Nils Christian Stenseth: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
(Redder 1 kilde(r) og merker 1 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5)
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 2: Linje 2:
| utdannet ved = Universitetet i Oslo
| utdannet ved = Universitetet i Oslo
}}
}}
'''Nils Christian Stenseth''' (født [[29. juli]] [[1949]] i [[Fredrikstad]]) er en norsk [[biolog]]. Han er professor i [[biologi]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Fram til høsten 2018 var han leder for [[Senter for økologisk og evolusjonær syntese]], som var et [[senter for fremragende forskning]] fra 2007 til 2017.
'''Nils Christian Stenseth''' (født 1949) er en norsk [[biolog]]. Han er professor i [[biologi]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Fram til høsten 2018 var han leder for [[Senter for økologisk og evolusjonær syntese]], som var et [[senter for fremragende forskning]] fra 2007 til 2017.


== Bakgrunn og utdanning ==
== Bakgrunn og utdanning ==
Stenseth ble født i [[Fredrikstad]] i [[1949]]og vokste opp på [[Greåker]] hvor hans far drev en jernvareforretning. Han har [[Candidatus magisterii|cand.mag.-grad]] i generell naturvitenskap ved [[Universitetet i Oslo]] i [[1972]]. Han ble [[Den filosofiske doktorgrad (Danmark, Norge og Sverige)|dr.philos.]] i [[populasjonsbiologi]] i 1976, etter forskningsopphold ved [[San Diego State University]] og [[University of Sussex]]. Han har tidligere vært professor ved [[Lunds universitet|Lunds Universitet]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.mn.uio.no/cees/english/people/researcher-postdoc/aeikeset/connecting-the-arctic/cv-nils-chr-stenseth.pdf|tittel=Curriculum Vitae, Nils Christian Stenseth|besøksdato=10.03.2019|forfattere=Universitetet i Oslo|dato=|forlag=|sitat=}}</ref><ref>[https://www.f-b.no/arkiv/greaker-mann-i-forsker-toppen/s/2-2.952-1.2175444 Øivind Lågbu: ''Greåker-mann i forskertoppen''] - Fredrikstad Blad 23. april 2006</ref><ref>Knut Gjerseth Olsen: ''- En nysgjerrig loppe'' - Portrettintervju i Klassekampen 16. mai 2020. Besøkt 19. mai 2020</ref>
Stenseth vokste opp på [[Greåker]] hvor hans far drev en jernvareforretning. Han har [[Candidatus magisterii|cand.mag.-grad]] i generell naturvitenskap ved [[Universitetet i Oslo]] i [[1972]]. Han ble [[Den filosofiske doktorgrad (Danmark, Norge og Sverige)|dr.philos.]] i [[populasjonsbiologi]] i 1976, etter forskningsopphold ved [[San Diego State University]] og [[University of Sussex]]. Han har tidligere vært professor ved [[Lunds universitet|Lunds Universitet]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.mn.uio.no/cees/english/people/researcher-postdoc/aeikeset/connecting-the-arctic/cv-nils-chr-stenseth.pdf|tittel=Curriculum Vitae, Nils Christian Stenseth|besøksdato=10.03.2019|forfattere=Universitetet i Oslo|dato=|forlag=|sitat=}}</ref><ref>[https://www.f-b.no/arkiv/greaker-mann-i-forsker-toppen/s/2-2.952-1.2175444 Øivind Lågbu: ''Greåker-mann i forskertoppen''] - Fredrikstad Blad 23. april 2006</ref><ref>Knut Gjerseth Olsen: ''- En nysgjerrig loppe'' - Portrettintervju i Klassekampen 16. mai 2020. Besøkt 19. mai 2020</ref>


