Vitruvius: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Én sideversjon ble importert)
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{infoboks biografi}}
{{infoboks biografi}}
'''Marcus Vitruvius Pollio''', oftest bare kalt '''Vitruvius''' eller '''Vitruv''' (født ca 80–70 f.Kr. – død etter ca 15 f.Kr.) var en [[romersk]] forfatter, [[arkitekt]] og [[ingeniør]] som skrev det store verket ''[[De architectura|De Architectura libri decem]]'' («Ti bøker om arkitektur»). Det er det eldste bevarte verket om arkitektur og det eneste overleverte fra [[Romerriket]].<ref>{{Kilde bok| forfatter = Höcker, Christoph | utgivelsesår = 1997 | tittel = Romerriket | isbn = 8202169984 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011504126 | side = 83}}</ref> Bøkene er skrevet i tiden mellom 27 og 23 f.Kr. [[De architectura]] fikk stor betydning for [[renessansen]]s gjenoppdagelse av [[klassisk gresk arkitektur]]. Den eneste bygningen som vi vet at Vitruvius har arbeidet på, var en [[basilika]] i Fanum Fortunae (dagens [[Fano]]), men bygningen er i dag forsvunnet.
'''Marcus Vitruvius Pollio''', oftest bare kalt '''Vitruvius''' eller '''Vitruv''' (født ca 80–70 f.Kr. – død etter ca 15 f.Kr.) var en [[romersk]] forfatter, [[arkitekt]] og [[ingeniør]] som skrev det store verket ''[[De architectura|De Architectura libri decem]]'' («Ti bøker om arkitektur»). Det er det eldste bevarte verket om arkitektur og det eneste overleverte fra [[Romerriket]].<ref>{{Kilde bok| forfatter = Höcker, Christoph | utgivelsesår = 1997 | tittel = Romerriket | isbn = 8202169984 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011504126 | side = 83}}</ref> Bøkene er skrevet i tiden mellom 27 og 23 f.Kr. [[De architectura]] fikk stor betydning for [[renessansen]]s gjenoppdagelse av [[klassisk gresk arkitektur]].<ref name=":0" /> Den eneste bygningen som vi vet at Vitruvius har arbeidet på, var en [[basilika]] i Fanum Fortunae (dagens [[Fano]]), men bygningen er i dag forsvunnet.


Ved sin egen beskrivelse <ref name="architectura">''De architectura''. Bok 1, forord, seksjon 2</ref> tjenestegjorde Vitruvius som ''ballista'' (artillerist) og fungerte antagelig som offiser med ansvar for ''doctores ballistarum'' (artillerieksperter) og ''libratores'' (som opererte maskinene).<ref>Bohec, Yann Le (2000): [http://books.google.no/books/about/The_Imperial_Roman_Army.html?id=r2hBqYtZWNEC&redir_esc=y ''The Imperial Roman Army''], Routledge, ISBN 0-415-22295-8, s. 49</ref>
Ved sin egen beskrivelse <ref name="architectura">''De architectura''. Bok 1, forord, seksjon 2</ref> tjenestegjorde Vitruvius som ''ballista'' (artillerist) og fungerte antagelig som offiser med ansvar for ''doctores ballistarum'' (artillerieksperter) og ''libratores'' (som opererte maskinene).<ref>Bohec, Yann Le (2000): [http://books.google.no/books/about/The_Imperial_Roman_Army.html?id=r2hBqYtZWNEC&redir_esc=y ''The Imperial Roman Army''], Routledge, ISBN 0-415-22295-8, s. 49</ref>


Vitruvius stilte tre krav til bygninger: De skulle være vakre (''venustas''), varige (''firmitas'') og nyttige (''utilitas'').<ref>Bjørneboe, Jens; Guttu, Jon; Syversen, Inger Lise (1991): [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082704010 ''Byggeskikk. Litteratur - enquete - definisjon''], Oslo: Norges byggforskningsinstitutt. s. 39. ISBN 8253603630.</ref><ref>{{Kilde bok| forfatter = Höcker, Christoph | utgivelsesår = 1997 | tittel = Romerriket | isbn = 8202169984 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011504126 | side = 153}}</ref>
Vitruvius stilte tre krav til bygninger: De skulle være vakre (''venustas''), varige (''firmitas'') og nyttige (''utilitas'').<ref>Bjørneboe, Jens; Guttu, Jon; Syversen, Inger Lise (1991): [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082704010 ''Byggeskikk. Litteratur - enquete - definisjon''], Oslo: Norges byggforskningsinstitutt. s. 39. ISBN 8253603630.</ref><ref>{{Kilde bok| forfatter = Höcker, Christoph | utgivelsesår = 1997 | tittel = Romerriket | isbn = 8202169984 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011504126 | side = 153}}</ref> Vitruvius gjorde også studier av menneskekroppen, og det var Vitruvius' tanker som lå til grunn for [[Leonardo da Vinci]]s ''[[Den vitruviske mann]]''. Vitruv er kjent blant annet for studier av vakre proporsjoner og hvordan proporsjoner kunne uttrykkes i enkle forholdstall (som han dels hadde lært av [[Pytagoras|Pythagoras]]). I arkitekturen dreide det seg blant annet om forholdet mellom husets høyde, lengde og bredde og forholdene kunne uttrykkes med de minste [[Heltall|heltallene]] 1, 2, 3 og 4. Vitruvs bok ''Om arkitektur'' ble i 2023 gitt ut av [[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal]] (oversatt fra latin av Einar Weidemann). Vitruv var interessert i vannforsyning og anbefalte vannrør av [[keramikk]] fordi han fryktet av [[bly]] var giftig.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Den vitruviske mannen|avis=Dag og TId|url=https://www.dagogtid.no/meldingar/bok/den-vitruviske-mannen-6.121.35301.6a7fe06acd|etternavn=Vestrheim|fornavn=Gjert|dato=21. juni 2024}}</ref>
Vitruvius gjorde også studier av menneskekroppen, og det var Vitruvius' tanker som lå til grunn for [[Leonardo da Vinci]]s ''[[Den vitruviske mann]]''.


