Piggknoppslekta: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Wikisida (diskusjon | bidrag)
Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Administratorer
1 600 redigeringer
kategori
 
m Én sideversjon ble importert
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 5. mai 2026 kl. 11:24

Piggknoppslekta
Kjempepiggknopp Sparganium erectum
Nomenklatur
ID-en «» er ukjent for systemet. Bruk en gyldig entitets-ID.
Populærnavn
piggknoppslekta,
piggknopp
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeenfrøbladete planter
Gruppecommelinider
Ordengrasordenen
Familiedunkjevlefamilien
Økologi
Antall arter 20
Habitat sumper og ferskvann
Utbredelse de fleste i tempererte og kjølige strøk på den nordlige halvkule
Inndelt i

se egen seksjon

Piggknoppslekta (Sparganium) er ei slekt med sumpplanter.

Artene i slekta er flerårige urter med krypende jordstengel som vokser i grunt ferskvann. Stenglene kan være enkle eller forgrenede. Noen har en opprett vekst, mens hos andre flyter hele eller deler av planten i vannet. Blomstene er svært små og sitter i runde hoder som kan bestå av enten bare hannblomster, eller bare hunnblomster. Hodene med hannblomster sitter lengst opp på stengelen. Frukten er nøttelignende og åpner seg ikke.[1][2][3][4]

Pollineringen skjer både med vind og insekter. Det er observert at humler, honningbier, blomsterfluer og biller besøker blomstene til kjempepiggknopp. Frøene spres med strømmende vann, fisk og ved å feste seg på vannfugler. Rankpiggknopp har to typer frø med ulike flyteevne. En type synker i løpet av fire uker, mens den andre typen kan holde seg flytende mer enn seks måneder. Den første typen opprettholder en frøbank på voksestedet, slik at plantene kan reetablere seg etter tørkeperioder. Den andre typen gir mulighet for planten til å spre seg over lange distanser.[5][6][7]

De fleste artene vokser i tempererte eller kjølige strøk på den nordlige halvkule, men det er også et par arter i Sumatra, Ny-Guinea, sørøstlige Australia og New Zealand. Sju arter finnes i Norge. Artsbestemmelse er ofte vanskelig på grunn av stor fenotypisk plastisitet og hybrider mellom artene.[8][9][3]

Piggknopp vokser ofte i store bestander og er viktige i mange ferskvannsøkosystemer. De gir skjul og føde for pattedyr, fugler og insekter. Krøtter kan ete piggknopp, spesielt i tørre perioder, men plantene kan også være problem når de blokkerer vannveier. Noen av artene er blitt brukt til medisin eller mat.[9]

Disse plantene ble tidligere regnet til en egen piggknoppfamilie, men er nå plassert i dunkjevlefamilien. Fylogenetiske studier viser at slekta omfatter to klader, som betraktes som underslekter. Underslekta Sparganium med kjempepiggknopp og S. eurycarpum har tokamret fruktknute og endokarp med langsgående riller. Underslekta Xanthosparganium omfatter de øvrige artene og har enkamret fruktknute og endokarp uten riller.[10][9][11]

Det er funnet mange fossiler av piggknopp tilbake til paleocen. Fossiler som kan plasseres i de to nålevende underslektene, er kjent fra oligocen, og fossiler fra miocen er vanskelige å skille fra de nålevende artene. Ulike studier gir forskjellige tidspunkter for når Sparganium skilte seg ut fra den andre slekta i familien, dunkjevle (Typha), men det skjedde seinest for omtrent 70 millioner år siden, i sein kritt. De to underslektene skilte kanskje lag for 30,67 millioner år siden, i midtre oligocen.[10][11]

Arter

Sparganium japonicum

Plants of the World Online fra Kew Science oppgir 20 arter og 5 hybrider i slekta.[8][1][2][3]

