Flygehunder: Forskjell mellom sideversjoner

Flygehunder
	Pteropus poliocephalus
	Nomenklatur
	Pteropodidae; Gray, 1821
	Synonymi
	Megachiroptera
	Populærnavn
	flygehunder, ; storflaggermus
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Pattedyr
Orden	Flaggermus
	Økologi
Antall arter	173
Habitat	flere forskjellige
Utbredelse	Afrika, Asia og Oseania
	Inndelt i
	Macroglossinae; Pteropodinae;

VisuellWikitekst

Siste sideversjon per 8. okt. 2025 kl. 20:21

Flygehunder (Pteropodidae) er den ene av de to gruppene av flaggermus, den andre er småflaggermus^[1]. De er også kjent som fruktflaggermus eller storflaggermus.

Størrelse og fysiske egenskaper[rediger | rediger kilde]

De fleste (men ikke alle) artene er større enn småflaggermus: De minste er 6 cm lange, de største blir 40 cm lange og har et vingespenn på 1,5 m. Disse kjempene kan bli over et kilo tunge^[1].

De fleste flygehunder har store øyne som gjør at de kan orientere seg i halvmørke og i huler. Luktesansen er utmerket. I motsetning til småflaggermusene, bruker flygehundene generelt ikke ekkolokalisering. Unntaket er grotteflygehunder (slekten Rousettus), som bruker høyfrekvente klikkelyder for å orientere seg i huler^[1].

Utbredelse og habitat[rediger | rediger kilde]

Flygehunder er utbredt i tropiske og subtropiske strøk fra Afrika til Øst-Asia og Australia. Rosettflaggermus (Rousettus aegyptiacus) finnes nordover til Kypros og Sør-Tyrkia^[1]. De forekommer typisk i primære eller modnende sekundære skoger, men noen arter finnes også i savanner^[1].

Ernæring og økologisk rolle[rediger | rediger kilde]

Flygehunder lever av frukt og nektar fra blomster. Ofte blir frukten most, og bare fruktsaften blir konsumert. Tennene er tilpasset til å bite gjennom harde fruktskall^[1].

Store flygehunder må lande for å ete fruktene, mens de mindre artene er i stand til å stå stille i luften foran en blomst eller frukt.

Mange flygehunder spiller en viktig økologisk rolle ved å hjelpe til med å spre pollen og frø^[1].

Atferd og sosial struktur[rediger | rediger kilde]

Noen arter av flygehunder er kjent for å danne store kolonier. For eksempel kan Eidolon helvum samle seg i grupper på hundretusenvis av individer^[1]. Andre arter lever i mindre grupper eller til og med alene. Noen arter er migrerende og kan tilbakelegge lange avstander^[1].

Trusler og bevaring[rediger | rediger kilde]

Mange flygehunder står overfor betydelige trusler. Menneskelige aktiviteter, spesielt avskoging i Asia og Australia, har desimert populasjonene av visse arter. IUCN Rødliste klassifiserer nesten halvparten av alle flygehundarter som truet eller sårbare^[1].

Referanser[rediger | rediger kilde]

↑ ^1,0 ^1,1 ^1,2 ^1,3 ^1,4 ^1,5 ^1,6 ^1,7 ^1,8 ^1,9 «Pteropodidae (Old World fruit bats) - Animal Diversity Web». Besøkt 6. desember 2024.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Artikkelen er ikke koblet til Wikidata

Autoritetsdata

[animaldiversity-1] 1,0 ^1,1 ^1,2 ^1,3 ^1,4 ^1,5 ^1,6 ^1,7 ^1,8 ^1,9 «Pteropodidae (Old World fruit bats) - Animal Diversity Web». Besøkt 6. desember 2024.

