Olai Eikeland: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 8: Linje 8:


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Han ble født den 23. juli 1915 og vokste opp på slektsgården Eikeland i [[Vennesla]], som han senere overtok.<ref name="Stortinget">{{Stortingetbio|OLEI}}</ref> Eikeland-familien var engasjert i kristelig arbeid og forkynnelse, først og fremst gjennom Vennesla [[Den evangelisk-lutherske frikirke|frikirke]]. En venn av familien mente at folket på Eikeland var lettlivede og mer åpne for den folkelige kulturen enn mange andre i bygda.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Strandberg, Ommund|år=2011|artikkel=Folkelige, friske og frimodige|redaktør=Hammersmark, Alf Petter, Justvik, Nils Martinius og Sandvand, Ole Johan|tittel=En historie om Eikelandsslekta: Fra Torstein Eigeland på 1500-tallet til vår egen tid|side=5|andre=Utgitt ved slektsstevne 30. juli 2011|url=https://s3.eu-central-003.backblazeb2.com/venneslahistorie/Eikelandsslekta.pdf}}</ref>
Han ble født den 23. juli 1915 og vokste opp på slektsgården Eikeland i [[Vennesla]], som han senere overtok.<ref name="Stortinget">{{Stortingetbio|OLEI}}</ref> Eikeland-familien var engasjert i kristelig arbeid og forkynnelse, først og fremst gjennom Vennesla [[Den evangelisk-lutherske frikirke|frikirke]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Strandberg, Ommund|år=2011|artikkel=Folkelige, friske og frimodige|redaktør=Hammersmark, Alf Petter, Justvik, Nils Martinius og Sandvand, Ole Johan|tittel=En historie om Eikelandsslekta: Fra Torstein Eigeland på 1500-tallet til vår egen tid|side=5|andre=Utgitt ved slektsstevne 30. juli 2011|url=https://s3.eu-central-003.backblazeb2.com/venneslahistorie/Eikelandsslekta.pdf}}</ref>


Han hadde mange verv i meieri- og innkjøpssamvirkene, nå [[TINE|Tine]] og [[Felleskjøpet Rogaland Agder|Felleskjøpet]].<ref name="Stortinget" /><ref name="minneord">Minneord om Olai Eikeland, skrevet av henholdsvis Jon Grindland, Jens Vetland og Roar Dokmo, i ''Fædrelandsvennen'' 25. april 2003.</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Samuelsen, Finn|år=1994|tittel=Mjølk og organisasjon i sør: En historikk om meierier og mjølkesentraler i Agder og Telemark|utgivelsessted=Kristiansand|side=490 og 496–497|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008010404012}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Lavold, Oddvar|år=1999|tittel=Til bondens beste gjennom hundre år: Felleskjøp på Sør-Vestlandet 1899–1999|utgivelsessted=Stavanger|side=330|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008111900102}}</ref> Han var også en ivrig skogbruker.<ref name="minneord" /> Han var fylkesformann i Vest-Agder bondelag i til sammen 18 år (1953–1958, 1961–1975). I 1983 ble han utnevnt til æresmedlem i [[Norges Bondelag]].<ref name="Stortinget" /><ref name="minneord" /><ref name="Undheim">{{Kilde artikkel|tittel=Olai Eikeland til minne|forfatter=[[Bjarne Undheim (1951-)|Undheim, Bjarne A.]]|avis=Nationen|dato=30. april 2003|side=39|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_20030430_86_98_1}}</ref>
Han hadde mange verv i meieri- og innkjøpssamvirkene, nå [[TINE|Tine]] og [[Felleskjøpet Rogaland Agder|Felleskjøpet]].<ref name="Stortinget" /><ref name="minneord">Minneord om Olai Eikeland, skrevet av henholdsvis Jon Grindland, Jens Vetland og Roar Dokmo, i ''Fædrelandsvennen'' 25. april 2003.</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Samuelsen, Finn|år=1994|tittel=Mjølk og organisasjon i sør: En historikk om meierier og mjølkesentraler i Agder og Telemark|utgivelsessted=Kristiansand|side=490 og 496–497|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008010404012}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Lavold, Oddvar|år=1999|tittel=Til bondens beste gjennom hundre år: Felleskjøp på Sør-Vestlandet 1899–1999|utgivelsessted=Stavanger|side=330|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008111900102}}</ref> Han var også en ivrig skogbruker.<ref name="minneord" /> Han var fylkesformann i Vest-Agder bondelag i til sammen 18 år (1953–1958, 1961–1975). I 1983 ble han utnevnt til æresmedlem i [[Norges Bondelag]].<ref name="Stortinget" /><ref name="minneord" /><ref name="Undheim">{{Kilde artikkel|tittel=Olai Eikeland til minne|forfatter=[[Bjarne Undheim (1951-)|Undheim, Bjarne A.]]|avis=Nationen|dato=30. april 2003|side=39|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_20030430_86_98_1}}</ref>