  • underslekt Sparganium
  • underslekt Xanthosparganium
    • Sparganium americanum – sentrale og østlige Canada og USA, Mexico (Sinaloa, Durango), Colombia
    • Sparganium androcladum – sørøstlige Canada, sentrale og østlige USA
    • flotgras (S. angustifolium) – alle tempererte og kjølige strøk på den nordlige halvkule
    • Sparganium confertum – Kina (nordvestlige Yunnan, kanskje et synonym for S. fallax)
    • rankpiggknopp (S. emersum) – alle tempererte og kjølige strøk på den nordlige halvkule
    • Sparganium fallax – fra østlige Himalaya til Japan, Sumatra og Ny-Guinea
    • Sparganium fluctuans – Canada, nordlige USA
    • nøstepiggknopp (S. glomeratum) – sirkumpolar i den boreale sonen, Tibet, Yunnan
    • sjøpiggknopp (S. gramineum) – nordlige Eurasia fra Norge til Japan
    • fjellpiggknopp (S. hyperboreum) – sirkumpolar i nordlige strøk, Italia (Sarntal-Alpene), Korea, Japan
    • Sparganium japonicum – Russlands fjerne østen, Korea, Japan
    • Sparganium kawakamii – Sakhalin, Kurilene
    • Sparganium limosum – Kina (nordvestlige Yunnan, kanskje et synonym for S. subglobosum)
    • Sparganium × longifolium – Nord-Europa, Sibir
    • småpiggknopp (S. natans) – alle tempererte og kjølige strøk på den nordlige halvkule
    • Sparganium × oligocarpon – nordlige Eurasia fra Norge til Sakha og Altaj
    • Sparganium × probatovae – østlige Sibir
    • Sparganium rothertii – Sibir, Japan
    • Sparganium × speirocephalum – nordlige Eurasia fra Norge til Kamtsjatka
    • Sparganium × splendens – Europa
    • Sparganium stoloniferum – Asia fra Transkaukasia til Japan
    • Sparganium subglobosum – Russlands fjerne østen, Korea, Japan, Nord-Kina, Assam, Myanmar, Vietnam, Ny-Guinea, sørøstlige Australia, New Zealand
    • Sparganium yunnanense – Kina (sørvestlige Yunnan, kanskje et synonym for S. fallax)

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 «Sparganium». Flora of China. Besøkt 17. mars 2026. 
  2. ↑ 2,0 2,1 «Sparganium». Flora of North America. Besøkt 17. mars 2026. 
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 760–761. ISBN 978-82-05-42485-2. 
  4. ↑ «Sparganiaceae». L. Watson og M.J. Dallwitz (1992–) The families of flowering plants. Besøkt 17. mars 2026. 
  5. ↑ G. Gottsberger (2020). «Sparganium erectum (Typhaceae) and its ambophilous characteristics». Phyton (Horn, Austria). 60: 21–25. doi:10.12905/0380.phyton60-2020-0021. 
  6. ↑ B.J.A. Pollux m.fl. (2008). «Gene flow and genetic structure of the aquatic macrophyte Sparganium emersum in a linear unidirectional river». Freshwater Biology. 54 (1): 64–76. ISSN 1365-2427. doi:10.1111/j.1365-2427.2008.02100.x. 
  7. ↑ B.J.A. Pollux m.fl. (2009). «Intraspecific variation of seed floating ability in Sparganium emersum suggests a bimodal dispersal strategy». Aquatic Botany. 90 (2): 199–203. ISSN 1879-1522. doi:10.1016/j.aquabot.2008.07.002. 
  8. ↑ 8,0 8,1 «Sparganium». Plants of the World Online. Kew Science. Besøkt 17. mars 2026. 
  9. ↑ 9,0 9,1 9,2 J.D. Sulman m.fl. (2013). «Systematics, biogeography, and character evolution of Sparganium (Typhaceae): diversification of a widespread, aquatic lineage». American Journal of Botany. 100 (10): 2023–2039. ISSN 1537-2197. JSTOR 23596329. doi:10.3732/ajb.1300048. 
  10. ↑ 10,0 10,1 «Sparganium». APWEbsite. Besøkt 17. mars 2026. 
  11. ↑ 11,0 11,1 J.D. Sulman m.fl. (2022). «A reappraisal of the phylogeny and historical biogeography of Sparganium (Typhaceae) using complete chloroplast genomes». BMC Plant Biology. 22 (1): 588. ISSN 1471-2229. PMC 9753266 Åpent tilgjengelig. PMID 36522739. doi:10.1186/s12870-022-03981-3. 

Eksterne lenker

  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Piggknoppslekta&oldid=190356»