Carl Johan Frederik Jakhelln: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks biografi}}'''Carl Johan Fredrik Jakhelln''' (født [[27. august]] [[1914]] i [[Andenne]], Belgia, død [[25. april]] [[1987]] i [[Alicante]])<ref>Dødsdato hentet fra [http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/11259 gravferdsetaten i Oslo].</ref> var en norsk [[diplomat]], kjent for sine skildringer av fangenskapet under [[den andre verdenskrig]] da han var fange nummer 318 på [[Grini fangeleir|Grini]] og høsten 1941 ble sendt til [[Sachsenhausen]], der han begynte å skrive dikt som "Etter appellen" og "Gasskammerdag", samt ble kjent med [[Alfred Dunkel]]. Hans far var diplomat og Carl bodde i oppveksten i Belgia, Russland, Argentina, Frankrike og Danmark. I Danmark tok han eksamen ved Sorø Akademi før han ved [[Universitetet i Oslo]] studerte sosialøkonomi, kunsthistorie og språk, inntil han ble arrestert i 1941. |
{{Infoboks biografi}}'''Carl Johan Fredrik Jakhelln''' (født [[27. august]] [[1914]] i [[Andenne]], Belgia, død [[25. april]] [[1987]] i [[Alicante]])<ref>Dødsdato hentet fra [http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/11259 gravferdsetaten i Oslo] {{Wayback|url=http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/11259 |date=20130928054948 }}.</ref> var en norsk [[diplomat]], kjent for sine skildringer av fangenskapet under [[den andre verdenskrig]] da han var fange nummer 318 på [[Grini fangeleir|Grini]] og høsten 1941 ble sendt til [[Sachsenhausen]], der han begynte å skrive dikt som "Etter appellen" og "Gasskammerdag", samt ble kjent med [[Alfred Dunkel]]. Hans far var diplomat og Carl bodde i oppveksten i Belgia, Russland, Argentina, Frankrike og Danmark. I Danmark tok han eksamen ved Sorø Akademi før han ved [[Universitetet i Oslo]] studerte sosialøkonomi, kunsthistorie og språk, inntil han ble arrestert i 1941. |
||
Etter krigen var han i utenrikstjenesten, før han fra 1948 til 1960 virket for [[De forente nasjoner]]. |
Etter krigen var han i utenrikstjenesten, før han fra 1948 til 1960 virket for [[De forente nasjoner]]. |
||
I [[New York]] var han fra 1948 politisk rådgiver i [[Sikkerhetsrådet]], så i 1955 observatør ved valget i [[Togoland]]. I 1956 ble han utnevnt til stasjonssjef i [[Seoul]] (gjenoppbyggingen etter [[Koreakrigen]]), og [[Dag Hammarskjöld]]s egenhendige utsendte til [[Laos]]. Fra 1960 til 1966 var han ambassaderåd i [[København]], før han den 21. februar 1966 startet som generalkonsul til [[Marseille]].<ref>{{Cite news|title=Carl J. F. Jakhelln er vår mann i Marseille|author=[[Dag Christensen]]|date=5.3.1969|work=[[VG]]}}</ref> Deretter var han generalkonsul i [[Bremen]] fra 1971 og i [[Le Havre]] fra 1975.<ref>{{Store norske leksikon}}</ref><ref>{{Cite news|title=Carl J. Jakhelln, nekrolog|author=Peder Nordbye|date=4.5.1987|work=[[Aftenposten]]}}</ref> Sine siste år bodde han på [[Alfaz del Pi]] i [[Alicante]]. |
I [[New York]] var han fra 1948 politisk rådgiver i [[Sikkerhetsrådet]], så i 1955 observatør ved valget i [[Togoland]]. I 1956 ble han utnevnt til stasjonssjef i [[Seoul]] (gjenoppbyggingen etter [[Koreakrigen]]), og [[Dag Hammarskjöld]]s egenhendige utsendte til [[Laos]]. Fra 1960 til 1966 var han ambassaderåd i [[København]], før han den 21. februar 1966 startet som generalkonsul til [[Marseille]].<ref>{{Cite news|title=Carl J. F. Jakhelln er vår mann i Marseille|author=[[Dag Christensen]]|date=5.3.1969|work=[[VG]]}}</ref> Deretter var han generalkonsul i [[Bremen]] fra 1971 og i [[Le Havre]] fra 1975.<ref>{{Store norske leksikon}}</ref><ref>{{Cite news|title=Carl J. Jakhelln, nekrolog|author=Peder Nordbye|date=4.5.1987|work=[[Aftenposten]]}}</ref> Sine siste år bodde han på [[Alfaz del Pi]] i [[Alicante]]. |
||
Siste sideversjon per 11. apr. 2025 kl. 07:46
| Carl Johan Frederik Jakhelln |
|---|
Carl Johan Fredrik Jakhelln (født 27. august 1914 i Andenne, Belgia, død 25. april 1987 i Alicante)[1] var en norsk diplomat, kjent for sine skildringer av fangenskapet under den andre verdenskrig da han var fange nummer 318 på Grini og høsten 1941 ble sendt til Sachsenhausen, der han begynte å skrive dikt som "Etter appellen" og "Gasskammerdag", samt ble kjent med Alfred Dunkel. Hans far var diplomat og Carl bodde i oppveksten i Belgia, Russland, Argentina, Frankrike og Danmark. I Danmark tok han eksamen ved Sorø Akademi før han ved Universitetet i Oslo studerte sosialøkonomi, kunsthistorie og språk, inntil han ble arrestert i 1941.
Etter krigen var han i utenrikstjenesten, før han fra 1948 til 1960 virket for De forente nasjoner. I New York var han fra 1948 politisk rådgiver i Sikkerhetsrådet, så i 1955 observatør ved valget i Togoland. I 1956 ble han utnevnt til stasjonssjef i Seoul (gjenoppbyggingen etter Koreakrigen), og Dag Hammarskjölds egenhendige utsendte til Laos. Fra 1960 til 1966 var han ambassaderåd i København, før han den 21. februar 1966 startet som generalkonsul til Marseille.[2] Deretter var han generalkonsul i Bremen fra 1971 og i Le Havre fra 1975.[3][4] Sine siste år bodde han på Alfaz del Pi i Alicante.
Han var sønn til sendemann Johan Fredrik Winter Jakhelln (1876–1973) og Josephine Couderchet (1883–1961).[5][6]
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
- Carl Jakhelln, August Lange, Olav Larssen og Waclaw Winiarski (1945). 3 fra Sachsenhausen. Tanum.
- Olav Dalgard, Bjarne Aanesen, Carl Jakhelln og Lars Moen (1945). Dikt fra Sachsenhausen.
- Carl Jakhelln (1987). Echeveau. [Dikt]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Dødsdato hentet fra gravferdsetaten i Oslo Arkivert 28. september 2013 hos Wayback Machine..
- ↑ Dag Christensen (5.3.1969). «Carl J. F. Jakhelln er vår mann i Marseille». VG.
- ↑ (no) «Carl Johan Frederik Jakhelln» i Store norske leksikon
- ↑ Peder Nordbye (4.5.1987). «Carl J. Jakhelln, nekrolog». Aftenposten.
- ↑ «Carl Jakhelln i Hvem er Hvem». Runeberg. 1973.
- ↑ «Johan Fredrik Winther Jakhelln i Hvem er Hvem». Runeberg. 1912.