Karl Alexander Müller: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m (Ikke lenger "nylig" (via JWB)) |
m (Én sideversjon ble importert) |
Siste sideversjon per 10. okt. 2025 kl. 18:23
Karl Alexander Müller |
---|
![]() |
Nobelprisen i fysikk 1987 |
Karl Alexander Müller (født 20. april 1927 i Basel, død 9. januar 2023) var en sveitsisk fysiker. Müller mottok Nobelprisen i fysikk i 1987 sammen med Johannes Georg Bednorz for oppdagelsen av et superledende oksid i keramisk materiale.
Müller ble utdannet fra Eidgenössische Technische Hochschule Zürich, og var lektor ved Universität Zürich frem til han i 1963 ble ansatt ved IBMs forskningssenter i Rüschlikon. Her jobbet han frem til han gikk av med pensjon, og beskjeftiget seg spesielt med lave temperaturer, herunder oksidforbindelsers varmeledningsegenskaper.
I 1992 ble han kreert til æresdoktor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Verk[rediger | rediger kilde]
- (med J.G. Bednorz): Possible High Tc Superconductivity in the Ba-La-Cu-O System. In: Zeitschrift für Physik. B: Condensed matter bind 64 (1986) s. 189–193. ISSN 0722-3277. (Volltext).
- Paramagnetische Resonanz von Fe3+ in SrTiO3 Einkristallen. Diss. ETH Zürich 1958. (Abstract).
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- (en) Nobelprisen i fysikk 1987 hos Nobelprize.org
- (en) Karl Alexander Müller hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1987
- (de) Verk av og om Karl Alexander Müller i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (de) Hugo Keller: «Müller, Karl Alexander» i Historisches Lexikon der Schweiz
Autoritetsdata