== Forskning ==
== Forskning ==
Stenseth har levert internasjonalt anerkjente bidrag på flere områder av biologien, blant annet ved å klarlegge hvordan og hvorfor [[bestand|dyrebestander]] svinger over tid. Han har også forsket på gaupas kår i [[Canada]] og på sammenhengen mellom klimavariasjoner og genetiske forskjeller innen en dyreart. I de senere år har Stenseth undersøkt forholdet mellom klimaendring og forekomst av pestbakterien [[Yersinia pestis]].<ref>[http://www.bbc.com/news/science-environment-31588671 «'Gerbils replace rats' as main cause of Black Death»], artikkel fra BBC 24. februar 2015</ref> Han og hans kolleger har blant annet funnet at én grads temperaturøkning om våren kan øke antallet pestbakterier hos [[ørkenrotte]]r med opp til femti prosent. Dermed kan også risikoen øke for at mennesker smittes.
Stenseth har bidratt på flere områder av biologien, blant annet ved å klarlegge hvordan og hvorfor [[bestand|dyrebestander]] svinger over tid. Han har også forsket på gaupas kår i [[Canada]] og på sammenhengen mellom klimavariasjoner og genetiske forskjeller innen en dyreart. I de senere år har Stenseth undersøkt forholdet mellom klimaendring og forekomst av pestbakterien [[Yersinia pestis]].<ref>[http://www.bbc.com/news/science-environment-31588671 «'Gerbils replace rats' as main cause of Black Death»], artikkel fra BBC 24. februar 2015</ref> Han og hans kolleger har blant annet funnet at én grads temperaturøkning om våren kan øke antallet pestbakterier hos [[ørkenrotte]]r med opp til femti prosent. Dermed kan også risikoen øke for at mennesker smittes.


Hans faglige arbeid er ifølge [[Google Scholar]] sitert over 65&nbsp;000 ganger i vitenskapelig litteratur (2023).<ref>{{Kilde www |url =https://scholar.google.com/citations?user=GILt45oAAAAJ&hl=no&oi=ao|tittel =Nils Chr. Stenseth|besøksdato = 2023-04-26 |utgiver =[[Google Scholar]] |dato = }}</ref>
Hans faglige arbeid er ifølge [[Google Scholar]] sitert over 65&nbsp;000 ganger i vitenskapelig litteratur (2023).<ref>{{Kilde www |url =https://scholar.google.com/citations?user=GILt45oAAAAJ&hl=no&oi=ao|tittel =Nils Chr. Stenseth|besøksdato = 2023-04-26 |utgiver =[[Google Scholar]] |dato = }}</ref>
Linje 14: Linje 14:
Stenseth er hovedforfatter for innledningskapitlet i [[FNs klimapanel|FNs klimapanels andre arbeidsgruppe]] tilstandsrapport. Rapporten har som mål å oppsummere forskningen om økosystemers sårbarhet overfor [[klimaendring]]er og mulighetene for tilpassinger til endret klima.<ref>{{Kilde www|url=https://archive.ipcc.ch/report/authors/report.authors.php?q=36&p&p|tittel=IPCC Authors (beta)|besøksdato=2019-03-12|verk=archive.ipcc.ch}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://arvenetternansen.com/?p=626|tittel=Three Legacy members announced lead authors for the sixth IPCC Assessment Report|besøksdato=2019-03-12|dato=2017-12-11|språk=en-GB|verk=The Nansen Legacy}}</ref><ref>Magnus Nordrum Riseng: ''Nysgjerrige Nils'' - Portrettintervju i Aftenposten/Lørdag 26. februar 2022</ref>
Stenseth er hovedforfatter for innledningskapitlet i [[FNs klimapanel|FNs klimapanels andre arbeidsgruppe]] tilstandsrapport. Rapporten har som mål å oppsummere forskningen om økosystemers sårbarhet overfor [[klimaendring]]er og mulighetene for tilpassinger til endret klima.<ref>{{Kilde www|url=https://archive.ipcc.ch/report/authors/report.authors.php?q=36&p&p|tittel=IPCC Authors (beta)|besøksdato=2019-03-12|verk=archive.ipcc.ch}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://arvenetternansen.com/?p=626|tittel=Three Legacy members announced lead authors for the sixth IPCC Assessment Report|besøksdato=2019-03-12|dato=2017-12-11|språk=en-GB|verk=The Nansen Legacy}}</ref><ref>Magnus Nordrum Riseng: ''Nysgjerrige Nils'' - Portrettintervju i Aftenposten/Lørdag 26. februar 2022</ref>


Stenseth har vært redaktør i og bidragsyter til flere vitenskapelige tidsskrifter, blant annet ''[[Proceedings of the Royal Society of London]]'' fra 2005 til 2008 og hovedredaktør for forskningstidsskriftet ''Climate Research'' siden 2005.<ref>{{Kilde www|url=https://www.int-res.com/journals/cr/editors/|tittel=Inter Research » Journals » CR » Editors|besøksdato=2019-03-12|verk=www.int-res.com}}</ref>
Stenseth har vært redaktør i og bidragsyter til flere vitenskapelige tidsskrifter, blant annet ''[[Proceedings of the Royal Society of London]]'' fra 2005 til 2008 og hovedredaktør for forskningstidsskriftet ''Climate Research'' siden 2005.<ref>{{Kilde www|url=https://www.int-res.com/journals/cr/editors/|tittel=Inter Research » Journals » CR » Editors|besøksdato=2019-03-12|verk=www.int-res.com}}</ref>