I første kapittel i hans første bok beskrev Vitruvius de viktigste egenskapene til en ingeniør/arkitekt (i romersk tid var det ingen forskjell mellom de to fagene):
I første kapittel i hans første bok beskrev Vitruvius de viktigste egenskapene til en ingeniør/arkitekt (i romersk tid var det ingen forskjell mellom de to fagene):

Siste sideversjon per 8. apr. 2025 kl. 14:29

Vitruvius

Marcus Vitruvius Pollio, oftest bare kalt Vitruvius eller Vitruv (født ca 80–70 f.Kr. – død etter ca 15 f.Kr.) var en romersk forfatter, arkitekt og ingeniør som skrev det store verket De Architectura libri decem («Ti bøker om arkitektur»). Det er det eldste bevarte verket om arkitektur og det eneste overleverte fra Romerriket.[1] Bøkene er skrevet i tiden mellom 27 og 23 f.Kr. De architectura fikk stor betydning for renessansens gjenoppdagelse av klassisk gresk arkitektur.[2] Den eneste bygningen som vi vet at Vitruvius har arbeidet på, var en basilika i Fanum Fortunae (dagens Fano), men bygningen er i dag forsvunnet.

Ved sin egen beskrivelse [3] tjenestegjorde Vitruvius som ballista (artillerist) og fungerte antagelig som offiser med ansvar for doctores ballistarum (artillerieksperter) og libratores (som opererte maskinene).[4]

Vitruvius stilte tre krav til bygninger: De skulle være vakre (venustas), varige (firmitas) og nyttige (utilitas).[5][6] Vitruvius gjorde også studier av menneskekroppen, og det var Vitruvius' tanker som lå til grunn for Leonardo da Vincis Den vitruviske mann. Vitruv er kjent blant annet for studier av vakre proporsjoner og hvordan proporsjoner kunne uttrykkes i enkle forholdstall (som han dels hadde lært av Pythagoras). I arkitekturen dreide det seg blant annet om forholdet mellom husets høyde, lengde og bredde og forholdene kunne uttrykkes med de minste heltallene 1, 2, 3 og 4. Vitruvs bok Om arkitektur ble i 2023 gitt ut av Gyldendal (oversatt fra latin av Einar Weidemann). Vitruv var interessert i vannforsyning og anbefalte vannrør av keramikk fordi han fryktet av bly var giftig.[2]

I første kapittel i hans første bok beskrev Vitruvius de viktigste egenskapene til en ingeniør/arkitekt (i romersk tid var det ingen forskjell mellom de to fagene):

«Den som skal opptre som offentlig byggmester må være talentfull og vitenskapelig utdannet, for hverken talent uten vitenskap eller vitenskap uten talent kan frembringe en fullendt kunstner. Han skal også være stilistisk utdannet, kyndig i tegning, skolert i geometri, ikke ukjent med optikk og dessuten ha lært aritmetikk. Han skal ha allsidige historiske kunnskaper, flittig ha hørt på filosofene, forstå seg på musikk og ikke være ukjent med helselæren, liksom han skal være fortrolig med de rettslærdes avgjørelser og med astronomien.[7]»

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Höcker, Christoph (1997). Romerriket. Oslo: Cappelen. s. 83. ISBN 8202169984. 
  2. 2,0 2,1 Vestrheim, Gjert (21. juni 2024). «Den vitruviske mannen». Dag og TId. 
  3. De architectura. Bok 1, forord, seksjon 2
  4. Bohec, Yann Le (2000): The Imperial Roman Army, Routledge, ISBN 0-415-22295-8, s. 49
  5. Bjørneboe, Jens; Guttu, Jon; Syversen, Inger Lise (1991): Byggeskikk. Litteratur - enquete - definisjon, Oslo: Norges byggforskningsinstitutt. s. 39. ISBN 8253603630.
  6. Höcker, Christoph (1997). Romerriket. Oslo: Cappelen. s. 153. ISBN 8202169984. 
  7. Frøstrup, Anders (1950-) (1995). Tømrertegning. Oslo: Universitetsforl. s. 10. ISBN 8200416909. 

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata