Skansen brannstasjon: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
|||
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks bygning}} |
{{Infoboks bygning}} |
||
'''Skansen brannstasjon''' er en tidligere brannstasjon som ligger på [[Skansen (Bergen)|Skansen]] i [[Bergen|Bergen.]] Den var i bruk som aktiv brannstasjon fra 1903 til 1972<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/r87ew/skansen-brannstasjon-fredet|tittel=Skansen brannstasjon fredet|besøksdato=2025-03-31|dato=2008-01-21|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref> og er kjent for sin historiske arkitektur og har vært en viktig del av Bergens brannvern. |
|||
'''Skansen brannstasjon''' ligger Øvre Blekeveien 1 i [[Bergen]]. Skansen brannstasjon med den tilhørende Skansedammen er et kulturhistorisk viktig eksempel på brannvernanlegget fra første del av det 20. århundret. Brannstasjonen er også et godt synlig landemerke fra bygrunnen og et viktig utsiktspunkt. |
|||
Brannstasjonen står på platå med brystvern i gråstein som [[Johan Fredrik Fosswinckel]] fikk reist foran hovedhuset sitt på Store Bleken gård på 1700-tallet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1427221|tittel=Skansen {{!}} Bergen byleksikon|besøksdato=2025-03-31|verk=www.bergenbyarkiv.no}}</ref> |
|||
⚫ | |||
==Brannstasjonen== |
==Brannstasjonen== |
||
⚫ | Brannstasjonen er tegnet av arkitekt Paul Theodor Bjørnstad og i likhet med [[Sandviken brannstasjon]], tatt i bruk i september 1903. Foranledningen til de nye brannstasjonene var [[Bybranner i Bergen|bybrannen]] 22. september 1901, som skapte ny vilje til å investere i brannsikring hos både bystyret og privatpersoner. Først ble det bevilget penger til bedre bemanning og innkjøp av nytt utstyr. I juni 1902 vedtok bystyret å bygge to nye brannstasjoner, en i [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]] og en på Skansen. Arkitekt [[Peter Andreas Blix]] skal først ha tegnet en murbygning i [[gotisk arkitektur|gotisk]] stil, men byens [[magistrat]] mente at et billigere bygg i tre fikk holde. |
||
⚫ | |||
⚫ | Brannstasjonen er tegnet av arkitekt |
||
Arkitektonisk viser Bjørnstads bygning trekk fra tidens [[jugendstil]] blandet med lokale bygningstradisjoner inspirert av 1600-tallets og 1700-tallets panelarkitektur. Bygningens uvante arkitektoniske komposisjon førte i sin samtid til harselas fra enkelte kritikere: |
Arkitektonisk viser Bjørnstads bygning trekk fra tidens [[jugendstil]] blandet med lokale bygningstradisjoner, inspirert av 1600-tallets og 1700-tallets panelarkitektur. Bygningens uvante arkitektoniske komposisjon førte i sin samtid til harselas fra enkelte kritikere: |
||
⚫ | :«''Bygningens stil er hva forsiden angår, holdt i ren [[Madagaskar|madagassisk]] [[renessanse]], dog med en tydelig påvirkning av indokinesiske retninger. Baksiden derimot er holdt i en ren og velgjørende [[Sunnfjord|syndfjordsk]] [[barokk]]stil. Som bevis på hvilken oppmerksomhet dette sjeldne byggverk vekker hos turister, kan noteres at en flerhet av fremmede tar det for en [[norrøn|oldnorsk]] [[stavkirke]], som med litt flikking og maling er gjort brukbar for en pietetsfull etterslekt. Atter andre tror at det er [[Mariakirken i Bergen|Tyskekirken]], mens en flerhet antar at det smukke byggverk er flyttet fra en eller annen utstilling, hvor det har gjort tjeneste som [[camera obscura]] eller magica.''» |
||
⚫ | ''Bygningens stil er hva forsiden angår, holdt i ren madagassisk renessanse, dog med en tydelig påvirkning av indokinesiske retninger. Baksiden derimot er holdt i en ren og velgjørende syndfjordsk |
||
⚫ | Brannstasjonen hadde opprinnelig en garasje for ett brannkjøretøy, stallrom og arbeidsrom. Underbrannmesteren hadde en leilighet i 2. etasje. I |
||