== Kontroverser ==
[[VG]] hadde 9. mars 2019 en sak om Stenseths svært høye bruk av taxi betalt av arbeidsgiver UiO.<ref>[https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/21LV4B/topp-professor-tok-taxi-for-en-halv-mill-paa-det-offentliges-regning Topp-professor tok taxi for en halv mill. på det offentliges regning]</ref> Stenseth innrømmet at hans bruk av det såkalte «taxikortet» var ut over retningslinjene, men mente at Universitetet i Oslo burde ha gitt beskjed tidligere. Han viste også til at han hadde en meget stressende jobb og at det hadde sin pris.<ref>[https://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2019/the-university-of-oslo-is-a-good-university---but-.html The University of Oslo is a good university - but with major administrative deficiences]</ref><ref>[https://www.forskerforum.no/professor-tok-taxi-for-en-halv-million-pa-statens-regning/ Professor tok taxi for en halv million på statens regning] - forskerforum.no 9. mars 2018</ref>
Den 9. mars 2019 publiserte ''[[VG]]'' en sak om at Stenseth hadde brukt arbeidsgiverens taxikort så hyppig at det hadde kostet arbeidsgiver en halv million kroner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/i/21LV4B/topp-professor-tok-taxi-for-en-halv-mill-paa-det-offentliges-regning|tittel=Topp-professor tok taxi for en halv mill. på det offentliges regning|besøksdato=2025-04-22|dato=2019-03-09|fornavn=Frank|etternavn=Ertesvåg|fornavn2=Kari|etternavn2=Spets|fornavn3=Gisle|etternavn3=Oddstad (foto)|språk=no|verk=VG}}</ref><ref name=":0" /> Stenseth innrømmet at bruken av det såkalte «taxikortet» var litt utenfor retningslinjene på samme måte som en utrykningsbil er «litt» utenfor fartsgrensen.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2019/the-university-of-oslo-is-a-good-university---but-.html|tittel=The University of Oslo is a good university - but with major administrative deficiences|besøksdato=2025-04-22|forfattere=Nils Chr. Stenseth|dato=2019-03-11|forlag=Uniforum}}</ref> Likevel mente han at Universitetet i Oslo burde ha gitt ham beskjed tidligere.<ref name=":1" /><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.forskerforum.no/professor-tok-taxi-for-en-halv-million-pa-statens-regning/|tittel=UiO-professor Nils Christian Stenseth tok taxi for en halv million på statens regning|besøksdato=2025-04-22|dato=2019-03-09|språk=nb-NO|verk=www.forskerforum.no}}</ref>


== Utmerkelser ==
== Utmerkelser ==
Stenseth er eneste nåværende norske medlem av det franske vitenskapsakademiet, [[Académie des sciences]]. Han er også medlem av [[Academia Europaea]], [[Det Norske Videnskaps-Akademi]], [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab|Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] og [[Agder Vitenskapsakademi]].<ref>https://www.agdervitenskapsakademi.no/medlemmer-23167s.html</ref> I 1996 mottok han [[Universitetet i Oslos forskningspris]], i 2012 [[Norges forskningsråds formidlingspris]] og i 2000 [[Norges forskningsråd]]s pris for fremragende forskning. Han mottok [[Bonnevieprisen]] fra [[Norsk Biologforening]] i 2010. Han er æresdoktor ved [[Universitetet i Antwerpen]].
Stenseth er eneste nåværende norske medlem av det franske vitenskapsakademiet, [[Académie des sciences]]. Han er også medlem av [[Academia Europaea]], [[Det Norske Videnskaps-Akademi]], [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab|Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] og [[Agder Vitenskapsakademi]].<ref>https://www.agdervitenskapsakademi.no/medlemmer-23167s.html</ref> I 1996 mottok han [[Universitetet i Oslos forskningspris]], i 2012 [[Norges forskningsråds formidlingspris]] og i 2000 [[Norges forskningsråd]]s pris for fremragende forskning. Han mottok [[Bonnevieprisen]] fra [[Norsk Biologforening]] i 2010. Han er æresdoktor ved [[Universitetet i Antwerpen]].


