Cathinka Guldberg: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{infoboks biografi |
{{infoboks biografi}} |
||
|bilde=64360 Cathinka Guldberg.jpg |
|||
|bildetekst=Cathinka Guldberg fotografert omkring 1915. |
|||
|byline=Bilde i Byhistorisk samling, Oslo Museum.{{Foto|Thea Nielsen}} |
|||
}} |
|||
[[Fil:Cathinka Guldberg, gravminne på Nordre gravlund, Diakonissenes gravsted, Oslo.JPG|miniatyr|Cathinka Guldbergs gravminne på Nordre gravlund i Oslo.{{Foto|A-S. Ofrim}}]] |
[[Fil:Cathinka Guldberg, gravminne på Nordre gravlund, Diakonissenes gravsted, Oslo.JPG|miniatyr|Cathinka Guldbergs gravminne på Nordre gravlund i Oslo.{{Foto|A-S. Ofrim}}]] |
||
'''Cathinka Augusta Guldberg''' ( |
'''Cathinka Augusta Guldberg''' (1840–1919) var en norsk [[diakoni]]sse og grunnlegger av [[sykepleie]]utdannelsen i Norge.<ref>Hellgren, Guro. «[http://nbl.snl.no/Cathinka_Guldberg Cathinka Guldberg]». I: Norsk biografisk leksikon, bd 3. 2001</ref> |
||
== Liv og virke == |
== Liv og virke == |
||
Linje 33: | Linje 29: | ||
{{STANDARDSORTERING:Guldberg, Cathinka}} |
{{STANDARDSORTERING:Guldberg, Cathinka}} |
||
[[Kategori:Norske sykepleiere]] |
[[Kategori:Norske sykepleiere]] |
||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] |
[[Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden]] |
||
[[Kategori:Personer fra Oslo]] |
[[Kategori:Personer fra Oslo]] |
||
[[Kategori:Personer fra Nannestad kommune]] |
[[Kategori:Personer fra Nannestad kommune]] |
||
[[Kategori:Fødsler i 1840]] |
|||
[[Kategori:Dødsfall i 1919]] |
Siste sideversjon per 29. jul. 2025 kl. 06:02
Cathinka Guldberg |
---|
Foto: A-S. Ofrim
Cathinka Augusta Guldberg (1840–1919) var en norsk diakonisse og grunnlegger av sykepleieutdannelsen i Norge.[1]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hun vokste opp i Christiania og på Nannestad, som datter av bokhandler, senere sogneprest, Carl August Guldberg. Som eldste datter tok hun fra 15-årsalderen ansvar i hjemmet da moren døde. 24 år gammel flyttet hun hjemmefra, og i 1866 reiste hun til diakonisseanstalten Kaiserswerth i Tyskland, det samme sted hvor Florence Nightingale tidligere hadde vært elev. I utdanningstiden tjenestegjorde hun ved feltlasaretter i Dresden og Berlin under den østerriksk-prøyssiske krig, og ved feltsykehus i Alexandria. Mens hun ennå var i Tyskland, ble hun bedt om å tiltre som forstanderinne og grunnlegger av en diakonisseutdanning i Norge.
Sykepleieinnsats i Norge[rediger | rediger kilde]
Norsk sykepleierutdanning begynte 20. november 1868 med Guldberg og én elev. Diakonisseanstalten holdt først til i lokaler i kommunegården på Grønland i Oslo, senere i Ullevålsveien, og fra 1887 på egen eiendom på Lovisenberg, hvor virksomheten fremdeles ligger.
Diakonisseanstalten, senere Diakonissehuset, var i 22 år landets eneste sykepleierutdannelse. Guldberg ledet virksomheten i 51 år av sitt liv, og var fremdeles aktiv som forstanderinne da hun døde 79 år gammel. Hennes virksomhet hadde betydning som utvikling av en helseprofesjon, som en kirkelig tjeneste, og som en selvbevisst profesjonsutdanning for kvinner.
Hun ble, som første kvinne, ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1915. Hun er malt av Emmanuel Vigeland i 1918, og en statue utført av Nic Schiøll ble avduket i 1966. Hun ble avbildet på frimerke i 1968 ved Diakonissehusets 100-årsjubileum.
Hun var datter av presten Carl Guldberg, søster til blant andre fysikeren Cato Guldberg og medisinprofessor Gustav Adolph Guldberg, og (gjennom sin søster) svigerinne av fysikeren Peter Waage.
Cathinka Guldberg er gravlagt i Diakonissenes gravsted på Nordre gravlund i Oslo.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Andersen, Alf G og Hans-Erik Hansen. 500 som preget Norge, norske kvinner og menn i det 20. århundre. Millennium, 1999
- Ebbell, Clara Thue. Cathinka Guldberg, banebryter, den norske diakonisses mor. Lutherstiftelsen, 1940
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Hellgren, Guro. «Cathinka Guldberg». I: Norsk biografisk leksikon, bd 3. 2001