Hans Cappelen (motstandsmann): Forskjell mellom sideversjoner

Siste sideversjon per 9. apr. 2025 kl. 10:58

Hans «Hasse» Cappelen (1903–1979) var en norsk jurist, forretningsmann og motstandsmann under okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig.

Familie[rediger | rediger kilde]

Hasse Cappelen var sønn av høyesterettsadvokat Didrik Cappelen, og ektefelle Antoinette («Nette») Therese, født von der Lippe. Hasse var sønnesønn til godseier Didrik Cappelen, Skien. Hasse var bror til Didrik «Dixe» Cappelen og messearrangøren Ingrid «Linge» Langaard født Cappelen.

Hans Cappelen var gift med Tordis Hanssen og de hadde to barn. Han var bestefar til dr.juris Finn Arnesen.

Arbeid[rediger | rediger kilde]

Hans («Hasse») Cappelen seilte som sjømann bl.a. på hvalfangst i Sydishavet, før han studerte og ble cand.jur. Han var en tid sekretær for Sam Eyde, og ble deretter juridisk sekretær og direksjonssekretær i Norsk A/S Philips hvor han arbeidet i nærmere 42 år. Han ble meddirektør, administrerende direktør, senere styreformann henholdsvis bedriftsforsamlingens formann i selskapet.

Cappelen var styreformann og styremedlem i flere merkantile og ideelle virksomheter,^[1] bl.a. AS Moss Glasværk, Verolme Skandinavia AS, World Veterans Foundation, Røde Kors, Den norske Opera og komiteen for nasjonalmonumentet på Akershus festning.

Krigsinnsats[rediger | rediger kilde]

Cappelen er særlig kjent som motstandsmann og medstifter av Milorg.^{[trenger referanse]} Han ble arrestert av nazistene, torturert og mishandlet. Etter å ha sittet i fengsel i Norge, ble han sendt som Nacht und Nebel-fange til tyske konsentrasjonsleirer. I mai 1945 kom han til Sverige.

Cappelen var norsk hovedvitne under Nürnbergprosessen^[2], samt forfatter av boken Vi ga oss ikke som skildrer hans krigsopplevelser. Boken er i 2019 oversatt til, og utgitt på, engelsk med tittelen «No surrender».^[3] Cappelen gjorde et omfattende arbeid for tidligere krigsfanger og krigsveteraner.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Utmerkelser

St. Olavs Orden
– kommandør

Forbundsrep. Tysklands stort fortjenstkors med stjerne

Æreslegionen
– offiser

Oranje-Nassau-ordenen
– offiser

Medaljen for lang og tro tjeneste

Norges Røde Kors hederstegn

Cappelen ble hedret med en rekke norske og utenlandske ordener.^[4] Han ble i 1970 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.^[5] Cappelen var innehaver av stort fortjenstkors (tilsvarende kommandør) av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden og var offiser av den franske Æreslegionen og av den nederlandske Oranje-Nassau-ordenen. Han ble tildelt Norges Røde Kors hederstegn og Medaljen for lang og tro tjeneste.

Referanser[rediger | rediger kilde]

↑ Hvem er Hvem?, 1973, [1]
↑ Brandt, Willy (1913-1992) (1946). Nürnberg-Norge-dommen. Oslo: Aschehoug. s. 49.
↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. oktober 2019. Besøkt 16. oktober 2019.
↑ Bjørn Steenstrup: Hvem er hvem? 1979, Oslo: Kunnskapsforlaget, 1979, s. 103.
↑ «Tildelinger av ordener og medaljer - Det norske kongehus». Besøkt 12. oktober 2024.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hans Cappelen: Vi ga oss ikke - En Nacht und Nebelfange forteller, Oslo 1945 [2]
Yale Law School: The Avalon Project, "Nuremberg Trial Proceedings", Vol. 6 [3]
Kai Arvid Køhler: «Oppløsningen av Den antinazisiske gruppa» i Historiekomiteen for krigstiden i Porsgrunn: Okkupasjonsårene i Porsgrunn 1940 til 1945, 4. kapittel, Porsgrunn 1988 [4] Arkivert 7. november 2017 hos Wayback Machine.
Fotografi: «DigitaltMuseum: Hans Cappelen.». DigitaltMuseum. Besøkt 16. november 2014.
SWR2 Stand 22.9.2016: Die Nürnberger Prozesse in Originalaufnahmen, "Nürnberg: Hans Cappelen berichtet über die Gestapo-Folter" [5] Arkivert 16. desember 2017 hos Wayback Machine.
Hans Cappelen: "No surrender", Oslo 2019, printed by Amazon Distribution, USA (oversettelse av "Vi ga oss ikke", oversetter: J. Basil Cowlishaw)

Autoritetsdata

[1] Hvem er Hvem?, 1973, [1]

[WB-2] Brandt, Willy (1913-1992) (1946). Nürnberg-Norge-dommen. Oslo: Aschehoug. s. 49.