[1]

@@ Linje 19: / Linje 19: @@
 * [[Pteropodinae]]
 {{Taksoboks-slutt}}
-'''Flygehunder''' (Pteropodidae) er den ene av de to [[Gruppe (biologi)|gruppene]] av [[flaggermus]], den andre er [[småflaggermus]],.
-De fleste (men ikke alle) [[art]]ene er større enn småflaggermus: De minste er 6 cm lange, de største blir 40 cm lange og har et vingespenn på 1,5 m. Disse kjempene kan bli over et kilo tunge.
-De fleste flygehunder har store [[Øye|øyne]] som gjør at de kan orientere seg i halvmørke og i huler. Luktesansen er utmerket. I motsetning til småflaggermusene, bruker flygehundene ikke [[ekkolokalisering]]. Unntaket er [[grotteflygehunder]] (slekten ''Rousettus''), som bruker høyfrekvente klikkelyder for å orientere seg i huler.
+'''Flygehunder''' (Pteropodidae) er den ene av de to [[Gruppe (biologi)|gruppene]] av [[flaggermus]], den andre er [[småflaggermus]]<ref name="animaldiversity">{{cite web |url=https://animaldiversity.org/accounts/Pteropodidae/ |title=Pteropodidae (Old World fruit bats) - Animal Diversity Web |access-date=2024-12-06}}</ref>. De er også kjent som fruktflaggermus eller storflaggermus.
-Flygehunder er utbredd i tropiske og subtropiske strøk fra [[Afrika]] til [[Øst-Asia]] og [[Australia]]. [[Rosettflaggermus]] (''Rousettus aegyptiacus'') finnes nordover til [[Kypros]] og [[Tyrkia|Sør-Tyrkia]].
+== Størrelse og fysiske egenskaper ==
+De fleste (men ikke alle) [[art]]ene er større enn småflaggermus: De minste er 6 cm lange, de største blir 40 cm lange og har et vingespenn på 1,5 m. Disse kjempene kan bli over et kilo tunge<ref name="animaldiversity" />.
+De fleste flygehunder har store [[Øye|øyne]] som gjør at de kan orientere seg i halvmørke og i huler. Luktesansen er utmerket. I motsetning til småflaggermusene, bruker flygehundene generelt ikke [[ekkolokalisering]]. Unntaket er [[grotteflygehunder]] (slekten ''Rousettus''), som bruker høyfrekvente klikkelyder for å orientere seg i huler<ref name="animaldiversity" />.
+== Utbredelse og habitat ==
+Flygehunder er utbredt i tropiske og subtropiske strøk fra [[Afrika]] til [[Øst-Asia]] og [[Australia]]. [[Rosettflaggermus]] (''Rousettus aegyptiacus'') finnes nordover til [[Kypros]] og [[Tyrkia|Sør-Tyrkia]]<ref name="animaldiversity" />. De forekommer typisk i primære eller modnende sekundære skoger, men noen arter finnes også i savanner<ref name="animaldiversity" />.
+== Ernæring og økologisk rolle ==
+Flygehunder lever av [[frukt]] og [[nektar]] fra [[blomst]]er. Ofte blir frukten most, og bare fruktsaften blir konsumert. [[Tann|Tennene]] er tilpasset til å bite gjennom harde fruktskall<ref name="animaldiversity" />.
-Flygehunder lever av [[frukt]] og [[nektar]] fra [[blomst]]er. Ofte blir frukten most, og bare fruktsaften blir konsumert. [[Tann|Tennene]] er tilpasset til å bite gjennom harde fruktskall.
 Store flygehunder må lande for å ete fruktene, mens de mindre artene er i stand til å stå stille i luften foran en blomst eller frukt.
-Mange flygehunder hjelper til med å spre [[pollen]] og [[frø]].
+Mange flygehunder spiller en viktig økologisk rolle ved å hjelpe til med å spre [[pollen]] og [[frø]]<ref name="animaldiversity" />.
+== Atferd og sosial struktur ==
+Noen arter av flygehunder er kjent for å danne store kolonier. For eksempel kan ''Eidolon helvum'' samle seg i grupper på hundretusenvis av individer<ref name="animaldiversity" />. Andre arter lever i mindre grupper eller til og med alene. Noen arter er migrerende og kan tilbakelegge lange avstander<ref name="animaldiversity" />.
+== Trusler og bevaring ==
+Mange flygehunder står overfor betydelige trusler. Menneskelige aktiviteter, spesielt avskoging i Asia og Australia, har desimert populasjonene av visse arter. IUCN Rødliste klassifiserer nesten halvparten av alle flygehundarter som truet eller sårbare<ref name="animaldiversity" />.
+== Referanser ==
+<references />
 == Eksterne lenker ==
 * {{Artslenker}}
 {{Autoritetsdata}}