Etos: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Ethos sculpture April 2015.jpg|thumb|En skulptur som representerer etos utenfor den australske lovgivende forsamling i [[Canberra]], [[Australia]].]]
[[Fil:US Army 51000 Warrior.jpg|thumb|«En [[kriger]]s etos» eller [[moral]]ske [[ideal]]er om [[plikt]] og [[troskap]] til ordren og [[kamerat]]ene formet som en [[tatovering]] på en [[USAs forsvar|amerikansk soldat]] i [[krigen i Irak|Irak]] 2009:<br/>
[[Fil:US Army 51000 Warrior.jpg|thumb|«En [[kriger]]s etos» eller [[moral]]ske [[ideal]]er om [[plikt]] og troskap til ordren og [[kamerat]]ene formet som en [[tatovering]] på en [[USAs forsvar|amerikansk soldat]] i [[krigen i Irak|Irak]] 2009:<br/>


''Warrior Ethos''<br/>
''Krigens etos''<br/>
*''I will always place the mission first.''<br/>
*''Jeg vil alltid sette oppdraget først.''<br/>
*''I will never accept defeat.''<br/>
*''Jeg vil aldri akseptere nederlag.''<br/>
*''I will never quit.''<br/>
*''Jeg vil aldri slutte.''<br/>
*''I will never leave a fallen comrade.'']]
*''Jeg vil aldri forlate en fallen kamerat.'']]
'''Etos''' er et menneskes [[moral]]ske [[karakter]] og livsholdning. Det kan òg være særpreget og idealene til en [[kultur]], et [[samfunn]], en [[ideologi]] og liknende. Ordet kommer fra [[gresk]] ''ethos'' (ἔθος, 'karakter', i flertall ''ethe'', ἤθη, 'skikk') og brukes ofte i [[filosofi]]en i betydningen 'sedvane' eller 'moralsk holdning'.


'''Etos''' er begrep avledet fra gresk ''ethos'', «karakter, sedvane, skikk»,<ref name="naob">[https://naob.no/ordbok/etos «etos»], ''NAOB''</ref> og referer spesielt til et menneskes [[moral]]ske [[karakter]] og livsholdning. Det kan også være særpreget og [[ideal]]ene til en [[kultur]], et [[samfunn]], en [[ideologi]] og liknende, og henviser til balansen mellom forsiktighet og lidenskap.<ref>[https://www.merriam-webster.com/dictionary/ethos «Ethos»], ''Merriam-Webster''</ref>
I [[retorikk]]en (talekunsten) er etos et bevismiddel som avgjør om en person, for eksempel i rollen som taler eller forfatter, virker troverdig, til forskjell fra de to andre bevismidlene [[logos]] (fornuftig fremstilling) og [[Pathos|patos]] (lidenskapelig sinnsbevegelse).<ref>[https://snl.no/etos Oppslagsordet «etos» i ''Store norske leksikon'' (fri gjenbruk)]</ref><ref>[https://naob.no/ordbok/etos Oppslagsordet «etos» i ''Det Norske Akademis ordbok'']</ref>


[[Antikkens Hellas|Antikkens grekere]] brukte også dette ordet for å referere til [[musikk]]ens kraft til å påvirke følelser, atferd og til og med moral.<ref>Weiss, Piero (1984): ''Music in the Western World: A History in Documents'', ‎ Schirmer Books, ISBN 978-0028729107; s. 1.</ref> Tidlige greske fortellinger om [[Orfeus]] viser denne ideen på en overbevisende måte. Ordets bruk i [[retorikk]]en (talekunsten) er nært basert på den greske terminologien brukt av [[Aristoteles]] i hans konsept om de tre kunstneriske bevisene eller måtene i overtalelser ved siden av ''[[patos]]'' (fornuftig framstilling) og ''[[logos]]'' (lidenskapelig sinnsbevegelse). Det gir æren til taleren, eller taleren tar æren.<ref>Aristoteles: ''Retorikken'' (I.2.5) ved [[Øivind Andersen]] (1995): ''I retorikkens hage'', s. 37.</ref> Se [[Aristoteles’ retoriske bevismidler]].
Det greske ordet [[etikk]] (fra ἠθικός, ''ethikos'') har samme opphav som etos og betyr 'sedelig' eller 'læren om det å vise moral'.<ref>[https://snl.no/etikk Oppslagsordet «etikk» i ''Store norske leksikon'' (fri gjenbruk)]</ref><ref>[https://naob.no/ordbok/etikk Oppslagsordet «etikk» i ''Det Norske Akademis ordbok'']</ref> [[De gamle grekerne]] brukte også ordet etos om musikkens evne og kraft til å bevege følelser og handlinger.

