Emily Greene Balch: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Fjerner Portal:litteratur)
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 10. okt. 2025 kl. 19:41

Emily Greene Balch
Nobels fredspris
1946

Emily Greene Balch (født 8. januar 1867, død 9. januar 1961) var en amerikansk økonom, sosiolog og pasifist. Hun mottok Nobels fredspris i 1946 for sitt livslange virke for fred.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Balch var datter av Francis V. og Ellen Noyes. Faren var en fremgangsrik advokat, og sekretær for senator Charles Sumner.[1]

Hun ble uteksaminert fra Bryn Mawr College i 1889. Deretter studerte hun sosiologi og til hun i 1890 reiste med stipend til Paris for å studere økonomi under Émile Levasseur. I Paris skrev hun verket Public Assistance of the Poor in France. Tilbake i USA studerte hun ved Harvard og University of Chicago inntil hun avsluttet med økonomistudier i Berlin i årene 1895 til 1896.[1]

I 1896 fikk hun ansettelse ved Wellesley College og ble professor der i 1913. Balch var samfunnsengasjert og deltok blant annet i kampen for kvinners stemmerett, mot rasediskriminering, for prevensjon, høyere lønninger og bedre arbeidsforhold.[1]

Balch var delegat ved Internasjonal kvinneliga for fred og frihet i Haag i 1915 og stiftet der det som senere skulle hete Internasjonal kvinneliga for fred og frihet. Hun deltok i en rekke store prosjekter. Støttet av Kongressen reiste hun til Russland og de skandinaviske landene for å forsøke å legge forholdene til rette for megling. Sammen med Jane Addams og Alice Hamilton skrev hun rapporten Women at The Hague: The International Congress of Women and Its Results (1915).[1]

Tilbake i USA argumenterte hun sterkt mot landets inntreden i første verdenskrig. Hun ba om permisjon fra Wellesly College, men ble i stedet oppsagt og fikk arbeid i den liberale ukeavisen Nation. Hun skrev boken Approaches to the Great Settlement, med forord av Norman Angell. Hun deltok i under den WILPFs andre kongress i 1919 i Zürich, og ble der ansatt som fast sekretær for organisasjonen.[1]

Fremvoksteren av nasjonalsosialismen førte til at Balch gikk bort fra sitt pasifistiske ståsted, til å tillate forsvar av fundamentale menneskerettigheter med sverdet i hånden («sword in hand»).[1]

Hun ble tildelt Nobels fredspris i 1946 sammen med John Raleigh Mott.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 «The Nobel Peace Prize 1946». NobelPrize.org (på English). Besøkt 8. januar 2023. 
  2. Gunnar Jahn (1972). For rettferd og fred : taler ved utdelingen av Nobels fredspris. Aschehoug. s. 20-26. ISBN 8203051073. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ingunn Norderval Nobelkomiteen og kvinnene 1901-1960. Utgitt av Internasjonal kvinneliga for fred og frihet, 2015. ISBN 978-82-999783-0-9
  • Karl Holl (redaktør) The Nobel Peace Prize and the Laureates: The Meaning and Acceptance of the Nobel Peace Prize in the Prize Winner's Countries (1994) ISBN 9783631462522

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata