''Bjarne Berulfsen''' (født [[27. mars]] [[1906]] i [[Solum]], nå [[Skien]], død [[9. oktober]] [[1970]]) var en norsk [[filolog]] og [[professor]], kanskje mest kjent fra etableringen av [[Visens Venner]] (1946), samt en rekke bokutgivelser oversatt til flere språk.
'''Bjarne Berulfsen''' (1906–1970) var en norsk [[filolog]] og [[professor]], kanskje mest kjent fra etableringen av [[Visens Venner]] (1946), samt en rekke bokutgivelser oversatt til flere språk.


==Liv og virke==
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn===
=== Bakgrunn ===
Han tok [[examen artium]] i 1925 og språklig-historisk embedseksamen ([[cand.philol.]]) i 1932 med hovedfag i norsk på avhandlingen ''En stilig og språklig undersøkelse av brevene fra [[Håkon Erlingsson]], biskop i Bergen 1332–42''. Så ble det et stipendium i 1932 for å studere det islandske sprog på [[Háskóli Íslands]].<ref>Denne detaljen er fra [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007021901060 Norske fiologer og realister], 1933</ref>
Berulfsen ble født den 27. mars 1906 i [[Solum]], nå [[Skien]]. Han tok [[examen artium]] i 1925 og språklig-historisk embedseksamen ([[cand.philol.]]) i 1932 med hovedfag i norsk på avhandlingen ''En stilig og språklig undersøkelse av brevene fra [[Håkon Erlingsson]], biskop i Bergen 1332–42''. Så ble det et stipendium i 1932 for å studere det islandske sprog på [[Háskóli Íslands]].<ref>Denne detaljen er fra [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007021901060 Norske fiologer og realister], 1933</ref>


===Karriere===
=== Karriere ===
Vel tilbake tok han pedagogisk eksamen i 1932 og jobb som lektor og norsklærer ved [[Kristelig Gymnasium]] i Oslo noen år.
Vel tilbake tok han pedagogisk eksamen i 1932 og jobb som lektor og norsklærer ved [[Kristelig Gymnasium]] i Oslo noen år.


Berulfsen var overlærer ved [[Oslo handelsgymnasium]] 1936-1962. Han ble [[dr.philos.]] i 1948 på avhandlingen ''Kulturtradisjon fra en storhetstid'' der han baserer sine funn på brev i ''[[Bergens kopibok]]'' fra 1300-tallet. Han var også gjesteforeleser ved [[University of Wisconsin]] (1958). Han ble tilsatt som universitetslektor ved [[Universitetet i Oslo]] i 1960, senere [[dosent]] og deretter [[professor]] i nordisk [[språkvitenskap]] (1967) ved [[Liste over professorer ved Det humanistiske fakultet (UiO)|Det humanistiske fakultet]] ved [[Universitetet i Oslo]], der han virket frem til sin bortgang.
Berulfsen var overlærer ved [[Oslo handelsgymnasium]] 1936–1962. Han ble [[dr.philos.]] i 1948 på avhandlingen ''Kulturtradisjon fra en storhetstid'' der han baserer sine funn på brev i ''[[Bergens kopibok]]'' fra 1300-tallet. Han var også gjesteforeleser ved [[University of Wisconsin]] (1958). Han ble tilsatt som universitetslektor ved [[Universitetet i Oslo]] i 1960, senere [[dosent]] og deretter [[professor]] i nordisk [[språkvitenskap]] (1967) ved [[Liste over professorer ved Det humanistiske fakultet (UiO)|Det humanistiske fakultet]] ved [[Universitetet i Oslo]], der han virket frem til sin bortgang.