== Etymologi og opprinnelse ==
Ethos (ἦθος, ἔθος; flertall: ''ethe,'' ἤθη; ''ethea'', ἤθεα) er et gresk ord som opprinnelig betyr «vanlig sted»<ref>[https://www.etymonline.com/search?q=Ethos «ethos (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> (som i ἤθεα ἵππων «hesters oppholdssted»,<ref>Homer: ''Illiaden'', 6.511, 15.268</ref><ref> Proscurcin, Pedro (2014): ''Der Begriff Ethos bei Homer: Beitrag zu einer philosophischen Interpretation'', Universitätsverlag Winter, ISBN 978-3825363390; s. 162–163.</ref> «skikk, sedvane»,<ref name="naob"/> tilsvarende [[latin]]sk skikk.

Ethos danner roten til ''ethikos'', ἠθικός, som betyr «moral», «som viser moralsk karakter».<ref> Aristotles: ''Nicomachean Ethics'', Book 2 (1103a17)</ref> Som adjektiv i intetkjønn flertallsform ''ta ethika''.

== Nåværende bruk ==
I moderne bruk betegner etos disposisjon, karakter eller grunnleggende verdier som er særegne for en spesifikk person, folk, organisasjon, kultur eller bevegelse. For eksempel skrev den engelske poeten og kritikeren [[T.S. Eliot]] i 1940 at «den generelle etos til menneskene som de må styre, bestemmer politikernes oppførsel».<ref>Eliot, T.S. (1940): ''The idea of a Christian society'', s. 25</ref> Tilsvarende skrev historikeren [[Orlando Figes]] i 1996 at i [[Sovjetunionen|Sovjet-Russland]] på 1920-tallet «dominerte kommunistpartiets etos alle aspekter av det offentlige liv».<ref> Figes, Orlando (1996): ''A people's tragedy: the Russian Revolution, 1891–1924'', s. 682</ref> I omtalen av filosofen [[Roland Barthes]] skrev [[Karin Gundersen]] at « skrivemåten ... «tonen» som uttrykker forfatterens ethos...»<ref>Gundersen, Karin (1989): ''Roland Barthes'', s. 26.</ref>


==Etos i retorikk==
==Etos i retorikk==
I retorikken blir etos (talerens egen [[autoritet]] og troverdighet) gjerne knyttet til logos ([[tanke]], [[fornuft]]) og pathos ([[lidenskap]], [[følelse]]) som til sammen utgjør de tre grunnleggende egenskapene som skal til for å virke overbevisende.
I [[retorikk]]en blir etos (talerens egen [[autoritet]] og troverdighet) gjerne knyttet til ''[[logos]]'' ([[tanke]], [[fornuft]]) og ''[[pathos]]'' ([[lidenskap]], [[følelse]]) som til sammen utgjør de tre grunnleggende egenskapene som skal til for å virke overbevisende.


Taleren må etablere etos fra begynnelsen. Dette kan kun innebære «moralsk kompetanse»; Aristoteles utvider imidlertid konseptet til å omfatte ekspertise og kunnskap.<ref>Smith, Craig R. (2004): «Ethos Dwells Pervasively: A Hermeneutic Reading of Aristotle on Credibility», ''The Ethos of Rhetoric'', s. 2–5.</ref><ref> Woerther, Frédérique (2007): ''L'èthos aristotélicien''. VRIN, s. 21.</ref> For det meste er dette perspektivet på etos det som diskuteres mest av skoler og universiteter. Etos er etter hans syn begrenset av hva foredragsholderen og taleren sier. Andre kan argumentere at en talers etos strekker seg til og er formet av den generelle moralske karakteren og historien til til selve taleren — det vil si hva folk tenker om hans eller hennes karakter før talen i det hele tatt har begynt. Se [[Isokrates]].
⚫
Ifølge [[Aristoteles]] er det tre elementer som vekker tillit hos en taler og får ham til å virke overbevisende<ref>[[Øivind Andersen|Andersen, Øivind]] (1995), ''I retorikkens hage'' (s. 36)</ref>:

⚫
*Forstandighet (''[[fronesis]]''), som gjør at man fremstår som en [[intelligent]] person.
⚫
Ifølge [[Aristoteles]] er det tre elementer som vekker tillit hos en taler og får ham til å virke overbevisende<ref>[[Øivind Andersen|Andersen, Øivind]] (1995): ''I retorikkens hage'', s. 36</ref>:
*[[Dyd]] (''[[arete]]''), som gjør at man fremstår som en moralsk god person.
*[[Velvilje]] (''[[evnoia]]''), som gjør at man fremstår som en person med gode hensikter overfor sine medmennesker.
* Forstandighet (''fronesis''), som gjør at man framstår som en [[intelligent]] person.
⚫
* [[Dyd]] (''arete''), som gjør at man framstår som en moralsk god person.
* Velvilje (''evnoia''), som gjør at man framstår som en person med gode hensikter overfor sine medmennesker.


