Flax (band)

Flax

Flax var et hardrockband som var aktivt i perioden 1971–1986, og som regnes som Norges første innen sjangeren.

Bandet vakte stor oppsikt med tung rock om svart magi og eksorsisme, og et imponerende sceneshow med elementer som røyk, lys, sminke og likkiste – vanlige i dagens metal-verden, men nyskapende den gang. Låta «Demon in your heart» fra førsteplata har inspirert Enslaved og andre blackmetal-band.

Flax' to første plater – One og Monster Tapes – har oppnådd samlerstatus. Senere stilvurderinger plasserer bandet innenfor progrock heller enn den opprinnelige hardrock-betegnelsen.

Historie

Oppstart, første oppløsning, debutalbum (1971–1976)

Flax ble startet i 1971 som en trio med Hermod Falch og brødrene John og Lars Hesla. De hadde blåserrekke og covret låter av Joe Cocker, Mountain og Cactus. Allerede i løpet av det første året gikk de gjennom en rekke utskiftninger, blant annet droppet de blåserrekka, og Hans Rotmo var inne på bass i noen måneder før han sluttet for å danne Vømmøl Spellmannslag.

Etter hvert fant de ut at de skulle skrive egen musikk, og det skulle være ekstremt. Flax vakte stor oppsikt med sin nyskapende heavyrock om svart magi og eksorsisme, og et sceneshow med elementer som røyk, sminke, skjelettdrakt, likkiste og gregoriansk sang. Etter sigende kostet dette bandet spillejobber i sør- og vestlandets bibelbelte.

Showet gikk omtrent slik: Lysene ble slukket, gregoriansk sang hørtes: mørke. Deretter en sakte opplysning av scenen idet en kiste ble båret gjennom publikum, hvorfra Falch sakte steg ut, til skrekk for de på første rad (og halvparten av bandet), før han kastet seg ut i «I’m the demon in your heart!». (Erik Wilcock: Flax – the Untold Story)

Bandet fikk en hel times radioprogram på NRK og ble fanget opp av Polygram Records, som tilbød platekontrakt. Rett før innspillingen skulle starte sluttet imidlertid trommis Willy Bendiksen, men ble – etter en kort pause for bandet – erstattet av Bruce Rasmussen.

Da debutalbumet One (1976) kom ut var bandet i praksis oppløst og uvitende om utgivelsen. Bandmedlemmene hadde blitt hentet inn for en improvisert fotoøkt høsten 1975, men ikke hørt noe mer. Plateselskapet Phonogram/Vertigo, som hadde kjøpt de ferdige opptakene fra Scanax Studio, fant selv på tittelen. Albumet ble annonsert med en liten notis i VG; det var ingen pressekonferanse eller andre promoteringstiltak.

Flax var det første bandet utenfor England som kom ut på Vertigo, som ellers hadde band som Black Sabbath og Thin Lizzy i stallen, og plata ble en av de første LPene som oppnådde samlerstatus i Norge.

Kapittel to (1978–1986)

Flax gjenoppsto i 1978, med Jørun Bøgeberg og Willy Bendiksen i tillegg til de tre originalmedlemmene. I årene som fulgte var det hyppige utskiftninger av rytmeseksjonen, og i perioden 1982–1985 tok Lars Hesla en pause fra bandet. De to andre originalmedlemmene ble i Flax under hele bandets levetid.

Andreplata Monster Tapes som kom i 1980 regnes for å være den definitive Flax-LPen. Den ga dem fornyet oppmerksomhet og i mai 1980 opptrådte de på NRKs Videoteket med låtene «Who Calls the Shots?»[1] og «City Man».[2]

Et livealbum var planlagt og bestilt av EMI, men ble forkastet på grunn av en rekke tekniske og praktiske problemer rundt den aktuelle konserten:

– Vi hadde jo planlagt å gi ut en live-LP, med opptak fra Chateau Neuf i fjor. Men så viste det seg at så og si alt gikk galt. Vi spilte dårlig … derfor har vi utsatt planene om live-LP. (Nye Takter nr. 3/1980)

På åttitallet spilte Flax en rekke konserter og festivaler, og ble mye benyttet som oppvarmingsband for internasjonale artister i Norge.

