Gustav Franz Wagner: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (→‎Referanser: kategori-fiks using AWB)
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks biografi}}
{{Infoboks biografi}}
'''Gustav Franz Wagner''' (1911–1980) var [[Schutzstaffel|SS]]-[[offiser]] med graden ''[[Oberscharführer]]''<ref>[https://books.google.no/books?id=hlQ4sqp7d5MC&pg=PA70&source=gbs_toc_r&cad=1#v=onepage&q&f=false ''A promise at Sobibor'' (s. 85)]</ref> og nestkommanderende ved den [[Tyskland|tyske]] dødsleiren [[Sobibór]] i [[Polen]], der {{formatnum:250000}} [[jøder]] ble gasset i hjel under [[Aksjon Reinhardt]]. Han ble dømt til døden ''[[in absentia]]'' under [[Nürnbergprosessene]], men flyktet til [[Brasil]] etter krigen hvor han senere ble arrestert og døde i [[fengsel]].
'''Gustav Franz Wagner''' (født [[18. juli]] [[1911]] i [[Wien]] i [[Østerrike]], død [[3. oktober]] [[1980]] i [[Atibaia]] i [[Brasil]]) var [[Schutzstaffel|SS]]-offiser og nestkommanderende ved den [[Tyskland|tyske]] dødsleiren [[Sobibór]] i [[Polen]], der mer enn 200.000 for det meste jøder ble gasset i hjel.

Han flyktet til [[Brasil]] etter krigen hvor han levde frem til sin død. Han ble dømt til døden ''[[in absentia]]'' under [[Nürnbergprosessene]].


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
⚫
Gustav Franz Wagner ble i 1931 medlem av – det i Østerrike fortsatt forbudte – [[Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei|NSDAP]] i Wien. På grunn av illegale [[graffiti]] ([[hakekors]]) og plakatklebinger ble han arrestert. Han dro i 1934 til [[Det tyske rike]] for å unngå flere arrestasjoner.
=== Nazist ===
⚫
Gustav Franz Wagner ble i 1931 medlem av – det i Østrrike fortsatt forbudte – [[Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei]] i Wien. På grunn av illegale [[graffiti]] ([[hakekors]]) og plakatklebinger ble han arrestert. Han dro i 1934 til [[Det tyske rike]] for å unngå flere arrestasjoner.


⚫
=== Andre verdenskrig ===
Han hadde graden ''[[Oberscharführer]] i'' SS.
⚫
I begynnelsen av [[andre verdenskrig]] deltok Wagner i [[Nazi-Tyskland]]s [[eutanasi]]program, [[Aktion T4]]; han var sendt til [[Schloss Hartheim|Hartheim]] ved [[Linz]].<ref>{{Harvnb|Klee|2007|p=649|Ref=none}}</ref>


Han var kjent som en av de mest brutale SS-mennene, og hørte til dem som valgte ut nyankomne fanger til arbeid i eller utenfor Sobibór. Selv om han ikke var i leiren under oppstanden høsten 1943, deltok han ved blant annet [[drap]]ene på «arbeidsjødene» fra [[konsentrasjonsleiren Treblinka|Treblinka]] som rev ned barakkene i Sobibór.
⚫
=== Annen verdenskrig ===
⚫
I begynnelsen av [[andre verdenskrig]] deltok Wagner i Nazitysklands eutanasiprogram, [[Aktion T4]]; han var plassert i [[Schloss Hartheim|Hartheim]] i ved [[Linz]].<ref>{{Harvnb|Klee|2007|p=649|Ref=none}}</ref>


I dødsleiren Sobibór var Wagner kommendanten [[Franz Stangl]]s nærmeste mann, og da Stangl i september 1942 ble kommandant i [[konsentrasjonsleiren Treblinka|Treblinka]], ble Wagner utnevnt til Sobibórs nye kommandants, [[Franz Reichleitner]]s, stedfortreder. Flere øyenvitner har senere fortalt om Wagners følelseskulde og sadisme. Gustav Franz Wagner slo eller skjøt egenhendig i hjel internerte, også spedbarn.<ref>{{Harvnb|Arad|1999|p=191f|Ref=none}}</ref> Som følge av dette fikk han tilnavnet ''Welfel'' ([[jiddisch]]: ’vargen’).
I Sobibór var Wagner kommandanten [[Franz Stangl]]s nærmeste mann, og da Stangl i september 1942 ble kommandant i [[konsentrasjonsleiren Treblinka|Treblinka]], ble Wagner utnevnt til stedfortreder for Sobibórs nye kommandant, [[Franz Reichleitner]]. Flere øyenvitner har senere fortalt om Wagners følelseskulde og [[sadisme]]. Han slo eller skjøt egenhendig i hjel internerte, også [[spedbarn]].<ref>{{Harvnb|Arad|1999|p=191f|Ref=none}}</ref> Han var kjent som «udyret fra Sobibór» og «ulven».<ref>[https://www.tracesofwar.com/persons/91911/Wagner-Gustav-Franz.htm «Gustav Wagner», ''tracesofwar.com]</ref>