== Individuell etos ==
== Individuell etos ==
Linje 26: Linje 36:
En [[organisasjon]]s etos handler gjerne om kulturen eller særpreget ved organisasjonen. For eksempel vil en god [[skole]] ha «en god etos for [[læring]]». Dette blir i organisasjonsteori ofte knyttet til det å være «en lærende organisasjon».
En [[organisasjon]]s etos handler gjerne om kulturen eller særpreget ved organisasjonen. For eksempel vil en god [[skole]] ha «en god etos for [[læring]]». Dette blir i organisasjonsteori ofte knyttet til det å være «en lærende organisasjon».


Organisasjoner som er avhengig av kunder, eller et positivt publikum, kobler gjerne merkevarebyggingen til bygging av etos i betydningen [[rettskaffenhet]], eller enkelt sagt «å ha et godt [[rykte]]». Samfunnsengasjement, strategisk valg av [[sponsor]]objekt og andre [[reklame]]kampanjer er tiltak som kan bygge en positiv etos utad. I denne sammenheng dreier samfunnsutviklingen i at kulturelle og veldedige organisasjoner kan bidra.
Organisasjoner som er avhengig av kunder, eller et positivt publikum, kobler gjerne merkevarebyggingen til bygging av etos i betydningen [[rettskaffenhet]], eller enkelt sagt «å ha et godt [[rykte]]». Samfunnsengasjement, strategisk valg av [[sponsor]]objekt og andre [[reklamekampanje]]r er tiltak som kan bygge en positiv etos utad. I denne sammenheng dreier samfunnsutviklingen i at kulturelle og veldedige organisasjoner kan bidra.


==Referanser==
==Referanser==
<references />
<references />


== Eksterne lenker ==
{{stubb}}
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}


Siste sideversjon per 22. mai 2025 kl. 10:28

En skulptur som representerer etos utenfor den australske lovgivende forsamling i Canberra, Australia.
«En krigers etos» eller moralske idealer om plikt og troskap til ordren og kameratene formet som en tatovering på en amerikansk soldat i Irak 2009:
Krigens etos
*Jeg vil alltid sette oppdraget først.
*Jeg vil aldri akseptere nederlag.
*Jeg vil aldri slutte.
*Jeg vil aldri forlate en fallen kamerat.

Etos er begrep avledet fra gresk ethos, «karakter, sedvane, skikk»,[1] og referer spesielt til et menneskes moralske karakter og livsholdning. Det kan også være særpreget og idealene til en kultur, et samfunn, en ideologi og liknende, og henviser til balansen mellom forsiktighet og lidenskap.[2]

Antikkens grekere brukte også dette ordet for å referere til musikkens kraft til å påvirke følelser, atferd og til og med moral.[3] Tidlige greske fortellinger om Orfeus viser denne ideen på en overbevisende måte. Ordets bruk i retorikken (talekunsten) er nært basert på den greske terminologien brukt av Aristoteles i hans konsept om de tre kunstneriske bevisene eller måtene i overtalelser ved siden av patos (fornuftig framstilling) og logos (lidenskapelig sinnsbevegelse). Det gir æren til taleren, eller taleren tar æren.[4] Se Aristoteles’ retoriske bevismidler.

Etymologi og opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Ethos (ἦθος, ἔθος; flertall: ethe, ἤθη; ethea, ἤθεα) er et gresk ord som opprinnelig betyr «vanlig sted»[5] (som i ἤθεα ἵππων «hesters oppholdssted»,[6][7] «skikk, sedvane»,[1] tilsvarende latinsk skikk.

Ethos danner roten til ethikos, ἠθικός, som betyr «moral», «som viser moralsk karakter».[8] Som adjektiv i intetkjønn flertallsform ta ethika.

