Varangerfunnene: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
De fleste av Varangerfunnene ble gjort i [[Karlebotn]] og [[Nyelv]] innerst i [[Varangerfjorden]] og i [[Bøkfjorden]] sørover langs [[Pasvikdalen]]. Det er funnet hustufter som i stor grad ligger samlet grupper. Utgravninger i området har gitt funn av gjenstander og redskaper fra stein, horn og knokler. Funnene av dyreknokler har vært av et slikt omfang at studier av næringsforhold og kulturform har gitt arkeologiske detaljer som har gitt funnene oppmerksomhet internasjonalt.
De fleste av Varangerfunnene ble gjort i [[Karlebotn]] og [[Nyelv]] innerst i [[Varangerfjorden]] og i [[Bøkfjorden]] sørover langs [[Pasvikdalen]]. Det er funnet hustufter som i stor grad ligger samlet grupper. Utgravninger i området har gitt funn av gjenstander og redskaper fra stein, horn og knokler. Funnene av dyreknokler har vært av et slikt omfang at studier av næringsforhold og kulturform har gitt arkeologiske detaljer som har gitt funnene oppmerksomhet internasjonalt.


Arkeologen [[Povl Simonsen]] var sentrale i utgravingene i Varanger i 1950 og 1960-årene. Simonsen kartla funnene for delte de i fem hovedfaser, hvor fire er datert til steinalder og en er datert til jernalder. De eldste funnene knytter seg til tradisjoner fra den [[Komsakulturen]] bevart, mens det yngste, knytter seg til [[Kjelmøyfunnene]] og [[Ole Martin Solberg]]s arbeid med utgravinger der.<ref>{{Kilde bok|ref=Nummedal1926|forfatter=[[Anders Nummedal]]|utgivelsesår=1926| artikkel=Stenaldersfunnene i Alta|tittel=[[Norsk geologisk tidsskrift]] 1926 B IX:43-47|forlag=[[Norsk geologisk forening]]}}</ref> Funnene i Varanger ansees som et av de viktigste bidragene til belysning av samisk historie fra eldre jernalder.
Blant dyreknoklene er det identifisert hundeknokler til en eldre rase som har fått navnet [[Varangerhunden]], (''Canis lupus varangensis'', ''Canis familiaris varangensis'')<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092401019|tittel=Hundeeierens oppslagsbok|forfatter=Fredriksson, Suzanne|forlag=Cappelen|isbn=8202123704|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1991}}</ref> Funnene tett på bosetningen har gitt grunnlag for å anta at dette kan være den eldste kjente forekomsten av [[tamhund]] i [[Norge]].


== Varangerhunden ==
Arkeologen [[Povl Simonsen]] var sentrale i utgravingene i Varanger i 1950 og 1960-årene. Simonsen kartla funnene for delte de i fem hovedfaser, hvor fire er datert til steinalder og en er datert til jernalder. De eldste funnene knytter seg til tradisjoner fra den [[Komsakulturen]] bevart, mens det yngste, knytter seg til [[Kjelmøyfunnene]] og [[Ole Martin Solberg]]s arbeid med utgravinger der.<ref>{{Kilde bok|ref=Nummedal1926|forfatter=[[Anders Nummedal]]|utgivelsesår=1926| artikkel=Stenaldersfunnene i Alta|tittel=[[Norsk geologisk tidsskrift]] 1926 B IX:43-47| forlag=[[Norsk geologisk forening]]}}</ref> Funnene i Varanger ansees som et av de viktigste bidragene til belysning av samisk historie fra eldre jernalder.
Blant dyreknoklene er det identifisert hundeknokler til en eldre rase som har fått navnet «Varangerhunden», (''Canis familiaris varangensis'')<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092401019|tittel=Hundeeierens oppslagsbok|forfatter=Fredriksson, Suzanne|forlag=Cappelen|isbn=8202123704|språk=nb|utgivelsesår=1991}}</ref> Funnene tett på bosetningen har gitt grunnlag for å anta at dette kan være den eldste kjente forekomsten av [[tamhund]] i [[Norge]] ({{formatnum:3850}}&nbsp;fvt.).


== Referanser ==
== Referanser ==
<references/>
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}


{{spire}}
{{spire}}

Siste sideversjon per 15. feb. 2025 kl. 17:52

Varangerfunnene er flere arkeologiske forekomster funnet ved utgravinger i Nesseby kommune i Finnmark. Funnene knytter seg til både steinalder og jernalder.

De fleste av Varangerfunnene ble gjort i Karlebotn og Nyelv innerst i Varangerfjorden og i Bøkfjorden sørover langs Pasvikdalen. Det er funnet hustufter som i stor grad ligger samlet grupper. Utgravninger i området har gitt funn av gjenstander og redskaper fra stein, horn og knokler. Funnene av dyreknokler har vært av et slikt omfang at studier av næringsforhold og kulturform har gitt arkeologiske detaljer som har gitt funnene oppmerksomhet internasjonalt.

Arkeologen Povl Simonsen var sentrale i utgravingene i Varanger i 1950 og 1960-årene. Simonsen kartla funnene for delte de i fem hovedfaser, hvor fire er datert til steinalder og en er datert til jernalder. De eldste funnene knytter seg til tradisjoner fra den Komsakulturen bevart, mens det yngste, knytter seg til Kjelmøyfunnene og Ole Martin Solbergs arbeid med utgravinger der.[1] Funnene i Varanger ansees som et av de viktigste bidragene til belysning av samisk historie fra eldre jernalder.

Varangerhunden[rediger | rediger kilde]

Blant dyreknoklene er det identifisert hundeknokler til en eldre rase som har fått navnet «Varangerhunden», (Canis familiaris varangensis)[2] Funnene tett på bosetningen har gitt grunnlag for å anta at dette kan være den eldste kjente forekomsten av tamhund i Norge (3 850 fvt.).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Anders Nummedal (1926). «Stenaldersfunnene i Alta». Norsk geologisk tidsskrift 1926 B IX:43-47. Norsk geologisk forening. 
  2. Fredriksson, Suzanne (1991). Hundeeierens oppslagsbok. Cappelen. ISBN 8202123704. 
Autoritetsdata