Juan Manuel Santos

Dette navnet følger spansk navneskikk og alfabetiseres derfor etter det første av de to etternavnene.

Juan Manuel Santos

Nobels fredspris 2016

Logoen til Partido de «la U», partiet grunnlagt av Santos Calderón i 2005 for å samle daværende president Álvaro Uribes tilhengere i ett parti.

Juan Manuel Santos Calderón (født 10. august 1951 i Bogotá i Colombia) er en colombiansk journalist, økonom og konservativ politiker, som var Colombias president fra 2010 til 2018. Han representerer Partido Social de Unidad Nacional («det sosiale partiet for nasjonal enhet» – også kalt «U-partiet», spansk: Partido de la U), som Santos er en av grunnleggerne og lederne av.

Liv og virke

Bakgrunn

Santos kommer fra en innflytelsesrik familie i colombiansk politikk. Hans grandonkel Eduardo Santos var landets 20. president fra 1938 til 1942, mens hans fetter Francisco Santos Calderón var visepresident under Álvaro Uribe.

Santos gikk på Colegio San Carlos, en katolsk privat videregående skole i Bogotá, under ledelse av benediktinerordenens Monasterio de Tibatí. Der hadde han det meste av sin skolegang til 1967, da han gikk inn i den cololombianske marine og begynte ved Admiral Padilla kadettskole i Cartagena. Der tok han eksamen i 1969.

Ham fortsatte i marinen til 1971. Han studerte så ved University of Kansas i USA der han avsluttet med en eksamen i økonomi. Så tok han master i sosialøkonomi ved London School of Economics, og fortsatte ved Harvard Extension School og Fletcher School of Law and Diplomacy. med mer utdannelse innen økonomi og dessuten i journalistikk, jus og diplomati.

Yrkeskarriere

Santos var hovedforretningsfører for den colombianske kaffedelegasjon ved International Coffee Organization i London, manager for avisen El Tiempo og spaltist i 14 dagsaviser.^{[trenger referanse]}

Politiker

Under regjeringen César Gaviria var han i 1991 minister for utenrikshandel. I 1992 begynte hans fireårige periode som formann for den VII. FN-konferanse for handel og utvikling. I 1999 ble han president for ECLAC - Den økonomiske kommisjon for Latin-Amerika og Karibia. Fra 2001 til 2002 var han direktør for Corporación Andina de Fomento (CAF).

Forsvarsminister

Santos ble i 2006 forsvarsminister, på ren tid preget av flere politiske skandaler, inkludert en intervensjon i Ecuador mot FARC-geriljaen. Han har også vært og minister for finans og offentlig kreditt.

I 2008, under Santos tid som forsvarsminister, kom den såkalte Falsos positivos-skandalen (Escándalo de los falsos positivos) i Colombia, der det ble avslørt at den colombianske armé skulle ha drept mer enn 3700 uskyldige, ikledt dem geriljauniform, og presentert de døde kroppene som seire i krigen mot Farc- og ELN-geriljaene. Bonussystemet ble utnyttet av mange soldater, og majoriteten av de døde som ble presentert og utløste utbetalinger skulle ha vært fattige gutter og piker i tenårene. Santos innførte som forsvarsminister et bonussystem der soldater fikk penger og begunstigelser for drepte geriljasoldater. Ifølge Human Rights Watch var drapene systematiske.

President

Santos ble valgt til landets president fra 7. august 2010 til 7. august 2014 etter å ha beseiret motkandidaten Antanas Mockus i det nasjonale presidentvalget i 2010. Ved presidentvalget i 2014 ble han gjenvalgt for fire nye år, etter å ha beseiret Óscar Iván Zúñiga (CD) i andre valgrunde.

Annonseringen fra nobelkomiteen om at Santos mottok fredsprisen i 2016.

Han ble tildelt Nobels fredspris i 2016 for sin innsats for å prøve å skape fred i den colombianske konflikten. Santos og FARCs leder Timoleón Jiménez ble enige om en fredsavtale som skulle ende konflikten, men Colombias innbyggere stemte nei til forslaget i folkeavstemningen om Colombias fredsavtale 2016.

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata

Autoritetsdata