[3] «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. oktober 2019. Besøkt 16. oktober 2019.

[4] Bjørn Steenstrup: Hvem er hvem? 1979, Oslo: Kunnskapsforlaget, 1979, s. 103.

[5] «Tildelinger av ordener og medaljer - Det norske kongehus». Besøkt 12. oktober 2024.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{Andre personer|Hans Cappelen|Hans Cappelen}}
+{{Infoboks biografi}}
-{{Infoboks biografi}}'''Hans «Hasse» Cappelen''' (født [[18. desember]] [[1903]] i [[Kviteseid]] i [[Telemark]], død 21. oktober [[1979]] i [[Oslo]]) var en norsk [[jurist]], [[forretningsmann]] og [[motstandsmann]] under [[okkupasjon]]en av Norge under [[andre verdenskrig]].
+'''Hans «Hasse» Cappelen''' (1903–1979) var en norsk [[jurist]], [[forretningsmann]] og [[motstandsmann]] under [[okkupasjon]]en av Norge under [[andre verdenskrig]].
 == Familie ==
-Hasse Cappelen var sønn av [[høyesterettsadvokat]] [[Didrik Cappelen (1873-1941)|Didrik («Diddi») Cappelen]] (død [[1941]]), [[Skien]], og ektefelle Antoinette («Nette») Therese, født [[von der Lippe]]. Hasse var sønnesønn til godseier [[Didrik Cappelen (1836–1914)|Didrik Cappelen]], Skien. Hasse var bror til [[Didrik Cappelen (1900–1970)|Didrik «Dixe» Cappelen]] og messearrangøren Ingrid «Linge» Langaard født Cappelen.
+Hasse Cappelen var sønn av [[høyesterettsadvokat]] [[Didrik Cappelen (1873–1941)|Didrik Cappelen]], og ektefelle Antoinette («Nette») Therese, født [[von der Lippe]]. Hasse var sønnesønn til godseier [[Didrik Cappelen (1836–1914)|Didrik Cappelen]], Skien. Hasse var bror til [[Didrik Cappelen (1900–1970)|Didrik «Dixe» Cappelen]] og messearrangøren Ingrid «Linge» Langaard født Cappelen.
 Hans Cappelen var gift med Tordis Hanssen og de hadde to barn. Han var bestefar til [[dr.juris]] [[Finn Arnesen (jurist)|Finn Arnesen]].
@@ Linje 9: / Linje 11: @@
 Hans («Hasse») Cappelen seilte som [[sjømann]] bl.a. på [[hvalfangst]] i [[Sydishavet]], før han studerte og ble [[cand.jur.]] Han var en tid  sekretær for [[Sam Eyde]], og ble deretter juridisk sekretær og direksjonssekretær i Norsk A/S Philips hvor han arbeidet i nærmere 42 år. Han ble meddirektør, [[administrerende direktør]], senere [[styreformann]] henholdsvis [[bedriftsforsamling]]ens formann i selskapet.
-Cappelen var styreformann og styremedlem i flere merkantile og ideelle virksomheter <ref> ''Hvem er Hvem?'', 1973, [https://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0102.html] </ref>, bl.a. [[Moss Glassverk|AS Moss Glasværk]], Verolme Skandinavia AS, World Veterans Foundation, [[Røde Kors]], Den norske [[Opera]] og komiteen for [[monument|nasjonalmonumentet]] på [[Akershus festning]].
+Cappelen var styreformann og styremedlem i flere merkantile og ideelle virksomheter,<ref> ''Hvem er Hvem?'', 1973, [https://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0102.html] </ref> bl.a. [[Moss Glassverk|AS Moss Glasværk]], Verolme Skandinavia AS, World Veterans Foundation, [[Røde Kors]], Den norske [[Opera]] og komiteen for [[monument|nasjonalmonumentet]] på [[Akershus festning]].
 == Krigsinnsats ==
+Cappelen er særlig kjent som motstandsmann og medstifter av [[Milorg]].{{tr}} Han ble arrestert av [[nazist]]ene, [[tortur]]ert og mishandlet. Etter å ha sittet i [[fengsel]] i Norge, ble han sendt som [[Nacht und Nebel]]-fange til tyske [[konsentrasjonsleir]]er. I mai 1945 kom han til Sverige.
+Cappelen var norsk hoved[[vitne]] under [[Nürnbergprosessen]]<ref name="WB">{{ Kilde bok | forfatter = Brandt, Willy (1913-1992) | utgivelsesår = 1946 | tittel = Nürnberg-Norge-dommen | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062604037#52 | side = 49 }}</ref>, samt forfatter av boken ''Vi ga oss ikke'' som skildrer hans krigsopplevelser. Boken er i 2019 oversatt til, og utgitt på, engelsk med tittelen «No surrender».<ref>{{Kilde www |url=https://www.norwegianamerican.com/books/no-surrender/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-10-16 |arkiv-dato=2019-10-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191017154031/https://www.norwegianamerican.com/books/no-surrender/ |url-status=yes }}</ref> Cappelen gjorde et omfattende arbeid for tidligere [[krigsfange]]r og krigsveteraner.