Stenseth er innehaver av [[Nansenmedaljen for fremragende forskning]]. I desember 2011 ble han tildelt Æreslegionen.<ref>[http://www.dnva.no/nyheter/vis.html?tid=52957 Nils Chr. Stenseth slått til ridder av Légion d'Honneur]</ref> Han er æresdoktor ved [[Åbo Akademi]].<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/universitetet-i-oslo-om-forskning/nils-chr-stenseth-utnevnt-til-aeresdoktor-i-abo/1121315|tittel=Nils Chr. Stenseth utnevnt til æresdoktor i Åbo|besøksdato=2020-01-17|dato=2018-02-26|språk=no|verk=forskning.no}}</ref> og ble i 2023 tildelt [[Gunnerusmedaljen]] fra [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dknvs.no/gunnerusmedaljen-til-nils-chr-stenseth/|tittel=Gunnerusmedaljen til Nils Chr. Stenseth|besøksdato=2023-03-01|dato=2023-02-28|fornavn=Anne Merete Sletten|etternavn=Bekkevahr|språk=nb-NO|verk=DKNVS}}</ref>
Stenseth er innehaver av [[Nansenmedaljen for fremragende forskning]]. I desember 2019 ble han tildelt den franske [[Æreslegionen]].<ref>{{Kilde www|url=https://dnva.no/detskjer/2011/12/nils-chr-stenseth-slatt-til-ridder-av-legion-dhonneur?tid=52957|tittel=Nils Chr. Stenseth slått til ridder av Légion d'Honneur|besøksdato=2025-04-22|dato=2019-05-06|språk=nb|verk=Det Norske Videnskaps-Akademi}}</ref> Han er æresdoktor ved [[Åbo Akademi]].<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/universitetet-i-oslo-om-forskning/nils-chr-stenseth-utnevnt-til-aeresdoktor-i-abo/1121315|tittel=Nils Chr. Stenseth utnevnt til æresdoktor i Åbo|besøksdato=2020-01-17|dato=2018-02-26|språk=no|verk=forskning.no}}</ref> I 2023 ble han tildelt [[Gunnerusmedaljen]] fra [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dknvs.no/gunnerusmedaljen-til-nils-chr-stenseth/|tittel=Gunnerusmedaljen til Nils Chr. Stenseth|besøksdato=2023-03-01|dato=2023-02-28|fornavn=Anne Merete Sletten|etternavn=Bekkevahr|språk=nb-NO|verk=DKNVS}}</ref>


Stenseth er også Albert Einstein-professor ved [[det kinesiske vitenskapsakademi]]et<ref>{{Kilde www|url=http://english.cas.cn/resources/archive/china_archive/cn2005/200909/t20090923_41355.shtml|tittel=Recipients of the Albert Einstein Visiting Professorship in 2006 announced---Chinese Academy of Sciences|besøksdato=2019-03-10|verk=english.cas.cn}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://titan.uio.no/node/3193|tittel=Chinese Academy of Sciences Medal of Honor to Nils Chr. Stenseth|besøksdato=2019-03-10|verk=titan.uio.no|url-status=yes}}</ref> I 2020 ble han tildelt Kinas høyeste utmerkelse til utenlandske forskere, den internasjonale prisen for vitenskaps- og teknologisamarbeid.<ref>{{Kilde www|url=https://www.chinadaily.com.cn/a/202001/10/WS5e183d57a310cf3e35583ce3.html|tittel=China's top scientific award for foreign scientists given to 10 - Chinadaily.com.cn|besøksdato=2020-01-11|etternavn=江巍|verk=www.chinadaily.com.cn}}</ref> Stenseth er medlem av [[Etiopia]]s vitenskapsakademi og USAs [[National Academy of Sciences]].<ref>{{Kilde www|url=https://titan.uio.no/node/3549|tittel=Nils Chr. Stenseth medlem i Etiopias vitenskapsakademi|besøksdato=2020-01-17|forfattere=|dato=3. desember 2019|verk=titan.uio.no|forlag=|8=|arkiv-dato=2019-12-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191229160311/https://titan.uio.no/node/3549|url-status=yes}}</ref>
Stenseth er også Albert Einstein-professor ved [[det kinesiske vitenskapsakademi]]et.<ref>{{Kilde www|url=http://english.cas.cn/resources/archive/china_archive/cn2005/200909/t20090923_41355.shtml|tittel=Recipients of the Albert Einstein Visiting Professorship in 2006 announced---Chinese Academy of Sciences|besøksdato=2019-03-10|verk=english.cas.cn|arkiv-dato=2020-08-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200815050344/http://english.cas.cn/resources/archive/china_archive/cn2005/200909/t20090923_41355.shtml|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://titan.uio.no/node/3193|tittel=Chinese Academy of Sciences Medal of Honor to Nils Chr. Stenseth|besøksdato=2019-03-10|verk=titan.uio.no|url-status=yes}}</ref> I 2020 ble han tildelt Kinas høyeste utmerkelse til utenlandske forskere, den internasjonale prisen for vitenskaps- og teknologisamarbeid.<ref>{{Kilde www|url=https://www.chinadaily.com.cn/a/202001/10/WS5e183d57a310cf3e35583ce3.html|tittel=China's top scientific award for foreign scientists given to 10|besøksdato=2020-01-11|etternavn=江巍|verk=www.chinadaily.com.cn|forlag=China Daily}}</ref> Stenseth er medlem av [[Etiopia]]s vitenskapsakademi og USAs [[National Academy of Sciences]].<ref>{{Kilde www|url=https://titan.uio.no/node/3549|tittel=Nils Chr. Stenseth medlem i Etiopias vitenskapsakademi|besøksdato=2020-01-17|forfattere=|dato=3. desember 2019|verk=titan.uio.no|forlag=|8=|arkiv-dato=2019-12-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191229160311/https://titan.uio.no/node/3549|url-status=yes}}</ref>


