Stalheimskleivi: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 5: Linje 5:
[[Fil:Stalheim - no-nb digifoto 20151116 00105 NB MIT FNR 12987.jpg|thumb|Advarsel om overbelastning av bremser nedover (ukjent fotograf 1953).]]
[[Fil:Stalheim - no-nb digifoto 20151116 00105 NB MIT FNR 12987.jpg|thumb|Advarsel om overbelastning av bremser nedover (ukjent fotograf 1953).]]
[[Fil:Steep road.jpg|thumb|Utsikt fra Stalheimskleivi 2011. {{foto|Nelson Minar}}]]
[[Fil:Steep road.jpg|thumb|Utsikt fra Stalheimskleivi 2011. {{foto|Nelson Minar}}]]
'''Stalheimskleivi''' er en 1,5 til 2&nbsp;km lang veistrekning i [[Voss]] og tidligere del av [[europavei 16 (Hordaland)|E16]] mellom Voss og [[Sogn (distrikt)|Sogn]]. Før E16 ble lagt i [[tunnel]] på 1980-tallet, var den del av hovedveien. I 2021 ble strekningen permanent stengt for motorkjøretøy. Veien er anlagt på høye [[Tørrmur|tørrmurer]] i 14 svinger og 270 meter høydeforskjell langs Stalheimsberget mellom [[Stalheim Hotel|Stalheim]] og [[Nærøydalen]]. [[Sivlefossen]] og [[Stalheimsfossen]]/Stalheimselvi går på hver sin side av Stalheimsberget. Veianlegget er et fredet kulturminne.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Welle-Strand, Erling | utgivelsesår = 1988 | tittel = De tusen fossers land | isbn = 8290103433 | utgivelsessted = Norge | forlag = Nortrabooks | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012102907082 | side = }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/nn/vegprosjekt/europaveg/e16stalheimskleiva/|tittel=E16 Stalheimskleiva|besøksdato=2023-05-26|dato=2021-12-15|språk=nn|verk=Statens vegvesen}}</ref> Tørrmurene har stått siden veien ble anlagt i 1840-årene og bortsett fra utvidelse av enkelte svinger og noe forsterking med betong er strekningen uendret. Strekningen inngikk i hovedveien mellom [[Oslo|Christiania]] (Olso) og Bergen via Voss-Gudvangen-Lærdal, der postveien hadde gått siden 1647.<ref>{{Kilde www|url=https://www.grind.no/voss/voss/stalheimskleiva|tittel=Stalheimskleiva|besøksdato=2023-05-26|dato=2013-02-26|etternavn=administrator|språk=nn|verk=Grind - Ei reise gjennom natur og kultur i Vestland}}</ref> Fra 1936 gikk det rutetrafikk med bil mellom Voss og Gudvangen. Før Stalheimskleivi ble åpnet for biler i 1936 ble turister kjørt med bil fra Gudvangen til foten av kleivi.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gjerdåker, Johannes | utgivelsesår = 1999 | tittel = Levande landskap | isbn = 8271282875 | forlag = Voss veksel- og landmandsbank | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120120026 | side = }}</ref> Med åpning av Bergensbanen i 1909 ble posten mellom Oslo og Bergen overtatt av tog og ikke lenger sendt gjennom Nærøydalen.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Kulturhistorisk vegbok, Sogn og Fjordane | isbn = 8291082006 | forlag = Sogn og Fjordane forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081500009 | side = }}</ref> Kommunegrensen og den tidligere fylkesgrensen går litt nedenfor ved [[Jordalsnuten]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1980 | tittel = Sogn og Fjordane | isbn = 8205117721 | utgivelsessted = no | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107511 | side = }}</ref>
'''Stalheimskleivi''' er en 1,5 til 2&nbsp;km lang veistrekning i [[Voss]] og tidligere del av [[europavei 16 (Vestland)|E16]] mellom Voss og [[Sogn (distrikt)|Sogn]]. Før E16 ble lagt i [[tunnel]] på 1980-tallet, var den del av hovedveien. I 2021 ble strekningen permanent stengt for motorkjøretøy. Veien er anlagt på høye [[Tørrmur|tørrmurer]] i 14 svinger og 270 meter høydeforskjell langs Stalheimsberget mellom [[Stalheim Hotel|Stalheim]] og [[Nærøydalen]]. [[Sivlefossen]] og [[Stalheimsfossen]]/Stalheimselvi går på hver sin side av Stalheimsberget. Veianlegget er et fredet kulturminne.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Welle-Strand, Erling | utgivelsesår = 1988 | tittel = De tusen fossers land | isbn = 8290103433 | utgivelsessted = Norge | forlag = Nortrabooks | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012102907082 | side = }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/nn/vegprosjekt/europaveg/e16stalheimskleiva/|tittel=E16 Stalheimskleiva|besøksdato=2023-05-26|dato=2021-12-15|språk=nn|verk=Statens vegvesen}}</ref> Tørrmurene har stått siden veien ble anlagt i 1840-årene og bortsett fra utvidelse av enkelte svinger og noe forsterking med betong er strekningen uendret. Strekningen inngikk i hovedveien mellom [[Oslo|Christiania]] (Oslo) og Bergen via Voss-Gudvangen-Lærdal, der postveien hadde gått siden 1647.<ref>{{Kilde www|url=https://www.grind.no/voss/voss/stalheimskleiva|tittel=Stalheimskleiva|besøksdato=2023-05-26|dato=2013-02-26|etternavn=administrator|språk=nn|verk=Grind - Ei reise gjennom natur og kultur i Vestland}}</ref> Fra 1936 gikk det rutetrafikk med bil mellom Voss og Gudvangen. Før Stalheimskleivi ble åpnet for biler i 1936 ble turister kjørt med bil fra Gudvangen til foten av kleivi.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gjerdåker, Johannes | utgivelsesår = 1999 | tittel = Levande landskap | isbn = 8271282875 | forlag = Voss veksel- og landmandsbank | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120120026 | side = }}</ref> Med åpning av Bergensbanen i 1909 ble posten mellom Oslo og Bergen overtatt av tog og ikke lenger sendt gjennom Nærøydalen.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Kulturhistorisk vegbok, Sogn og Fjordane | isbn = 8291082006 | forlag = Sogn og Fjordane forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081500009 | side = }}</ref> Kommunegrensen og den tidligere fylkesgrensen går litt nedenfor ved [[Jordalsnuten]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1980 | tittel = Sogn og Fjordane | isbn = 8205117721 | utgivelsessted = no | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107511 | side = }}</ref>