Berulfsen satt i Samordningsnemnda for skoleverket (opptatt 1947) og senere i [[Norsk språknemnd]].<ref>''Visevennen'' fra [[VG]] (31.5.1969)</ref> Han var far til journalisten [[Torkjell Berulfsen]] (1943–) og skrev selv visetekster og akkompagnerte på piano. Berulfsen bidro til å påvise hvordan de norske folkeeventyrene påvirket [[bokmål]] til avviking fra det rådende skriftspråk, det latinsk-tysk-danske.<ref>B. Berulfsen, ''Anti-filologien i eventyrland'', fra [[VG]] (15.1.1953)</ref>
Berulfsen satt i Samordningsnemnda for skoleverket (opptatt 1947) og senere i [[Norsk språknemnd]].<ref>''Visevennen'' fra [[VG]] (31.5.1969)</ref> Han var far til journalisten [[Torkjell Berulfsen]] (1943–2024) og skrev selv visetekster og akkompagnerte på piano. Berulfsen bidro til å påvise hvordan de norske folkeeventyrene påvirket [[bokmål]] til avviking fra det rådende skriftspråk, det latinsk-tysk-danske.<ref>B. Berulfsen, ''Anti-filologien i eventyrland'', fra ''[[VG]]'' (15.1.1953)</ref>


== Bibliografi ==
== Bibliografi ==
{{Bibsys|Berulfsen, Bjarne}}
{{Bibsys|Berulfsen, Bjarne}}
* ''En stilistisk og språklig undersøkelse av brevene fra [[Håkon Erlingsson]], biskop i [[Bjørgvin bispedømme]] 1332-1342'' (1933). Avhandling.
* ''En stilistisk og språklig undersøkelse av brevene fra [[Håkon Erlingsson]], biskop i [[Bjørgvin bispedømme]] 1332–1342'' (1933). Avhandling.
* ''Engelsk-norsk'' ([[Gyldendal (Norge)|Gyldendal]], 1933). Senere utgaver med [[Hjørdis Scavenius]] (1938)
* ''Engelsk-norsk'' ([[Gyldendal (Norge)|Gyldendal]], 1933). Senere utgaver med [[Hjørdis Scavenius]] (1938)
* ''Rettskrivning i vestelomma : bokmål'' (Gyldendal, 1939). Med [[Søren Seland]]
* ''Rettskrivning i vestelomma : bokmål'' (Gyldendal, 1939). Med [[Søren Seland]]
* ''Fremmedord – blå ordbok'' (Gyldendal, 1940). Med [[Didrik Arup Seip]]. Senere utgaver med [[Dag Gundersen]]
* ''Fremmedord – blå ordbok'' (Gyldendal, 1940). Med [[Didrik Arup Seip]]. Senere utgaver med [[Dag Gundersen]]
* ''Norske brev- og formularbøker i det 19. hundreår'' ([[Universitetet i Bergen]], 1948)
* ''Norske brev- og formularbøker i det 19. hundreår'' ([[Universitetet i Bergen]], 1948)
* ''Kulturtradisjon fra en storhetstid'' (Gyldendal, 1948). Avhandling.
* ''Kulturtradisjon fra en storhetstid'' (Gyldendal, 1948). Avhandling.
* ''Som blomsterstøv med vind: tre av [[Visens venner]] synger [[Einar Skjæraasen]]'' (Aschehoug, 1950). Med [[Erling Brinchmann]] og [[Jacob Brinchmann]].
* ''Som blomsterstøv med vind: tre av [[Visens venner]] synger [[Einar Skjæraasen]]'' (Aschehoug, 1950). Med [[Erling Brinchmann]] og [[Jacob Brinchmann]].
* ''Et blad av en summa dictaminum'' (Dybwad, 1953). Avhandling ved [[Det Norske Videnskaps-Akademi]].
* ''Et blad av en summa dictaminum'' (Dybwad, 1953). Avhandling ved [[Det Norske Videnskaps-Akademi]].
* ''Aschehougs ordlister''. Med [[Einar Lundeby]]. Herunder ''Bokmål 1. Fullstendig liste, alle former oppført'' (1961) og ''Bokmål 2. Med tradisjonelle ("moderate") former'' (1961).
* ''Aschehougs ordlister''. Med [[Einar Lundeby]]. Herunder ''Bokmål 1. Fullstendig liste, alle former oppført'' (1961) og ''Bokmål 2. Med tradisjonelle ("moderate") former'' (1961).
* ''Ordliste for folkeskolen'' (1963). Med [[Alf Erling Knappen]].
* ''Ordliste for folkeskolen'' (1963). Med [[Alf Erling Knappen]].
* ''Norsk grammatikk'' (1963).
* ''Norsk grammatikk'' (1963).
* ''Den gode vise'' ([[Bokklubben]]s lyrikkvenner, 1967)
* ''Den gode vise'' ([[Bokklubben]]s lyrikkvenner, 1967)
* ''Norsk-engelsk ordbok og omvendt'' ([[Cappelen]], 1968). Med [[Herbert Svenkerud]], senere utgaver utgitt med [[Torkjell Berulfsen]] (1989) og [[Willy A. Kirkeby]]
* ''Norsk-engelsk ordbok og omvendt'' ([[Cappelen]], 1968). Med [[Herbert Svenkerud]], senere utgaver utgitt med [[Torkjell Berulfsen]] (1989) og [[Willy A. Kirkeby]]
* ''Norsk uttaleordbok'' ([[Aschehoug]], 1969)
* ''Norsk uttaleordbok'' ([[Aschehoug]], 1969)