Nåværende bruk[rediger | rediger kilde]

I moderne bruk betegner etos disposisjon, karakter eller grunnleggende verdier som er særegne for en spesifikk person, folk, organisasjon, kultur eller bevegelse. For eksempel skrev den engelske poeten og kritikeren T.S. Eliot i 1940 at «den generelle etos til menneskene som de må styre, bestemmer politikernes oppførsel».[9] Tilsvarende skrev historikeren Orlando Figes i 1996 at i Sovjet-Russland på 1920-tallet «dominerte kommunistpartiets etos alle aspekter av det offentlige liv».[10] I omtalen av filosofen Roland Barthes skrev Karin Gundersen at « skrivemåten ... «tonen» som uttrykker forfatterens ethos...»[11]

Etos i retorikk[rediger | rediger kilde]

I retorikken blir etos (talerens egen autoritet og troverdighet) gjerne knyttet til logos (tanke, fornuft) og pathos (lidenskap, følelse) som til sammen utgjør de tre grunnleggende egenskapene som skal til for å virke overbevisende.

Taleren må etablere etos fra begynnelsen. Dette kan kun innebære «moralsk kompetanse»; Aristoteles utvider imidlertid konseptet til å omfatte ekspertise og kunnskap.[12][13] For det meste er dette perspektivet på etos det som diskuteres mest av skoler og universiteter. Etos er etter hans syn begrenset av hva foredragsholderen og taleren sier. Andre kan argumentere at en talers etos strekker seg til og er formet av den generelle moralske karakteren og historien til til selve taleren — det vil si hva folk tenker om hans eller hennes karakter før talen i det hele tatt har begynt. Se Isokrates.

Ifølge Aristoteles er det tre elementer som vekker tillit hos en taler og får ham til å virke overbevisende[14]:

  • Forstandighet (fronesis), som gjør at man framstår som en intelligent person.
  • Dyd (arete), som gjør at man framstår som en moralsk god person.
  • Velvilje (evnoia), som gjør at man framstår som en person med gode hensikter overfor sine medmennesker.

Individuell etos[rediger | rediger kilde]

En persons etos kan vise til en beskrivelse av karakter eller personlighet. «Å ha en sterk etos» kan brukes om en person med en klar moralsk holdning og et bevisst forhold til egen etikk. Det kan også brukes om en personlighet som har «utstråling» i form av trygghet og ro.

En organisasjons etos[rediger | rediger kilde]

En organisasjons etos handler gjerne om kulturen eller særpreget ved organisasjonen. For eksempel vil en god skole ha «en god etos for læring». Dette blir i organisasjonsteori ofte knyttet til det å være «en lærende organisasjon».

Organisasjoner som er avhengig av kunder, eller et positivt publikum, kobler gjerne merkevarebyggingen til bygging av etos i betydningen rettskaffenhet, eller enkelt sagt «å ha et godt rykte». Samfunnsengasjement, strategisk valg av sponsorobjekt og andre reklamekampanjer er tiltak som kan bygge en positiv etos utad. I denne sammenheng dreier samfunnsutviklingen i at kulturelle og veldedige organisasjoner kan bidra.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ 1,0 1,1 «etos», NAOB
  2. ↑ «Ethos», Merriam-Webster
  3. ↑ Weiss, Piero (1984): Music in the Western World: A History in Documents, ‎ Schirmer Books, ISBN 978-0028729107; s. 1.
  4. ↑ Aristoteles: Retorikken (I.2.5) ved Øivind Andersen (1995): I retorikkens hage, s. 37.
  5. ↑ «ethos (n.)», Online Etymology Dictionary
  6. ↑ Homer: Illiaden, 6.511, 15.268
  7. ↑ Proscurcin, Pedro (2014): Der Begriff Ethos bei Homer: Beitrag zu einer philosophischen Interpretation, Universitätsverlag Winter, ISBN 978-3825363390; s. 162–163.
  8. ↑ Aristotles: Nicomachean Ethics, Book 2 (1103a17)
  9. ↑ Eliot, T.S. (1940): The idea of a Christian society, s. 25
  10. ↑ Figes, Orlando (1996): A people's tragedy: the Russian Revolution, 1891–1924, s. 682
  11. ↑ Gundersen, Karin (1989): Roland Barthes, s. 26.
  12. ↑ Smith, Craig R. (2004): «Ethos Dwells Pervasively: A Hermeneutic Reading of Aristotle on Credibility», The Ethos of Rhetoric, s. 2–5.
  13. ↑ Woerther, Frédérique (2007): L'èthos aristotélicien. VRIN, s. 21.
  14. ↑ Andersen, Øivind (1995): I retorikkens hage, s. 36

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Etos&oldid=596586»