⚫ | Brannstasjonen hadde opprinnelig en garasje for ett brannkjøretøy, stallrom og arbeidsrom. Underbrannmesteren hadde en leilighet i 2. etasje. I det 14 meter høye tårnet disponerte utkikksvakten brann[[telegraf]]bord og sveive[[telefon]] til [[Den gamle hovedbrannstasjonen i Bergen|hovedbrannstasjonen]]. Brannstasjonen var ikke betjent på dagtid, men om natten var det sovende brannvakt og én våken i utkikkstårnet. Stasjonens siste hest fikk avskjed i 1936 da stasjonen ble utstyrt med sin første [[brannbil]]. |
||
⚫ | |||
==Skansedammen== |
==Skansedammen== |
||
Skansedammen ble anlagt i 1881 og fungerte som trykkutjevner for [[Mulelven]] og [[Svartediket]]. Dammen har vært viktig for vern av Bergens trehusbebyggelse, og har også vært brukt som badeplass og for [[Karpefisker|karpefiske]]. |
|||
⚫ | |||
Skansedammen ble anlagt i 1881. Tidligere hadde det også vært vannreservoarer her. Skansedammen var opprinnelig knyttet til [[Mulelven]] og [[Svartediket]] og fungerte som en trykkutjevner for disse. Damanlegget har hatt vesentlig betydning for vernet av den store trehusbebyggelsen i Bergen. Dammen har vært nyttet som badeplass, og det har vært karpefisker i dammen. |
|||
I 2001 foreslo |
I 2001 foreslo Bergen parkeringsselskap et parkeringshus under Skansedammen, og bystyret vedtok dette i 2003. [[Riksantikvaren]] fredet dammen i 2008,<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/skansen-brannstasjon-fredet-1.4587258|tittel=Skansen brannstasjon fredet|besøksdato=2025-03-31|dato=2008-01-21|fornavn=Johannes|etternavn=Morland|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> men [[Klima- og miljødepartementet|Miljøverndepartementet]] omgjorde fredningen året etter,<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/XRQgn/endelig-ja-til-parkeringsanlegg|tittel=Endelig ja til parkeringsanlegg|besøksdato=2025-03-31|dato=2013-07-30|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref> og i 2010 ble parkeringshuset godkjent. Arbeidet startet i 2014, og den nye dammen er 20 cm dyp. Under ligger et parkeringsanlegg, regulert til beboerparkering for å fjerne gateparkering.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/kM5pj/faar-bygge-p-anlegg-paa-skansen|tittel=Får bygge p-anlegg på Skansen|besøksdato=2025-03-31|dato=2009-06-04|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref> |
||
De 150 [[karpe]]fiskene som holdt til i dammen, ble gitt til [[akvariet i Bergen]] som fôr til [[krokodille]]ne Olga og Samson. [[Ferskvann]]sfisk er bra for krokodiller, og [[dyrevernloven]] sikret at gullfiskene ble avlivet med klubbe før servering.<ref>Marit Fosso: «Endte sine dager i krokodillekjeften», ''[[Bergens Tidende]]'' 1. juli 2014</ref> |
|||
==Betydning== |
==Betydning== |
||
Brannstasjonen ble strategisk plassert ved Skansedammen for å verge trehusbebyggelsen i skråningen ned mot [[Bryggen i Bergen|Bryggen]]. Skansen brannstasjon hadde direkte linje ned til hovedbrannstasjonen og hvert 20. minutt ble det avlagt rapport. Flere bybranner på 1900-tallet ble også oppdaget og varslet fra Skansen. |
Brannstasjonen ble strategisk plassert ved Skansedammen for å verge trehusbebyggelsen i skråningen ned mot [[Bryggen i Bergen|Bryggen]]. Skansen brannstasjon hadde direkte linje ned til hovedbrannstasjonen, og hvert 20. minutt ble det avlagt rapport. Flere bybranner på 1900-tallet ble også oppdaget og varslet fra Skansen. |
||
==Fredning og avfredning== |
==Fredning og avfredning== |
||
Skansen brannstasjon ble lagt ned i 1969. Anlegget eies av Bergen kommune og disponeres i dag av [[buekorps]]et [[Skansens Bataljon]] og kommunens parkavdeling. På bakgrunn av at Bergen kommune i 2003 vedtok planer om å bygge et parkeringshus i Skansedammen ble anlegget [[fredet]] av [[Riksantikvaren]] 17. januar 2008 som et teknisk-industrielt [[kulturminne]]. Av samfunnsmessige hensyn opphevet Miljøverndepartementet fredningsvedtaket 3. juni 2009. |
