James Callaghan

James Callaghan
Storbritannias statsminister
5. april 1976–4. mai 1979
Forgjenger		Harold Wilson
Etterfølger		Margaret Thatcher

Leonard James Callaghan, baron Callaghan av Cardiff, (født 27. mars 1912, død 26. mars 2005) var en britisk politiker som representerte Labour Party og som var Storbritannias statsminister fra 1976 til 1979.

Callaghan er den eneste som har vært både finansminister, innenriksminister, utenriksminister og statsminister i Storbritannia («de fire store embetene» i det britiske politiske systemet). Callaghan var medlem av Underhuset 1945–1987. Han var statssekretær 1947–1951, finansminister 1964–1967, innenriksminister 1967–1970 og utenriksminister 1974–1976. Han arvet overraskende statsministervervet da forgjengeren Harold Wilson trakk seg.

Callaghans regjeringstid beskrives som en periode med inflasjon, streiker og sosial uro, i tillegg til uro i Nord-Irland hvor hæren måtte bistå politiet. Han kalte selv dette siste året av regjeringstiden for «The Winter of Discontent» ('Misnøyens vinter'), et sitat fra Shakespeares skuespill Richard III.

Callaghan tapte parlamentsvalget mot Margaret Thatcher i mai 1979. Han fortsatte som parlamentsmedlem til valget i 1987. Samme vår var han blitt medlem av Hosebåndsordenen, senere på året ble han utnevnt til life peer som baron Callaghan av Cardiff. Han var den lengstlevende britiske statsminister da han døde i 2005, bare elleve dager etter sin kone.

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• Artikkelen er ikke koblet til Wikidata

Autoritetsdata