== «Et Kjempeværk i Veibygningskunsten» ==
== «Et Kjempeværk i Veibygningskunsten» ==
Linje 35: Linje 35:


== Stengt for motorvogn ==
== Stengt for motorvogn ==
Statens vegvesen opplyste i mai 2021 om at Stalheimskleivi i sin helhet ville bli stengt for all trafikk med motorvogn i uoverskuelig fremtid. Veiens dårlige tilstand, store skader som følge av motorisert trafikk, og flere ras, ble nevnt som grunnlag for avgjørelsen om å stenge veien for godt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/den-populaere-turistattraksjonen-stalheimskleiva-blir-stengt-for-all-trafikk-1.15512518|tittel=Den populære turistattraksjonen Stalheimskleiva blir stengt for all trafikk|besøksdato=2021-05-29|dato=2021-05-29|fornavn=Even Norheim|etternavn=Johansen|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>
Statens vegvesen opplyste i mai 2021 om at Stalheimskleivi i sin helhet ville bli stengt for all trafikk med motorvogn i uoverskuelig fremtid. Veiens dårlige tilstand, store skader som følge av motorisert trafikk, og flere ras, ble nevnt som grunnlag for avgjørelsen om å stenge veien for godt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/den-populaere-turistattraksjonen-stalheimskleiva-blir-stengt-for-all-trafikk-1.15512518|tittel=Den populære turistattraksjonen Stalheimskleiva blir stengt for all trafikk|besøksdato=2021-05-29|dato=2021-05-29|fornavn=Even Norheim|etternavn=Johansen|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> Veien var helt stengt til 2024 mens restaureringsarbeid pågikk. I 2024 ble veien åpnet for gående og syklende. Restaureringen kostet 36 millioner kroner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/stalheimskleiva-er-apnet-igjen-etter-fire-ars-restaureringsarbeid-1.16938714|tittel=Stalheimskleiva er åpnet igjen etter fire års restaureringsarbeid|besøksdato=2024-11-20|dato=2024-06-25|fornavn=Synnøve Astrid|etternavn=Malt|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>


==Referanser==
==Referanser==

Siste sideversjon per 15. mar. 2025 kl. 10:16

⧼validator-fatal-error⧽



Stalheimskleivi ca. 1910, med Stalheim Hotel på toppen.
Foto: Ukjent / Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane
Foto 1890 fra Johanna Kempes reise i Norge. Nå i Hallwylska museet.
Stalheimskleivi 1892.
Foto: Axel Lindahl / Nasjonalbiblioteket
Advarsel om overbelastning av bremser nedover (ukjent fotograf 1953).
Utsikt fra Stalheimskleivi 2011.
Foto: Nelson Minar