Skansen brannstasjon ble lagt ned i 1969. Anlegget eies av Bergen kommune og disponeres i dag av [[buekorps]]et [[Skansens Bataljon]] og kommunens parkavdeling. På bakgrunn av at Bergen kommune i 2003 vedtok planer om å bygge et parkeringshus i Skansedammen ble anlegget [[fredet]] av [[Riksantikvaren]] 17. januar 2008 som et teknisk-industrielt [[kulturminne]]. Av samfunnsmessige hensyn opphevet Miljøverndepartementet fredningsvedtaket 3. juni 2009. |
||
== Referanser == |
|||
<references /> |
|||
==Eksterne lenker== |
==Eksterne lenker== |
||
* {{bergenbyarkiv|14327079|Brannstasjoner (oversikt)}} |
* {{bergenbyarkiv|14327079|Brannstasjoner (oversikt)}} |
||
* {{Kulturminne|116871}} |
* {{Kulturminne|116871}} |
||
* {{Språkikon|nb}} [http://www.histos.no/bergen/vis.php?kat=1&id=3 Bergenskartet.no] |
* {{Språkikon|nb}} [http://www.histos.no/bergen/vis.php?kat=1&id=3 Bergenskartet.no] {{Wayback|url=http://www.histos.no/bergen/vis.php?kat=1&id=3 |date=20071010043347 }} |
||
* {{Språkikon|nb}} [https://web.archive.org/web/20160305030335/https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00052/Fredningsvedtak__Ska_52519a.PDF Miljøverndepartementets oppheving av vedtak] |
* {{Språkikon|nb}} [https://web.archive.org/web/20160305030335/https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00052/Fredningsvedtak__Ska_52519a.PDF Miljøverndepartementets oppheving av vedtak] |
||
* {{Språkikon|nb}} [https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/Byj1v/i-dag-aapner-skansedammen Bergens Tidende om gjenåpning av Skansedammen] |
* {{Språkikon|nb}} [https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/Byj1v/i-dag-aapner-skansedammen Bergens Tidende om gjenåpning av Skansedammen] |
Siste sideversjon per 4. aug. 2025 kl. 13:27
Skansen brannstasjon |
---|
Skansen brannstasjon er en tidligere brannstasjon som ligger på Skansen i Bergen. Den var i bruk som aktiv brannstasjon fra 1903 til 1972[1] og er kjent for sin historiske arkitektur og har vært en viktig del av Bergens brannvern.
Brannstasjonen står på platå med brystvern i gråstein som Johan Fredrik Fosswinckel fikk reist foran hovedhuset sitt på Store Bleken gård på 1700-tallet.[2]
Brannstasjonen[rediger | rediger kilde]
Brannstasjonen er tegnet av arkitekt Paul Theodor Bjørnstad og i likhet med Sandviken brannstasjon, tatt i bruk i september 1903. Foranledningen til de nye brannstasjonene var bybrannen 22. september 1901, som skapte ny vilje til å investere i brannsikring hos både bystyret og privatpersoner. Først ble det bevilget penger til bedre bemanning og innkjøp av nytt utstyr. I juni 1902 vedtok bystyret å bygge to nye brannstasjoner, en i Sandviken og en på Skansen. Arkitekt Peter Andreas Blix skal først ha tegnet en murbygning i gotisk stil, men byens magistrat mente at et billigere bygg i tre fikk holde.
Arkitektonisk viser Bjørnstads bygning trekk fra tidens jugendstil blandet med lokale bygningstradisjoner, inspirert av 1600-tallets og 1700-tallets panelarkitektur. Bygningens uvante arkitektoniske komposisjon førte i sin samtid til harselas fra enkelte kritikere:
- «Bygningens stil er hva forsiden angår, holdt i ren madagassisk renessanse, dog med en tydelig påvirkning av indokinesiske retninger. Baksiden derimot er holdt i en ren og velgjørende syndfjordsk barokkstil. Som bevis på hvilken oppmerksomhet dette sjeldne byggverk vekker hos turister, kan noteres at en flerhet av fremmede tar det for en oldnorsk stavkirke, som med litt flikking og maling er gjort brukbar for en pietetsfull etterslekt. Atter andre tror at det er Tyskekirken, mens en flerhet antar at det smukke byggverk er flyttet fra en eller annen utstilling, hvor det har gjort tjeneste som camera obscura eller magica.»