-Cappelen er særlig kjent som motstandsmann og medstifter av [[Milorg]]{{tr}}. Han ble arrestert av [[nazist]]ene, [[tortur]]ert og mishandlet. Etter å ha sittet i [[fengsel]] i Norge, ble han sendt som [[Nacht und Nebel]]-fange til tyske [[konsentrasjonsleir]]er. I mai 1945 kom han til Sverige.
-Cappelen var norsk hoved[[vitne]] under [[Nürnbergprosessen]]<ref name="WB">{{ Kilde bok | forfatter = Brandt, Willy (1913-1992) | utgivelsesår = 1946 | tittel = Nürnberg-Norge-dommen | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062604037#52 | side = 49 }}</ref>, samt forfatter av boken ''Vi ga oss ikke'' som skildrer hans krigsopplevelser. Boken er i 2019 oversatt til, og utgitt på, engelsk med tittelen «No surrender» <ref> https://www.norwegianamerican.com/books/no-surrender/</ref>. Cappelen gjorde et omfattende arbeid for tidligere [[krigsfange]]r og krigsveteraner.
 == Utmerkelser ==
@@ Linje 26: / Linje 27: @@
  |{{stripe|Norges Røde Kors hederstegn|bilde=Norges Røde Kors hederstegn stripe.svg}}
 }}
-Cappelen ble hedret med en rekke norske og utenlandske [[Orden (utmerkelse)|ordener]].<ref>Bjørn Steenstrup: ''Hvem er hvem? 1979'', Oslo: Kunnskapsforlaget,  1979, s. 103.</ref> Han ble i 1970 utnevnt til [[Kommandør (ordensklasse)|kommandør]] av ''[[St. Olavs Orden]]''. Cappelen var innehaver av stort fortjenstkors (tilsvarende kommandør) av ''[[Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden]]'' og var [[Offiser (ordensklasse)|offiser]] av den franske ''[[Æreslegionen]]'' og av den nederlandske ''[[Oranje-Nassau-ordenen]]''. Han ble tildelt ''[[Norges Røde Kors hederstegn]]'' og ''[[Medaljen for lang og tro tjeneste]]''.
+Cappelen ble hedret med en rekke norske og utenlandske [[Orden (utmerkelse)|ordener]].<ref>Bjørn Steenstrup: ''Hvem er hvem? 1979'', Oslo: Kunnskapsforlaget,  1979, s. 103.</ref> Han ble i 1970 utnevnt til [[Kommandør (ordensklasse)|kommandør]] av [[St. Olavs Orden]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.royalcourt.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=&q=hans+cappelen&type=&aarstall=|tittel=Tildelinger av ordener og medaljer - Det norske kongehus|besøksdato=2024-10-12}}</ref> Cappelen var innehaver av stort fortjenstkors (tilsvarende kommandør) av [[Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden]] og var [[Offiser (ordensklasse)|offiser]] av den franske [[Æreslegionen]] og av den nederlandske [[Oranje-Nassau-ordenen]]. Han ble tildelt [[Norges Røde Kors hederstegn]] og [[Medaljen for lang og tro tjeneste]].
 == Referanser ==
 <references/>
@@ Linje 39: / Linje 39: @@
 * SWR2 Stand 22.9.2016: ''Die Nürnberger Prozesse in Originalaufnahmen'', "Nürnberg: Hans Cappelen berichtet über die Gestapo-Folter"  [https://www.swr.de/swr2/wissen/archivradio/archivradio-nuernberger-prozesse05-cappelen/-/id=2847740/did=18187388/nid=2847740/cr4eg5/index.html] {{Wayback|url=https://www.swr.de/swr2/wissen/archivradio/archivradio-nuernberger-prozesse05-cappelen/-/id=2847740/did=18187388/nid=2847740/cr4eg5/index.html |date=20171216083117 }}
 * Hans Cappelen: "No surrender", Oslo 2019, printed by Amazon Distribution, USA (oversettelse av "Vi ga oss ikke", oversetter: J. Basil Cowlishaw)
 {{Autoritetsdata}}
-{{Portal|andre verdenskrig}}
 {{STANDARDSORTERING:Cappelen, Hans}}
 [[Kategori:Norske jurister]]
@@ Linje 51: / Linje 47: @@
 [[Kategori:Nacht und Nebel-fanger]]
 [[Kategori:Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden]]
-[[Kategori:St. Olavs Orden]]
+[[Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden]]
 [[Kategori:Æreslegionen]]
 [[Kategori:Personer fra Kviteseid kommune]]