Stalheimskleivi er en 1,5 til 2 km lang veistrekning i Voss og tidligere del av E16 mellom Voss og Sogn. Før E16 ble lagt i tunnel på 1980-tallet, var den del av hovedveien. I 2021 ble strekningen permanent stengt for motorkjøretøy. Veien er anlagt på høye tørrmurer i 14 svinger og 270 meter høydeforskjell langs Stalheimsberget mellom Stalheim og Nærøydalen. Sivlefossen og Stalheimsfossen/Stalheimselvi går på hver sin side av Stalheimsberget. Veianlegget er et fredet kulturminne.[1][2] Tørrmurene har stått siden veien ble anlagt i 1840-årene og bortsett fra utvidelse av enkelte svinger og noe forsterking med betong er strekningen uendret. Strekningen inngikk i hovedveien mellom Christiania (Oslo) og Bergen via Voss-Gudvangen-Lærdal, der postveien hadde gått siden 1647.[3] Fra 1936 gikk det rutetrafikk med bil mellom Voss og Gudvangen. Før Stalheimskleivi ble åpnet for biler i 1936 ble turister kjørt med bil fra Gudvangen til foten av kleivi.[4] Med åpning av Bergensbanen i 1909 ble posten mellom Oslo og Bergen overtatt av tog og ikke lenger sendt gjennom Nærøydalen.[5] Kommunegrensen og den tidligere fylkesgrensen går litt nedenfor ved Jordalsnuten.[6]

«Et Kjempeværk i Veibygningskunsten»[rediger | rediger kilde]

Stalheimskleivi er en av landets første veier bygget etter de nye veitekniske krav som kom omkring 1850, med en maksimal veistigning på 1:5. Strekningen består av 14 hårnålssvinger opp Stalheimsberget. Veien ble bygget i perioden 1842–49 med omkring tusen mann i arbeid. For å etablere veien, måtte det sprenges stein og lages hyller i fjellet. Veiens ytterkant ble bygget i tørrmur. Resultatet ble kalt «et Kjempeværk i Veibygningskunsten»[7] og var prosjektert av G.D.B. Johnson etter «postfransk prinsipp». Dette har ingen ting med CW Bergs chausser å gjøre. (ref. Statens vegvesens landsvernplan). [8]Flere endringer er gjort siden 1849, som da stabbesteinene ble skiftet ut med betongkanter. I Smisvingen ses rester etter smien som ble satt opp under arbeidene på midten av 1930-tallet.[9]

Veien ble utvidet til bilvei i 1937. Etter hvert ble også veien asfaltert. I 1980 ble veien avløst av ny riksvei lagt i to tunneler, Stalheimstunnelen og Sivletunnelen.[10]

Veien er vinterstengt, men før Stalheimstunnelen kom, ble den brukt også om vinteren. Fra veien kan en få utsikt mot Stalheimsfossen og Sivlefossen. Pr 2012 var veien enveiskjørt, retning nedover.[11] På toppen av anlegget står Sivlesteinen. Stalheimskleivi er med sin maksimale stigning på 1:5, sammen med Rørvikkleiva og Tronåsen i Vestre Agder en av de bratteste riksveier i Norge.[12] Motbakkeløpet Stalheimskleiva Opp arrangeres årlig på veistrekningen.

Den 21. desember 2009 fredet Riksantikvaren Stalheimskleivi sammen med 39 andre veier omtalt i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Veien ligger i Nærøyfjorden landskapsvernområde og ble oppført på Unescos verdensarvliste som del av Vestnorsk fjordlandskap i 2005.

I boka Til Befordringsvæsenets Fremme. En biografi om Georg Daniel Barth Johnson. Ingeniør og samferdselsstrateg i 1800-tallets Norge, publisert av Norsk vegmuseum i 2019, side 49 og 45, har forfatteren, Diplomingeniør Hans I. Seland dokumentert at Stalheimskleiva stiger med ca. 20 prosent som tilsvarer 1:5. Det er like stor stigning som i Vindhella i Lærdal og Rørvikkleiva og Tronåsen på Vestlandske hovedvei i vestre Agder. I Verneplanen står at stigningen er 1:20 eller 5 prosent, og det ser ut til at redaksjonen har blandet begrepene. Dermed blir framstillingen av Stalheimskleiva som framtidsrettet 1850-talls chaussé misvisende.[trenger referanse]

Under sin kjente skitur i 1884 fra Bergen til Christiania sto Fridtjof Nansen på ski ned Stalheimskleiva.[13]

