Møre Fisker- og Småbrukerparti: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks parti}} |
|||
{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}} |
|||
'''Møre Fisker- og Småbrukerparti''' var et [[politisk parti]] som stilte |
'''Møre Fisker- og Småbrukerparti''' var et [[politisk parti]] som stilte liste i [[Møre og Romsdal]] ved [[stortingsvalget 1933|stortingsvalgene i 1933]] og [[stortingsvalget 1936|1936]]. Dette var ett av flere forsøk i [[mellomkrigstiden]] på å danne et klasseparti for fiskerne.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Larsen, Stein Ugelvik|år=1964|tittel=Mot eget Fiskeridepartement: noen trekk ved Noregs Fiskarlags virksomhet foran endringer i den offentlige administrasjon|andre=Magistergradsavhandling i statsvitenskap|utgivelsessted=Oslo|utgiver=Universitetet i Oslo|side=106 og 213}}</ref><ref name="Wicken">{{Kilde bok|forfatter=Wicken, Olav|år=1981|artikkel=Møre Fisker- og Småbrukerparti: Et protestparti med statstro|tittel=Romsdal sogelag årsskrift 1981|redaktør=Parelius, Nils m.fl.|utgivelsessted=Molde|side=87–105}}</ref> |
||
== Bakgrunn for partidannelsen == |
|||
* 1933: 3,7 % |
|||
Fiskerne tok opp store lån for å moderne fiskeflåten under den første verdenskrig, da fangstprisene var høye. Mellomkrigstidens [[paripolitikk]] rammet de forgjeldede fiskerne hardt.<ref name="Wicken" /> |
|||
* 1936: 2,0 % |
|||
Møre Fisker- og Småbrukerparti representerte «et deklassert borgerskap», der fiskerne fortsatt var formelt selvstendige næringsdrivende, men fartøyene og redskapene i praksis var eid av banker og handelsinteresser.<ref name="Wicken" /> Fisker- og Småbrukerpartiet holdt de borgerlige partiene ansvarlige for paripolitikken, men delte ikke [[Arbeiderpartiet]]s sosialistiske visjon. Fisker- og Småbrukerpartiet oppfattet «fiskere og bønder som produsenter med andre interesser enn lønnsarbeiderne».<ref name="Wicken" /> De mente at Venstre, som det hentet mange av sine velgere fra, hadde blitt overtatt av godt betalte funksjonærer.<ref name="Wicken" /> |
|||
Partiet ble aldri representert på [[Stortinget]]. Etter [[andre verdenskrig]] stilte de ikke til valg igjen. |
|||
| ⚫ | |||
Partiet hadde, til tross for sin karakter som et misnøyeparti, tro på at staten kunne løse fiskernes problemer. De ønsket at staten skulle bedre produktiviteten og lønnsomheten ved å gripe inn i omsetningssystemet, senke tollen, tilby billige lån, avlaste fiskernes gjeld, bygge kaier og fryselagre, med videre.<ref name="Wicken" /> |
|||
== Stortingsvalgene i 1933 og 1936 == |
|||
De samme kreftene forsøkte å stille liste under navnet «Det norske Fiskerparti» ved [[stortingsvalget 1930|stortingsvalget i 1930]], men leverte listeforslaget for sent.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Det norske Fiskerparti|avis=Fylket|dato=20. september 1930|side=1}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Fiskerne og fiskerlisten|avis=Sunnmørsposten|dato=22. september 1930|side=4}}</ref><ref name="Møre">{{Kilde artikkel|tittel=Møre Fiskar- og Småbrukarparti|avis=Møre|dato=19. august 1933|side=3}}</ref> Møre Fisker- og Småbrukerparti ble stiftet i 1931.<ref name="TK">{{Kilde artikkel|tittel=De misfornøides parti|avis=Tidens Krav|dato=3. september 1931|side=1}}</ref> |
|||
Ved stortingsvalget i 1933 stilte Møre Fisker- og Småbrukerparti liste i landdistriktene i Møre og Romsdal fylke. Førstekandidat var Peder Edvard Pedersen, fisker og ordfører på [[Grip]]. Listen fikk 1 910 stemmer, eller 3,7 prosent av stemmene i valgkretsen.<ref>{{Kilde bok|tittel=Stortingsvalget 1933|forfatter=Bjørnstad, Karl, Wessel-Berg, P.A. og Haffner, Vilhelm|år=1934|serie=Norges offisielle statistikk|bind=IX, 26|side=88–96|andre=Utgitt av Stortingets kontor|utgivelsessted=Oslo|forlag=I kommisjon hos H. Aschehoug & Co.|url=https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_ix_026.pdf}}</ref> |
|||
Andre andre sentrale personer i partiet var Sivert Sandblåst, gårdbruker og ordfører på [[Hustad]],<ref name="Wicken" /><ref name="TK" /> og Rasmus Gardshol, som var gårdbruker i [[Hjørungavåg]], betjent i fiskerioppsynet og tidligere formann i kretsvenstrelaget.<ref name="Wicken" /><ref name="Møre" /><ref>Omtale av Rasmus Gardshol på 60-årsdagen i ''Møre'' 28. januar 1933, s. 2.</ref> |
|||
Fisker- og Småbrukerpartiet fikk størst oppslutning i de kystbygdene som var hardest rammet, især på [[Nordmøre]] og i [[Romsdal]].<ref name="Wicken" /> Partiet ble ikke representert på Stortinget, men stilte i [[listeforbund]] med [[Bondepartiet]] og bidrog til dette partiets fremgang i kystbygdene. De tre Bondeparti-representantene fra Møre og Romsdal ble pådrivere for [[kriseforliket]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Nielsen, May-Brith Ohman|år=2001|tittel=Bondekamp om markedsmakt: Senterpartiets historie 1920–1959|utgivelsessted=Oslo|forlag=Samlaget|isbn=82-521-5434-4|side=222–223}}</ref> |
|||
I 1936 stilte Møre Fisker- og Småbrukerparti med Sivert Sandblåst som førstekandidat. Denne gang stilte de i listeforbund med Venstre. Fisker- og Småbrukerpartiet fikk 1 268 stemmer, 2 prosent av stemmene i valgkretsen, og ingen representasjon.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Wessel-Berg, P.A. og Bjørnstad, Karl|år=1937|tittel=Stortingsvalget 1936|serie=Norges offisielle statistikk|bind=IX, 107|andre=Utgitt av Stortingets kontor|utgivelsessted=Oslo|forlag=I kommisjon hos Aschehoug|side=78–84|url=https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_ix_107.pdf}}</ref> |
|||
== Se også == |
|||
*[[Aktive Fiskarar]] |
|||
== Referanser == |
|||
<references /> |
|||
| ⚫ | |||
[[Kategori:Tidligere politiske partier i Norge]] |
[[Kategori:Tidligere politiske partier i Norge]] |
||
[[Kategori:Politiske partier etablert i 1931]] |
|||
Siste sideversjon per 24. jun. 2025 kl. 15:10
Møre Fisker- og Småbrukerparti |
|---|
Møre Fisker- og Småbrukerparti var et politisk parti som stilte liste i Møre og Romsdal ved stortingsvalgene i 1933 og 1936. Dette var ett av flere forsøk i mellomkrigstiden på å danne et klasseparti for fiskerne.[1][2]
Bakgrunn for partidannelsen[rediger | rediger kilde]
Fiskerne tok opp store lån for å moderne fiskeflåten under den første verdenskrig, da fangstprisene var høye. Mellomkrigstidens paripolitikk rammet de forgjeldede fiskerne hardt.[2]
Møre Fisker- og Småbrukerparti representerte «et deklassert borgerskap», der fiskerne fortsatt var formelt selvstendige næringsdrivende, men fartøyene og redskapene i praksis var eid av banker og handelsinteresser.[2] Fisker- og Småbrukerpartiet holdt de borgerlige partiene ansvarlige for paripolitikken, men delte ikke Arbeiderpartiets sosialistiske visjon. Fisker- og Småbrukerpartiet oppfattet «fiskere og bønder som produsenter med andre interesser enn lønnsarbeiderne».[2] De mente at Venstre, som det hentet mange av sine velgere fra, hadde blitt overtatt av godt betalte funksjonærer.[2]
