Olai Eikeland: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Én sideversjon ble importert)
 

Siste sideversjon per 26. feb. 2025 kl. 09:09

Olai Eikeland
Stortingsrepresentant
1. oktober 1961–30. september 1965
ValgkretsVest-Agder

Olai Ingemar Eikeland (1915–2003) var en norsk politiker (Sp) og bonde. Han var stortingsrepresentant for Vest-Agder i perioden 1961–1965.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han ble født den 23. juli 1915 og vokste opp på slektsgården Eikeland i Vennesla, som han senere overtok.[1] Eikeland-familien var engasjert i kristelig arbeid og forkynnelse, først og fremst gjennom Vennesla frikirke.[2]

Han hadde mange verv i meieri- og innkjøpssamvirkene, nå Tine og Felleskjøpet.[1][3][4][5] Han var også en ivrig skogbruker.[3] Han var fylkesformann i Vest-Agder bondelag i til sammen 18 år (1953–1958, 1961–1975). I 1983 ble han utnevnt til æresmedlem i Norges Bondelag.[1][3][6]

Politikk og offentlige verv[rediger | rediger kilde]

Lyng-regjeringens tiltredelseserklæring debatteres i Stortinget høsten 1963. Fra venstre: Olai Eikeland (med avisen), Helge Seip og Bent Røiseland.
Foto: Lasse Klæboe/Billedbladet NÅ

Han var medlem av Vennesla kommunestyre 1948–1951 og 1954–1975, deretter medlem av Vest-Agder fylkesting 1976–1983.[1]

Olai Eikeland var Senterpartiets 1. vararepresentant til Stortinget fra Vest-Agder 1958–1961 og møtte i til sammen ni måneder representanten Trygve Haugeland.[1][7]

Da Haugeland ikke ønsket å stille til gjenvalg ved stortingsvalget i september 1961, ble Eikeland valgt på en fellesliste for Senterpartiet og Venstre.[3][8] Det ble holdt omvalg i fire kommuner i Vest-Agder i januar 1962, men mandatfordelingen ble uforandret. Eikeland fikk fylkets sistemandat.[9]

Olai Eikeland satt hele perioden i Stortingets landbrukskomité.[1] Han var en godt likt politiker; «optimist, samarbeidsvillig, og med et strålende humør, noe som skaffet ham svært mange venner».[10]

I 1965 stilte Senterpartiet egen liste med Eikeland som førstekandidat. men mistet sitt mandat.[9]

Kristenliv[rediger | rediger kilde]

Eikeland var leder i eldsterådet for Vennesla frikirke og satt mange år i synodestyret, den øverste ledelsen, for Den evangelisk-lutherske frikirke.[1][3] Han «brant for sin tro», het det i et minneord.[6] Eikeland hadde en forkjærlighet for sang og lyrikk og deltok i flere kor.[3][6]

Familie[rediger | rediger kilde]

Han var gift med Ragnhild, født Bjørndal (1914–1982).[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 «Olai Eikeland». Stortinget.no. 
  2. Strandberg, Ommund (2011). «Folkelige, friske og frimodige». I Hammersmark, Alf Petter, Justvik, Nils Martinius og Sandvand, Ole Johan. En historie om Eikelandsslekta: Fra Torstein Eigeland på 1500-tallet til vår egen tid (PDF). Utgitt ved slektsstevne 30. juli 2011. s. 5. 
  3. 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 Minneord om Olai Eikeland, skrevet av henholdsvis Jon Grindland, Jens Vetland og Roar Dokmo, i Fædrelandsvennen 25. april 2003.
  4. Samuelsen, Finn (1994). Mjølk og organisasjon i sør: En historikk om meierier og mjølkesentraler i Agder og Telemark. Kristiansand. s. 490 og 496–497. 
  5. Lavold, Oddvar (1999). Til bondens beste gjennom hundre år: Felleskjøp på Sør-Vestlandet 1899–1999. Stavanger. s. 330. 
  6. 6,0 6,1 6,2 Undheim, Bjarne A. (30. april 2003). «Olai Eikeland til minne». Nationen: 39. 
  7. «Kvaale og Haugeland topper Bondepartiets lister i Aust- og Vest-Agder». Nationen: 3. 12. august 1957. 
  8. «Senterpartiet og Venstres fellesliste i V. Agder». Nationen: 1. 2. mai 1961. 
  9. 9,0 9,1 «Vest-Agder må sette Eikeland inn på tinget». Nationen: 5. 2. september 1965. 
  10. «Minnetaler over tidligere stortingsrepresentanter Roald Åsmund Bye, Ola H. Kveli og Olai Ingemar Eikeland». Stortinget. 15. mai 2003. Besøkt 24. oktober 2023. 
  11. Hammersmark, Alf Petter, Justvik, Nils Martinius og Sandvand, Ole Johan (red.) (2011). «Etterkommere etter Tone Anette og Gunnar Eikeland». En historie om Eikelandsslekta: Fra Torstein Eigeland på 1500-tallet til vår egen tid (PDF). Utgitt ved slektsstevne 30. juli 2011. s. 14 og 27. 


Autoritetsdata