=== Etterkrigstiden ===
=== Innhentet i etterkrigstiden ===
Wagner ble dømt til døden ''in absentia'' under Nürnbergprosessene, men klarte sammen med [[Franz Stangl]] å flykte til [[Brasil]] under [[pseudonym]]et «Günther Mendel». Wagner fikk fast oppholdstillatelse den 12. april 1950, og først i mai 1978 ble han avslørt av [[Simon Wiesenthal]] og identifisert på en politistasjon i [[São Paolo]] av den tidligere fangen Stanislaw Szmajzner<ref>[https://www.sobiborinterviews.nl/en/extermination-camp/biographies-of-ss-men Biografier over SS-menn, ''sobiborinterviews.nl]</ref> (1927-1989) som også hadde etablert seg i Brasil, og i 1967 gjenkjent Franz Stangl.<ref>[https://books.google.no/books?id=hlQ4sqp7d5MC&redir_esc=y ''A promise at Sobibor'' (s. 174)]</ref>
Etter krigsslutt flyktet Wagner sammen med Stangl til [[Brasil]].


Utleveringsbegjæringer fra [[Israel]], [[Østerrike]], [[Polen]] og [[Tyskland]] ble alle avslått av det brasilianske rettsvesen.<ref>[https://forhistiur.net/2015-11-cittolin-abal-rigo-santin/ Felipe Abal og Janaina Santin: ''The «Beast of Sobibor» and his extradition by the Brazilian Supreme Court]</ref> I et [[intervju]] med [[BBC]] i 1979 ga Wagner ikke uttrykk for verken anger eller samvittighetsnag, tvert om: «''Det ble bare en jobb. Om kveldene snakket vi aldri om arbeidet vårt, vi bare drakk og spilte kort.''»<ref>[https://www.findagrave.com/memorial/20694528/gustav_franz-wagner «Gustav Franz Wagner», ''findagrave.com]</ref>
Han ble han dødsdømt ''[[in absentia]]'' under [[Nürnbergprosessene]]. Han klarte å flykte sammen med [[Franz Stangl]] til [[Brasil]]. Der fikk Wagner fast oppholdstillatelse den [[12. april]] [[1950]] og bodde der under prevdonymet ''Günther Mendel'' til han ble arrestert [[30. mai]] [[1978]]. Utleveringsbegjæringer fra [[Israel]], [[Østerrike]], [[Polen]] og [[Tyskland]] ble alle avslått av det brasilianske rettsvesen.


Ifølge sin advokat begikk Gustav Wagner [[selvmord]] i fengselet. På et fotografi ser man at han er drept av knivstikk.<ref>[https://www.nj.gov/education/holocaust/remembrance/wall/pdf/Raab_Esther_Ch.pdf Esther Raab, overlevende fange, intervju i 1992 (s. 8)]</ref> Knivstikket er imidlertid i ryggen, noe som får dødsfallet til å fremstå som et [[drap]]. Szmajzner, som hadde fotografiet av den døde, var mistenkt for å stå bak,<ref>[https://www.dw.com/en/the-goldsmith-and-the-nazi/a-67572023] ''[[Trailer]]: The goldsmith and the Nazi, dw.com</ref> også av sin medfange Esther Raab (1922-2015). De hadde begge overlevd Sobibór.<ref>[https://www.youtube.com/watch?v=8PHQLQlPAMA ''Shlomo – Der Goldschmied und der Nazi'',] [[dokumentar]] fra ''Norddeutscher Rundfunk</ref>
Ifølge sin advokat begikk Gustav Wagner selvmord i oktober 1980. Han ble funnet med en kniv i brystkassen.

