Reknes hospital: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Reknes hospital''' var et [[lepra]]sykehus i [[Molde]] som ble opprettet i [[1713]]. I de første tiårene var hospitalet et rent oppbevaringssted for spedalske, mens det fra [[1794]] skulle være en helbredelsesanstalt. På 1700-tallet og utover på 1800-tallet var lepra, [[radesyke]] og [[syfilis]] ansett som en alvorlig trussel mot befolkningens helsetilstand. Rundt om i Norge ble pasienter med disse diagnosene behandlet på de samme institusjonene. I 1832 er sykehuset på Reknes omtalt i [[Norges statskalender]] som «'''Reknæs Radesyge-Hospital'''».<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020112781044_001|tittel=Norges statskalender|forlag=Kommuneforl.|utgivelsessted=Oslo|side=115|kapittel=Medicinalvæsenet|sitat=Hr. Magnus Albert Haberdorf Broch, Districtslæge i Romsdal og Læge ved Reknæs Radesyge-Hospital.|utgivelsesår=1832}}</ref>
'''Reknes hospital''' var et [[lepra]]sykehus i [[Molde]] som ble opprettet i [[1713]]. I de første tiårene var hospitalet et rent oppbevaringssted for spedalske, mens det fra [[1794]] skulle være en helbredelsesanstalt. På 1700-tallet og utover på 1800-tallet var lepra, [[radesyke]] og [[syfilis]] ansett som en alvorlig trussel mot befolkningens helsetilstand. Rundt om i Norge ble pasienter med disse diagnosene behandlet på de samme institusjonene. I 1832 er sykehuset på Reknes omtalt i [[Norges statskalender]] som «'''Reknæs Radesyge-Hospital'''».<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020112781044_001|tittel=Norges statskalender|forlag=Kommuneforl.|utgivelsessted=Oslo|side=115|kapittel=Medicinalvæsenet|sitat=Hr. Magnus Albert Haberdorf Broch, Districtslæge i Romsdal og Læge ved Reknæs Radesyge-Hospital.|utgivelsesår=1832}}</ref>


Blant hospitalforstanderne var Jørgen Olssen Stabel (1724),<ref>Randi Kristin Strand (red.), ''Matrikkelen av 1723'' (Romsdal sogelag, [Molde] 2009): fol. 49 b / 50 a, https://www.romsdal-sogelag.no/uploads/kjeldeskrift/Matrikkelen_av_1723_register.pdf</ref> havnefogd Morten Lyng (1746),<ref>Overrettssakfører Jørgen Olafsen-Holm, ''Bolsøyboka: en natur- og samfunnshistorisk skildring av Bolsøy prestegjeld og herred.'' Første del. Bolsøybygdas natur og eldre historie (1939 / 2. opplag: Bolsøyboknemnda, Molde 1976): s. 355</ref> toller Pål Berents,<ref>Osv. I. Melbye, «Tollere gjennom 300 år (1563–1886)», ''Norsk slektshistorisk tidsskrift'', bind XXV–XXVIII (Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 1977–82): Paul Berentz, http://genealogi.no/kilder/Tollere/ {{Wayback|url=http://genealogi.no/kilder/Tollere/ |date=20170705004936 }}</ref> hans enke Regina (1758),<ref>Sunnmøre sorenskriveri, tingbok 1757–60 (Statsarkivet i Trondheim, SAT/A-0005/1/1A/L0036): fol. 114 a, https://www.digitalarkivet.no/rg20090420350117</ref> Henrik Øvre (1787–97)<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/855b9fbfaad8cbeb7694956d8e8e0e27?page=111|tittel=Molde og Romsdalen: en historisk Oversigt|etternavn=Schneider|fornavn=J. A.|utgiver=Trondhjems Historiske Forening|år=1905|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|side=98|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> og hans sønn, postmester Andreas Blom Øvre (1804).
Blant hospitalforstanderne var Jørgen Olssen Stabel (1724),<ref>Randi Kristin Strand (red.), ''Matrikkelen av 1723'' (Romsdal sogelag, [Molde] 2009): fol. 49 b / 50 a, https://www.romsdal-sogelag.no/uploads/kjeldeskrift/Matrikkelen_av_1723_register.pdf</ref> havnefogd Morten Andersen Lyng (1746),<ref>Overrettssakfører Jørgen Olafsen-Holm, ''Bolsøyboka: en natur- og samfunnshistorisk skildring av Bolsøy prestegjeld og herred.'' Første del. Bolsøybygdas natur og eldre historie (1939 / 2. opplag: Bolsøyboknemnda, Molde 1976): s. 355</ref> toller Pål Berents,<ref>Osv. I. Melbye, «Tollere gjennom 300 år (1563–1886)», ''Norsk slektshistorisk tidsskrift'', bind XXV–XXVIII (Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 1977–82): Paul Berentz, http://genealogi.no/kilder/Tollere/ {{Wayback|url=http://genealogi.no/kilder/Tollere/ |date=20170705004936 }}</ref> hans enke Regina (1758),<ref>Sunnmøre sorenskriveri, tingbok 1757–60 (Statsarkivet i Trondheim, SAT/A-0005/1/1A/L0036): fol. 114 a, https://www.digitalarkivet.no/rg20090420350117</ref> Henrik Øvre (1787–97)<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/855b9fbfaad8cbeb7694956d8e8e0e27?page=111|tittel=Molde og Romsdalen: en historisk Oversigt|etternavn=Schneider|fornavn=J. A.|utgiver=Trondhjems Historiske Forening|år=1905|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|side=98|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> og hans sønn, postmester Andreas Blom Øvre (1804).