== Referanser ==
== Referanser ==

Siste sideversjon per 3. jul. 2025 kl. 05:26

Nils Christian Stenseth
Utdannet vedUniversitetet i Oslo

Nils Christian Stenseth (født 1949) er en norsk biolog. Han er professor i biologi ved Universitetet i Oslo. Fram til høsten 2018 var han leder for Senter for økologisk og evolusjonær syntese, som var et senter for fremragende forskning fra 2007 til 2017.

Bakgrunn og utdanning[rediger | rediger kilde]

Stenseth vokste opp på Greåker hvor hans far drev en jernvareforretning. Han har cand.mag.-grad i generell naturvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1972. Han ble dr.philos. i populasjonsbiologi i 1976, etter forskningsopphold ved San Diego State University og University of Sussex. Han har tidligere vært professor ved Lunds Universitet.[1][2][3]

Forskning[rediger | rediger kilde]

Stenseth har bidratt på flere områder av biologien, blant annet ved å klarlegge hvordan og hvorfor dyrebestander svinger over tid. Han har også forsket på gaupas kår i Canada og på sammenhengen mellom klimavariasjoner og genetiske forskjeller innen en dyreart. I de senere år har Stenseth undersøkt forholdet mellom klimaendring og forekomst av pestbakterien Yersinia pestis.[4] Han og hans kolleger har blant annet funnet at én grads temperaturøkning om våren kan øke antallet pestbakterier hos ørkenrotter med opp til femti prosent. Dermed kan også risikoen øke for at mennesker smittes.

Hans faglige arbeid er ifølge Google Scholar sitert over 65 000 ganger i vitenskapelig litteratur (2023).[5]

Stenseth er hovedforfatter for innledningskapitlet i FNs klimapanels andre arbeidsgruppe tilstandsrapport. Rapporten har som mål å oppsummere forskningen om økosystemers sårbarhet overfor klimaendringer og mulighetene for tilpassinger til endret klima.[6][7][8]

Stenseth har vært redaktør i og bidragsyter til flere vitenskapelige tidsskrifter, blant annet Proceedings of the Royal Society of London fra 2005 til 2008 og hovedredaktør for forskningstidsskriftet Climate Research siden 2005.[9]

Kontroverser[rediger | rediger kilde]

Den 9. mars 2019 publiserte VG en sak om at Stenseth hadde brukt arbeidsgiverens taxikort så hyppig at det hadde kostet arbeidsgiver en halv million kroner.[10][11] Stenseth innrømmet at bruken av det såkalte «taxikortet» var litt utenfor retningslinjene på samme måte som en utrykningsbil er «litt» utenfor fartsgrensen.[12] Likevel mente han at Universitetet i Oslo burde ha gitt ham beskjed tidligere.[12][11]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Stenseth er eneste nåværende norske medlem av det franske vitenskapsakademiet, Académie des sciences. Han er også medlem av Academia Europaea, Det Norske Videnskaps-Akademi, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Agder Vitenskapsakademi.[13] I 1996 mottok han Universitetet i Oslos forskningspris, i 2012 Norges forskningsråds formidlingspris og i 2000 Norges forskningsråds pris for fremragende forskning. Han mottok Bonnevieprisen fra Norsk Biologforening i 2010. Han er æresdoktor ved Universitetet i Antwerpen.