⚫
== Referanser ==
⚫
<references />


== Litteratur ==
== Litteratur ==
Linje 27: Linje 27:
* {{Bokref|efternamn=Mann |förnamn=Michael |titel=The Dark Side of Democracy: Explaining Ethnic Cleansing |år=2005 |utgivare=Cambridge University Press |utgivningsort=New York |språk=engelska |isbn=0-521-53854-8}}
* {{Bokref|efternamn=Mann |förnamn=Michael |titel=The Dark Side of Democracy: Explaining Ethnic Cleansing |år=2005 |utgivare=Cambridge University Press |utgivningsort=New York |språk=engelska |isbn=0-521-53854-8}}


⚫
== Referanser ==
⚫
<references />


{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}

Siste sideversjon per 6. mai 2025 kl. 17:34

Gustav Franz Wagner

Gustav Franz Wagner (1911–1980) var SS-offiser med graden Oberscharführer[1] og nestkommanderende ved den tyske dødsleiren Sobibór i Polen, der 250 000 jøder ble gasset i hjel under Aksjon Reinhardt. Han ble dømt til døden in absentia under Nürnbergprosessene, men flyktet til Brasil etter krigen hvor han senere ble arrestert og døde i fengsel.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Gustav Franz Wagner ble i 1931 medlem av – det i Østerrike fortsatt forbudte – NSDAP i Wien. På grunn av illegale graffiti (hakekors) og plakatklebinger ble han arrestert. Han dro i 1934 til Det tyske rike for å unngå flere arrestasjoner.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

I begynnelsen av andre verdenskrig deltok Wagner i Nazi-Tysklands eutanasiprogram, Aktion T4; han var sendt til Hartheim ved Linz.[2]

Han var kjent som en av de mest brutale SS-mennene, og hørte til dem som valgte ut nyankomne fanger til arbeid i eller utenfor Sobibór. Selv om han ikke var i leiren under oppstanden høsten 1943, deltok han ved blant annet drapene på «arbeidsjødene» fra Treblinka som rev ned barakkene i Sobibór.

I Sobibór var Wagner kommandanten Franz Stangls nærmeste mann, og da Stangl i september 1942 ble kommandant i Treblinka, ble Wagner utnevnt til stedfortreder for Sobibórs nye kommandant, Franz Reichleitner. Flere øyenvitner har senere fortalt om Wagners følelseskulde og sadisme. Han slo eller skjøt egenhendig i hjel internerte, også spedbarn.[3] Han var kjent som «udyret fra Sobibór» og «ulven».[4]

Innhentet i etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Wagner ble dømt til døden in absentia under Nürnbergprosessene, men klarte sammen med Franz Stangl å flykte til Brasil under pseudonymet «Günther Mendel». Wagner fikk fast oppholdstillatelse den 12. april 1950, og først i mai 1978 ble han avslørt av Simon Wiesenthal og identifisert på en politistasjon i São Paolo av den tidligere fangen Stanislaw Szmajzner[5] (1927-1989) som også hadde etablert seg i Brasil, og i 1967 gjenkjent Franz Stangl.[6]

Utleveringsbegjæringer fra Israel, Østerrike, Polen og Tyskland ble alle avslått av det brasilianske rettsvesen.[7] I et intervju med BBC i 1979 ga Wagner ikke uttrykk for verken anger eller samvittighetsnag, tvert om: «Det ble bare en jobb. Om kveldene snakket vi aldri om arbeidet vårt, vi bare drakk og spilte kort.»[8]

Ifølge sin advokat begikk Gustav Wagner selvmord i fengselet. På et fotografi ser man at han er drept av knivstikk.[9] Knivstikket er imidlertid i ryggen, noe som får dødsfallet til å fremstå som et drap. Szmajzner, som hadde fotografiet av den døde, var mistenkt for å stå bak,[10] også av sin medfange Esther Raab (1922-2015). De hadde begge overlevd Sobibór.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ A promise at Sobibor (s. 85)
  2. ↑ Klee 2007, s. 649
  3. ↑ Arad 1999, s. 191f
  4. ↑ «Gustav Wagner», tracesofwar.com
  5. ↑ Biografier over SS-menn, sobiborinterviews.nl
  6. ↑ A promise at Sobibor (s. 174)
  7. ↑ Felipe Abal og Janaina Santin: The «Beast of Sobibor» and his extradition by the Brazilian Supreme Court
  8. ↑ «Gustav Franz Wagner», findagrave.com
  9. ↑ Esther Raab, overlevende fange, intervju i 1992 (s. 8)
  10. ↑ [1] Trailer: The goldsmith and the Nazi, dw.com
  11. ↑ Shlomo – Der Goldschmied und der Nazi, dokumentar fra Norddeutscher Rundfunk

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Yitzhak Arad: Belzec, Sobibor, Treblinka: the Operation Reinhard death camps, Bloomington: Indiana University Press 1987, s. 191f.
  • Das Personenlexikon zum Dritten Reich (på tyska). Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. 2007. ISBN 978-3-596-16048-8. 
  • The Dark Side of Democracy: Explaining Ethnic Cleansing (på engelska). New York: Cambridge University Press. 2005. ISBN 0-521-53854-8. 


Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Gustav_Franz_Wagner&oldid=570710»