Partiet hadde, til tross for sin karakter som et misnøyeparti, tro på at staten kunne løse fiskernes problemer. De ønsket at staten skulle bedre produktiviteten og lønnsomheten ved å gripe inn i omsetningssystemet, senke tollen, tilby billige lån, avlaste fiskernes gjeld, bygge kaier og fryselagre, med videre.[2]
Stortingsvalgene i 1933 og 1936[rediger | rediger kilde]
De samme kreftene forsøkte å stille liste under navnet «Det norske Fiskerparti» ved stortingsvalget i 1930, men leverte listeforslaget for sent.[3][4][5] Møre Fisker- og Småbrukerparti ble stiftet i 1931.[6]
Ved stortingsvalget i 1933 stilte Møre Fisker- og Småbrukerparti liste i landdistriktene i Møre og Romsdal fylke. Førstekandidat var Peder Edvard Pedersen, fisker og ordfører på Grip. Listen fikk 1 910 stemmer, eller 3,7 prosent av stemmene i valgkretsen.[7]
Andre andre sentrale personer i partiet var Sivert Sandblåst, gårdbruker og ordfører på Hustad,[2][6] og Rasmus Gardshol, som var gårdbruker i Hjørungavåg, betjent i fiskerioppsynet og tidligere formann i kretsvenstrelaget.[2][5][8]
Fisker- og Småbrukerpartiet fikk størst oppslutning i de kystbygdene som var hardest rammet, især på Nordmøre og i Romsdal.[2] Partiet ble ikke representert på Stortinget, men stilte i listeforbund med Bondepartiet og bidrog til dette partiets fremgang i kystbygdene. De tre Bondeparti-representantene fra Møre og Romsdal ble pådrivere for kriseforliket.[9]
I 1936 stilte Møre Fisker- og Småbrukerparti med Sivert Sandblåst som førstekandidat. Denne gang stilte de i listeforbund med Venstre. Fisker- og Småbrukerpartiet fikk 1 268 stemmer, 2 prosent av stemmene i valgkretsen, og ingen representasjon.[10]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Larsen, Stein Ugelvik (1964). Mot eget Fiskeridepartement: noen trekk ved Noregs Fiskarlags virksomhet foran endringer i den offentlige administrasjon. Magistergradsavhandling i statsvitenskap. Oslo: Universitetet i Oslo. s. 106 og 213.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 2,7 2,8 Wicken, Olav (1981). «Møre Fisker- og Småbrukerparti: Et protestparti med statstro». I Parelius, Nils m.fl. Romsdal sogelag årsskrift 1981. Molde. s. 87–105.
- ↑ «Det norske Fiskerparti». Fylket: 1. 20. september 1930.
- ↑ «Fiskerne og fiskerlisten». Sunnmørsposten: 4. 22. september 1930.
- ↑ 5,0 5,1 «Møre Fiskar- og Småbrukarparti». Møre: 3. 19. august 1933.
- ↑ 6,0 6,1 «De misfornøides parti». Tidens Krav: 1. 3. september 1931.
- ↑ Bjørnstad, Karl, Wessel-Berg, P.A. og Haffner, Vilhelm (1934). Stortingsvalget 1933 (PDF). Norges offisielle statistikk. IX, 26. Utgitt av Stortingets kontor. Oslo: I kommisjon hos H. Aschehoug & Co. s. 88–96.
- ↑ Omtale av Rasmus Gardshol på 60-årsdagen i Møre 28. januar 1933, s. 2.
- ↑ Nielsen, May-Brith Ohman (2001). Bondekamp om markedsmakt: Senterpartiets historie 1920–1959. Oslo: Samlaget. s. 222–223. ISBN 82-521-5434-4.
- ↑ Wessel-Berg, P.A. og Bjørnstad, Karl (1937). Stortingsvalget 1936 (PDF). Norges offisielle statistikk. IX, 107. Utgitt av Stortingets kontor. Oslo: I kommisjon hos Aschehoug. s. 78–84.