Stenseth er innehaver av Nansenmedaljen for fremragende forskning. I desember 2019 ble han tildelt den franske Æreslegionen.[14] Han er æresdoktor ved Åbo Akademi.[15] I 2023 ble han tildelt Gunnerusmedaljen fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.[16]

Stenseth er også Albert Einstein-professor ved det kinesiske vitenskapsakademiet.[17][18] I 2020 ble han tildelt Kinas høyeste utmerkelse til utenlandske forskere, den internasjonale prisen for vitenskaps- og teknologisamarbeid.[19] Stenseth er medlem av Etiopias vitenskapsakademi og USAs National Academy of Sciences.[20]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ Universitetet i Oslo. «Curriculum Vitae, Nils Christian Stenseth» (PDF). Besøkt 10.03.2019. 
  2. ↑ Øivind Lågbu: Greåker-mann i forskertoppen - Fredrikstad Blad 23. april 2006
  3. ↑ Knut Gjerseth Olsen: - En nysgjerrig loppe - Portrettintervju i Klassekampen 16. mai 2020. Besøkt 19. mai 2020
  4. ↑ «'Gerbils replace rats' as main cause of Black Death», artikkel fra BBC 24. februar 2015
  5. ↑ «Nils Chr. Stenseth». Google Scholar. Besøkt 26. april 2023. 
  6. ↑ «IPCC Authors (beta)». archive.ipcc.ch. Besøkt 12. mars 2019. 
  7. ↑ «Three Legacy members announced lead authors for the sixth IPCC Assessment Report». The Nansen Legacy (på English). 11. desember 2017. Besøkt 12. mars 2019. 
  8. ↑ Magnus Nordrum Riseng: Nysgjerrige Nils - Portrettintervju i Aftenposten/Lørdag 26. februar 2022
  9. ↑ «Inter Research » Journals » CR » Editors». www.int-res.com. Besøkt 12. mars 2019. 
  10. ↑ Ertesvåg, Frank; Spets, Kari; Oddstad (foto), Gisle (9. mars 2019). «Topp-professor tok taxi for en halv mill. på det offentliges regning». VG (på norsk). Besøkt 22. april 2025. 
  11. ↑ 11,0 11,1 «UiO-professor Nils Christian Stenseth tok taxi for en halv million på statens regning». www.forskerforum.no. 9. mars 2019. Besøkt 22. april 2025. 
  12. ↑ 12,0 12,1 Nils Chr. Stenseth (11. mars 2019). «The University of Oslo is a good university - but with major administrative deficiences». Uniforum. Besøkt 22. april 2025. 
  13. ↑ https://www.agdervitenskapsakademi.no/medlemmer-23167s.html
  14. ↑ «Nils Chr. Stenseth slått til ridder av Légion d'Honneur». Det Norske Videnskaps-Akademi. 6. mai 2019. Besøkt 22. april 2025. 
  15. ↑ «Nils Chr. Stenseth utnevnt til æresdoktor i Åbo». forskning.no (på norsk). 26. februar 2018. Besøkt 17. januar 2020. 
  16. ↑ Bekkevahr, Anne Merete Sletten (28. februar 2023). «Gunnerusmedaljen til Nils Chr. Stenseth». DKNVS. Besøkt 1. mars 2023. 
  17. ↑ «Recipients of the Albert Einstein Visiting Professorship in 2006 announced---Chinese Academy of Sciences». english.cas.cn. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 10. mars 2019. 
  18. ↑ «Chinese Academy of Sciences Medal of Honor to Nils Chr. Stenseth». titan.uio.no. Besøkt 10. mars 2019. 
  19. ↑ 江巍. «China's top scientific award for foreign scientists given to 10». www.chinadaily.com.cn. China Daily. Besøkt 11. januar 2020. 
  20. ↑ «Nils Chr. Stenseth medlem i Etiopias vitenskapsakademi». titan.uio.no. 3. desember 2019. Arkivert fra originalen 29. desember 2019. Besøkt 17. januar 2020. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Karlsen, T. (2006, 5. april). «Rottevokteren». Universitas, s. 17.
  • Toft, M. (2006, 24. august). «Klimaendringar aukar faren for pest». Uniforum, s. 6.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Nils_Christian_Stenseth&oldid=638495»