Ann-Kristin Olsen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m Presisert kategori |
m Én sideversjon ble importert |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 2. feb. 2026 kl. 03:49
| Ann-Kristin Olsen |
|---|
Ann-Kristin Olsen (1945) er en norsk jurist. Hun har vært fylkesmann i Vest-Agder fylkesmannsembete og nestleder i Teknologirådet.
Hun ble i 1983 utnevnt til Norge første kvinnelige politimester, med tjenestested i Halden. Ann Kristin Olsen ble i 1995 utnevnt til den første kvinnelige sysselmannen på Svalbard.[1]
Hun ble utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden for «embetsfortjeneste og samfunnsgagnlig virke» i 2006.[2]
Olsen var flere år nestleder i gjenopptagelseskommisjonen og den som mottok Viggo Kristiansens første begjæring om gjennopptagelse.[3]
Olsen har sittet i styret for Stine Sofies Stiftelse siden 2016.[4]
Faglig bakgrunn
[rediger | rediger kilde]- Cand.jur. ved Universitetet i Oslo (1972)
- Politifullmektig ved Oslo politikammer (1973–1974)
- Dommerfullmektig i Indre Follo sorenskriverembete (1975–1976)
- Politifullmektig/adjutant/inspektør i Follo politidistrikt (1977–1983)
- Politimester i Halden (1983–1995)
- Sysselmann på Svalbard (1995–1998)
- Fylkesmann i Vest-Agder (1998–2015)
Andre verv
[rediger | rediger kilde]- Styreleder, Helse Sør-Øst (2016–2018)
- Styreleder, Livsglede for Eldre (fra 2016)
- Styremedlem, Senter for grunnforskning, Det Norske Videnskaps-Akademi
- Nestleder, kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker
- Leder, Kronprinsparets humanitære fond
- Leder, Europarådets ekspertkomité mot barneprostitusjon m.m.
- Nestleder, Kings Bay
- Styreleder, Svalbards miljøvernfond
- Styremedlem, Stine Sofies Stiftelse
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Sysla på Svalbard - podcastepisode om Svalbards første kvinnelige sysselmann, Polarpionerene, avtrykk.no, 17.07.2021
- ↑ «Fylkesmannen får St.Olav». NRK. 31. august 2006. Besøkt 1. januar 2016.
- ↑ MØLLEN, JON ANDERS (06.11.2008). «Dette kreves for å få Baneheia-saken gjenopptatt». Adresseavisen.
- ↑ «Styret». Besøkt 04.05.2023.
Autoritetsdata