== Artikler ==
== Artikler ==
* ''Hvor ligger "Laagøerne"?'' Historisk tidsskrift 1943-46 33: 314-327
* ''Hvor ligger "Laagøerne"?'' Historisk tidsskrift 1943–46 33: 314–327
* ''Knut Porses brev til bergenserne'' Historisk tidsskrift 1952-53 36: 620-625
* ''Knut Porses brev til bergenserne'' Historisk tidsskrift 1952–53 36: 620–625


== Referanser ==
== Referanser ==
Linje 38: Linje 38:


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
* [https://snl.no/Bjarne_Berulfsen Bjarne Berulfsen - Store norske leksikon]
* {{Store norske leksikon}}


{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}

Siste sideversjon per 8. apr. 2025 kl. 18:37

Bjarne Berulfsen

Bjarne Berulfsen (1906–1970) var en norsk filolog og professor, kanskje mest kjent fra etableringen av Visens Venner (1946), samt en rekke bokutgivelser oversatt til flere språk.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Berulfsen ble født den 27. mars 1906 i Solum, nå Skien. Han tok examen artium i 1925 og språklig-historisk embedseksamen (cand.philol.) i 1932 med hovedfag i norsk på avhandlingen En stilig og språklig undersøkelse av brevene fra Håkon Erlingsson, biskop i Bergen 1332–42. Så ble det et stipendium i 1932 for å studere det islandske sprog på Háskóli Íslands.[1]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Vel tilbake tok han pedagogisk eksamen i 1932 og jobb som lektor og norsklærer ved Kristelig Gymnasium i Oslo noen år.

Berulfsen var overlærer ved Oslo handelsgymnasium 1936–1962. Han ble dr.philos. i 1948 på avhandlingen Kulturtradisjon fra en storhetstid der han baserer sine funn på brev i Bergens kopibok fra 1300-tallet. Han var også gjesteforeleser ved University of Wisconsin (1958). Han ble tilsatt som universitetslektor ved Universitetet i Oslo i 1960, senere dosent og deretter professor i nordisk språkvitenskap (1967) ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo, der han virket frem til sin bortgang.

Berulfsen satt i Samordningsnemnda for skoleverket (opptatt 1947) og senere i Norsk språknemnd.[2] Han var far til journalisten Torkjell Berulfsen (1943–2024) og skrev selv visetekster og akkompagnerte på piano. Berulfsen bidro til å påvise hvordan de norske folkeeventyrene påvirket bokmål til avviking fra det rådende skriftspråk, det latinsk-tysk-danske.[3]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Artikler[rediger | rediger kilde]

  • Hvor ligger "Laagøerne"? Historisk tidsskrift 1943–46 33: 314–327
  • Knut Porses brev til bergenserne Historisk tidsskrift 1952–53 36: 620–625

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ Denne detaljen er fra Norske fiologer og realister, 1933
  2. ↑ Visevennen fra VG (31.5.1969)
  3. ↑ B. Berulfsen, Anti-filologien i eventyrland, fra VG (15.1.1953)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Bjarne_Berulfsen&oldid=529628»