Raset i Minesvingen i 2020[rediger | rediger kilde]

I 2020 stod Minesvingen i fare for å rase ut. En gravemaskin ble tilkalt for å utbedre stedet, men da føreren i strid med instruksene kjørte for nær muren, raste en 4–5 m høy mur ut. Føreren kom bra fra det, selv om gravemaskinen falt ned 10–15 meter og ble ødelagt. I et forsikringskrav sendt i mars 2021 ba Gjensidige Vegvesenet om å påta seg ansvaret for ulykken. Kravet er på over 1,9 millioner kroner.[14]

Reparasjonsarbeidet førte til at ukjente høye murer i svingene kom til syne. Det samme gjelder det unike smijernsrekkverket langs veien. Dette var spesiallaget til veien, men ble delvis støpt inn i betong på 1930-tallet. Noen av steinmurene er opp mot seks meter høye. Tidligere antok man at Minesvingen hadde fått navn etter sprengningsarbeid, men trolig kom navnet av at tyskerne la ned sprengkamre i Minesvingen under andre verdenskrig, så de kunne sprenge veien om de fant det nødvendig. I alt er det funnet syv sprengkamre, på halvannen til to meters dybde og 40 x 40 m i firkant. Forsvaret bistod da kamrene ble åpnet, men de viste seg å være tømt.[15]

Veien blir noe smalere når restaureringen bringer den tilbake slik den var i 1848.[16]

Stengt for motorvogn[rediger | rediger kilde]

Statens vegvesen opplyste i mai 2021 om at Stalheimskleivi i sin helhet ville bli stengt for all trafikk med motorvogn i uoverskuelig fremtid. Veiens dårlige tilstand, store skader som følge av motorisert trafikk, og flere ras, ble nevnt som grunnlag for avgjørelsen om å stenge veien for godt.[17] Veien var helt stengt til 2024 mens restaureringsarbeid pågikk. I 2024 ble veien åpnet for gående og syklende. Restaureringen kostet 36 millioner kroner.[18]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ Welle-Strand, Erling (1988). De tusen fossers land. Norge: Nortrabooks. ISBN 8290103433. 
  2. ↑ «E16 Stalheimskleiva». Statens vegvesen (på norsk nynorsk). 15. desember 2021. Besøkt 26. mai 2023. 
  3. ↑ administrator (26. februar 2013). «Stalheimskleiva». Grind - Ei reise gjennom natur og kultur i Vestland (på norsk nynorsk). Besøkt 26. mai 2023. 
  4. ↑ Gjerdåker, Johannes (1999). Levande landskap. Voss veksel- og landmandsbank. ISBN 8271282875. 
  5. ↑ Kulturhistorisk vegbok, Sogn og Fjordane. Sogn og Fjordane forl. 1991. ISBN 8291082006. 
  6. ↑ Sogn og Fjordane. no: Gyldendal. 1980. ISBN 8205117721. 
  7. ↑ «Et kjempeverk». Arkivert fra originalen 29. mai 2021. Besøkt 27. mai 2021. 
  8. ↑ «Hjem - Kulturminnesøk». 17. september 2019. Besøkt 30. juni 2024. 
  9. ↑ Kulturminnet
  10. ↑ Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner Arkivert 16. april 2014 hos Wayback Machine. (se avsnitt 165 Stalheimskleiva)
  11. ↑ VisitVoss Arkivert 24. desember 2013 hos Wayback Machine. Lest 26. mai 2012
  12. ↑ Evensen, Knut Harald, red. (2007). NAF Veibok. Oslo: Norges Automobil-Forbund. s. 194. 
  13. ↑ Høidal, Sven (1949). Fridtjof Nansen. Norge: Ansgar. 
  14. ↑ Johansen, Even Norheim (18. mai 2021). «Millionkrav mot Vegvesenet etter ulukke i «Noregs brattaste veg»». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 31. mai 2021. 
  15. ↑ [1] Arild Hamre: «Avdekket unike kvaliteter», Bergensavisen 13. april 2021
  16. ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. oktober 2020. Besøkt 27. mai 2021. 
  17. ↑ Johansen, Even Norheim (29. mai 2021). «Den populære turistattraksjonen Stalheimskleiva blir stengt for all trafikk». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 29. mai 2021. 
  18. ↑ Malt, Synnøve Astrid (25. juni 2024). «Stalheimskleiva er åpnet igjen etter fire års restaureringsarbeid». NRK. Besøkt 20. november 2024. 

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Stalheimskleivi&oldid=494788»