Brannstasjonen hadde opprinnelig en garasje for ett brannkjøretøy, stallrom og arbeidsrom. Underbrannmesteren hadde en leilighet i 2. etasje. I det 14 meter høye tårnet disponerte utkikksvakten branntelegrafbord og sveivetelefon til hovedbrannstasjonen. Brannstasjonen var ikke betjent på dagtid, men om natten var det sovende brannvakt og én våken i utkikkstårnet. Stasjonens siste hest fikk avskjed i 1936 da stasjonen ble utstyrt med sin første brannbil.
Foto: Nina Aldin Thune
Skansedammen[rediger | rediger kilde]
Skansedammen ble anlagt i 1881 og fungerte som trykkutjevner for Mulelven og Svartediket. Dammen har vært viktig for vern av Bergens trehusbebyggelse, og har også vært brukt som badeplass og for karpefiske.
I 2001 foreslo Bergen parkeringsselskap et parkeringshus under Skansedammen, og bystyret vedtok dette i 2003. Riksantikvaren fredet dammen i 2008,[3] men Miljøverndepartementet omgjorde fredningen året etter,[4] og i 2010 ble parkeringshuset godkjent. Arbeidet startet i 2014, og den nye dammen er 20 cm dyp. Under ligger et parkeringsanlegg, regulert til beboerparkering for å fjerne gateparkering.[5]
De 150 karpefiskene som holdt til i dammen, ble gitt til akvariet i Bergen som fôr til krokodillene Olga og Samson. Ferskvannsfisk er bra for krokodiller, og dyrevernloven sikret at gullfiskene ble avlivet med klubbe før servering.[6]
Betydning[rediger | rediger kilde]
Brannstasjonen ble strategisk plassert ved Skansedammen for å verge trehusbebyggelsen i skråningen ned mot Bryggen. Skansen brannstasjon hadde direkte linje ned til hovedbrannstasjonen, og hvert 20. minutt ble det avlagt rapport. Flere bybranner på 1900-tallet ble også oppdaget og varslet fra Skansen.
Fredning og avfredning[rediger | rediger kilde]
Skansen brannstasjon ble lagt ned i 1969. Anlegget eies av Bergen kommune og disponeres i dag av buekorpset Skansens Bataljon og kommunens parkavdeling. På bakgrunn av at Bergen kommune i 2003 vedtok planer om å bygge et parkeringshus i Skansedammen ble anlegget fredet av Riksantikvaren 17. januar 2008 som et teknisk-industrielt kulturminne. Av samfunnsmessige hensyn opphevet Miljøverndepartementet fredningsvedtaket 3. juni 2009.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Skansen brannstasjon fredet». www.bt.no. 21. januar 2008. Besøkt 31. mars 2025.
- ↑ «Skansen | Bergen byleksikon». www.bergenbyarkiv.no. Besøkt 31. mars 2025.
- ↑ Morland, Johannes (21. januar 2008). «Skansen brannstasjon fredet». NRK. Besøkt 31. mars 2025.
- ↑ «Endelig ja til parkeringsanlegg». www.bt.no. 30. juli 2013. Besøkt 31. mars 2025.
- ↑ «Får bygge p-anlegg på Skansen». www.bt.no. 4. juni 2009. Besøkt 31. mars 2025.
- ↑ Marit Fosso: «Endte sine dager i krokodillekjeften», Bergens Tidende 1. juli 2014
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) Brannstasjoner (oversikt) i Bergen byarkiv
- (no) «Skansen brannstasjon». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (nb) Bergenskartet.no Arkivert 10. oktober 2007 hos Wayback Machine.
- (nb) Miljøverndepartementets oppheving av vedtak
- (nb) Bergens Tidende om gjenåpning av Skansedammen
- (nb) Riksantikvarens fredningsvedtak[død lenke]