Möðruvallabók

Artikkelen inngår i serien om Sagalitteratur
Sagatyper
Islendingesagaer, Tått, Kongesagaer, Fornaldersaga, Biskopsaga, Samtidssaga, Apostelsaga, Skaldekvad
Lister
Liste over islendingesagaene, Liste over fornaldersagaer
Viktige manuskript
Fagrskinna, Flatøybok, Morkinskinna, Möðruvallabók, Codex Frisianus, Codex Regius
Noen kongesagaer
Den eldste saga om Olav den hellige, Ågrip, Fagrskinna, Snorre Sturlasons Heimskringla, Den større saga om Olav Tryggvason, Sverres saga, Sturla Tordssons Håkon Håkonssons saga
Se også
Norrøn litteratur, Landnåmabok, Árni Magnússon, Árni Magnússon-instituttet

Möðruvallabók er et håndskrift fra ca 1320-1350 som inneholder teksten til 11 islendingesagaer, for mange av dem er det den eldste og beste tekstkilden og i sum er det den «største og viktigste kilden» til sagalitteraturen. Manuskriptet er også kjent som AM 132 fol., som er dets katalognummer i Den arnamagnæanske samling.

Möðruvallabók (AM 132 fol.). Dette pergamentbladet viser en side fra Njåls saga.

Håndskriftet inneholder i denne rekkefølgen: Njåls saga, Egils saga, Finnboga saga ramma, Sambandsmennenes saga, Kormáks saga, Víga-Glúms saga, Droplaugsønnenes saga, Ölkofra þáttr, Hallfreðar saga, Laksdøla saga, Tåtten om Bolle Bollesson og Fosterbrødrenes saga.

Manuskriptet består av 200 pergamentblad, innbundet i treplater. 189 av pergamentene er fra 1300-tallet og skrevet med den samme håndskriften som også finnes i 6 andre, mindre håndskrifter med kirkelige tekster. Noen av versene er skrevet med en annen hånd, som er kjent fra Jónsbók og noen andre tekster. Det er antagelig skrevet på Nord-Island. I tillegg til de 189 pergamentene er 11 manglende blad erstattet med yngre blad fra 1600- og 1700-tallet.

Håndskriftet fikk sitt navn da det ble trykket i 1880 i bind I av Íslenzkar fornsögur. Navnet har bakgrunn i at den daværende eieren lagmann Magnus Björnsson skrev sitt navn i boken 3. mai 1628, og stedfestet det til «Möðruvöllum í Hörgárdal». Magnus' sønn Bjørn Magnusson hadde håndskriftet med seg til København i 1684 og ga det til arkivaren Thomas Bartholin d.y. Etter Bartholins død i 1690 kom skriftet i Árni Magnússons eie. Siden 1974 har det vært i Árni Magnússon institutt i Reykjavik.

Referanser

Autoritetsdata