Flax' tekster ble skrevet av engelskmannen Erik Wilcock, som hadde blitt kjent med Falch under et opphold i Norge. Til andreplata dreide han temaet vekk fra demoner og eksorsisme til samfunnskritikk og eksistensielle spørsmål, mens tematikken for det tredje albumet var identitet. Tekstene ble skrevet fra Wilcocks hjem i England og sendt over til bandet, som så satte musikk til. Under innspilling av tredjealbumet var han for første gang fysisk tilstede og kunne komme med innspill på fremføringen eller skrive om tekstfraser som ikke fungerte. Arbeidstittel for plata var Wild Party, men det stemte dårlig med låtene og Wilcocks forslag Flax Tracks fikk gjennomslag.

På grunn av kvalitetssvikt måtte førstepressingen av Flax Tracks gjøres på nytt, og hele innspillingsprosessen varte nærmere to år. Da plata endelig kom ut i 1986 var lufta gått ut av bandet, som holdt sin siste konsert i februar 1985.

Originalmedlemmers død og endelig punktum (2014, 2025)

John Hesla døde den 16. oktober 2014 etter en kort tids kamp mot kreft. Flax var da i følge Falch i full gang med å gjenoppstå for andre gang, blant annet motivert av digitale gjenutgivelser og vedvarende popularitet. Flax-EPen Minus one (2015), som er en hyllest til John Hesla, inneholder et til da uutgitt spor fra 1978 som ble gjenfunnet da Lars gikk gjennom Johns eiendeler.

Flax ble aldri formelt oppløst, og Falch holdt helt til sin død i januar 2025 mulighetene åpne for en gjenforening.

Medlemmer

Originalbesetning

• Hermod Falch – vokal (1971–75, 1978–) (død 2025 )
• Lars Hesla – keyboard (1971–75, 1978–82, 1985–)
• John Hesla – gitar, fløyte (1971–75, 1978–) (død 2014)
• Tore Sandsengen – bass (1971)
• Knut Grue – trommer (1971)
• Rolf Ludvigsen – trompet (1971)
• Granum-brødrene – sax og trombone (1971)

Debutalbumet One

Hermod Falch, Lars Hesla, John Hesla samt:

• Arve Sakariassen – bass (1972–75)
• Bruce Rasmussen – trommer (1975)

Andreplata Monster Tapes

Hermod Falch, Lars Hesla, John Hesla samt:

• Willy Bendiksen – trommer (1975, 1978, 1982–)
• Jørun Bøgeberg – bass (1978–81, 1982–85, 1986–)

Andre bandmedlemmer

• Hans Rotmo – bass (1971)
• Roger Ramstad – trommer (1971)
• Arild Myhre – trommer (1972) (død 2011)
• Morten Jakobsen – trommer (1972–75) (død 2013)
• Rolf Bakken – trommer (1975)
• Martin Viktorin – bass (1978)
• Terje Pedersen – trommer (1978)
• Arne Vevle – bass (1981–82)
• Vidar Øverli – trommer (1981–82)
• Øystein «Sid» Ringsby – bass (1985)

Diskografi

Album

• 1976: One (Vertigo)
• 1980: Monster Tapes (Harvest/EMI/Warner Music)
• 1986: Flax Tracks (S-forlaget)
• 2016: Monster Tapes – nyutgivelse på vinyl (S-forlaget)

Singler, EP

• 1978: «What'cha gonna do» / «Pain in the ass» singel (Vertigo)
• 1986: «Uptown» / «Taken in» singel (S-forlaget)
• 2016: Minus One, Memory of John Hesla 7" EP (Sentralforlaget S-5528)

Medvirker på

• 1976: Heavy Norsk – med låta «Pain in the ass» (Philips)
• 1993: Norske riff og tordenskrall 1967–1992 (Norsk hardrock gjennom 25 år) – med låtene «Crusaders» og «Pain in the ass» (Vertigo)
• 2009: Trapped Under Vice Vol. II – med låta «Demon In Your Heart» (Vice Records)

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata

Autoritetsdata