Fra [[1861]] var Reknes hospital én av tre statlige pleiestiftelser for spedalske og gjennomgikk i den forbindelse en modernisering. På [[1890-tallet]] overtok [[Reknes sanatorium]] bygningene fra moderniseringen, mens de eldste fra [[1716]] ble revet i [[1882]].
Fra [[1861]] var Reknes hospital én av tre statlige pleiestiftelser for spedalske og gjennomgikk i den forbindelse en modernisering. På [[1890-tallet]] overtok [[Reknes sanatorium]] bygningene fra moderniseringen, mens de eldste fra [[1716]] ble revet i [[1882]].

Siste sideversjon per 18. jul. 2025 kl. 18:32

Reknes hospital var et leprasykehus i Molde som ble opprettet i 1713. I de første tiårene var hospitalet et rent oppbevaringssted for spedalske, mens det fra 1794 skulle være en helbredelsesanstalt. På 1700-tallet og utover på 1800-tallet var lepra, radesyke og syfilis ansett som en alvorlig trussel mot befolkningens helsetilstand. Rundt om i Norge ble pasienter med disse diagnosene behandlet på de samme institusjonene. I 1832 er sykehuset på Reknes omtalt i Norges statskalender som «Reknæs Radesyge-Hospital».[1]

Blant hospitalforstanderne var Jørgen Olssen Stabel (1724),[2] havnefogd Morten Andersen Lyng (1746),[3] toller Pål Berents,[4] hans enke Regina (1758),[5] Henrik Øvre (1787–97)[6] og hans sønn, postmester Andreas Blom Øvre (1804).

Fra 1861 var Reknes hospital én av tre statlige pleiestiftelser for spedalske og gjennomgikk i den forbindelse en modernisering. På 1890-tallet overtok Reknes sanatorium bygningene fra moderniseringen, mens de eldste fra 1716 ble revet i 1882.

Nybygget i 1861 var tegnet av arkitektene Wilhelm von Hanno og Heinrich Ernst Schirmer, det ble også tegnet og bygd et kapell.[7]

Hospitalet brant ned i 1940.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ «Medicinalvæsenet». Norges statskalender. Oslo: Kommuneforl. 1832. s. 115. «Hr. Magnus Albert Haberdorf Broch, Districtslæge i Romsdal og Læge ved Reknæs Radesyge-Hospital.» 
  2. ↑ Randi Kristin Strand (red.), Matrikkelen av 1723 (Romsdal sogelag, [Molde] 2009): fol. 49 b / 50 a, https://www.romsdal-sogelag.no/uploads/kjeldeskrift/Matrikkelen_av_1723_register.pdf
  3. ↑ Overrettssakfører Jørgen Olafsen-Holm, Bolsøyboka: en natur- og samfunnshistorisk skildring av Bolsøy prestegjeld og herred. Første del. Bolsøybygdas natur og eldre historie (1939 / 2. opplag: Bolsøyboknemnda, Molde 1976): s. 355
  4. ↑ Osv. I. Melbye, «Tollere gjennom 300 år (1563–1886)», Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind XXV–XXVIII (Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 1977–82): Paul Berentz, http://genealogi.no/kilder/Tollere/ Arkivert 5. juli 2017 hos Wayback Machine.
  5. ↑ Sunnmøre sorenskriveri, tingbok 1757–60 (Statsarkivet i Trondheim, SAT/A-0005/1/1A/L0036): fol. 114 a, https://www.digitalarkivet.no/rg20090420350117
  6. ↑ Schneider, J. A. (1905). Molde og Romsdalen: en historisk Oversigt. Kristiania: Trondhjems Historiske Forening. s. 98. 
  7. ↑ Norsk kunstnerleksikon: bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere. [Oslo]: Universitetsforl. 1986. ISBN 8200068102. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Reknes_hospital&oldid=644820»