⚫
Han var gift med Ragnhild, født Bjørndal (1914–1982). De hadde ikke barn.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hammersmark, Alf Petter, Justvik, Nils Martinius og Sandvand, Ole Johan (red.)|år=2011|artikkel=Etterkommere etter Tone Anette og Gunnar Eikeland|tittel=En historie om Eikelandsslekta: Fra Torstein Eigeland på 1500-tallet til vår egen tid|side=14 og 27|andre=Utgitt ved slektsstevne 30. juli 2011|url=https://s3.eu-central-003.backblazeb2.com/venneslahistorie/Eikelandsslekta.pdf}}</ref>


=== Politikk og offentlige verv ===
=== Politikk og offentlige verv ===
Linje 19: Linje 17:
Han var medlem av Vennesla kommunestyre 1948–1951 og 1954–1975, deretter medlem av Vest-Agder fylkesting 1976–1983.<ref name="Stortinget" />
Han var medlem av Vennesla kommunestyre 1948–1951 og 1954–1975, deretter medlem av Vest-Agder fylkesting 1976–1983.<ref name="Stortinget" />


Olai Eikeland var Senterpartiets 1. vara til Stortinget fra Vest-Agder i perioden 1958–1961 og møtte i til sammen ni måneder representanten [[Trygve Haugeland]].<ref name="Stortinget" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kvaale og Haugeland topper Bondepartiets lister i Aust- og Vest-Agder|avis=Nationen|dato=12. august 1957|side=3|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19570812_40_184_1}}</ref>
Olai Eikeland var Senterpartiets 1. vararepresentant til Stortinget fra Vest-Agder 1958–1961 og møtte i til sammen ni måneder representanten [[Trygve Haugeland]].<ref name="Stortinget" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kvaale og Haugeland topper Bondepartiets lister i Aust- og Vest-Agder|avis=Nationen|dato=12. august 1957|side=3|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19570812_40_184_1}}</ref>


Da Haugeland ikke ønsket å stille til gjenvalg ved [[stortingsvalget 1961|stortingsvalget i september 1961]], ble Eikeland valgt på en [[fellesliste]] for Senterpartiet og [[Venstre]].<ref name="minneord" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Senterpartiet og Venstres fellesliste i V. Agder|avis=Nationen|dato=2. mai 1961|side=1|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19610502_44_100_1}}</ref> Det ble holdt omvalg i fire kommuner i Vest-Agder i januar 1962, men mandatfordelingen ble uforandret. Eikeland fikk fylkets sistemandat.<ref name="Nationen">{{Kilde artikkel|tittel=Vest-Agder må sette Eikeland inn på tinget|avis=Nationen|dato=2. september 1965|side=5|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19650902_48_202_1}}</ref>
Da Haugeland ikke ønsket å stille til gjenvalg ved [[stortingsvalget 1961|stortingsvalget i september 1961]], ble Eikeland valgt på en [[fellesliste]] for Senterpartiet og [[Venstre]].<ref name="minneord" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Senterpartiet og Venstres fellesliste i V. Agder|avis=Nationen|dato=2. mai 1961|side=1|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19610502_44_100_1}}</ref> Det ble holdt omvalg i fire kommuner i Vest-Agder i januar 1962, men mandatfordelingen ble uforandret. Eikeland fikk fylkets sistemandat.<ref name="Nationen">{{Kilde artikkel|tittel=Vest-Agder må sette Eikeland inn på tinget|avis=Nationen|dato=2. september 1965|side=5|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19650902_48_202_1}}</ref>
Linje 25: Linje 23:
Olai Eikeland satt hele perioden i [[Stortingets landbrukskomité]].<ref name="Stortinget" /> Han var en godt likt politiker; «optimist, samarbeidsvillig, og med et strålende humør, noe som skaffet ham svært mange venner».<ref>{{Kilde www|url=http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2002-2003/030515/formalia/|tittel=Minnetaler over tidligere stortingsrepresentanter Roald Åsmund Bye, Ola H. Kveli og Olai Ingemar Eikeland|utgiver=Stortinget|dato=15. mai 2003|besøksdato=24. oktober 2023}}</ref>
Olai Eikeland satt hele perioden i [[Stortingets landbrukskomité]].<ref name="Stortinget" /> Han var en godt likt politiker; «optimist, samarbeidsvillig, og med et strålende humør, noe som skaffet ham svært mange venner».<ref>{{Kilde www|url=http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2002-2003/030515/formalia/|tittel=Minnetaler over tidligere stortingsrepresentanter Roald Åsmund Bye, Ola H. Kveli og Olai Ingemar Eikeland|utgiver=Stortinget|dato=15. mai 2003|besøksdato=24. oktober 2023}}</ref>


I 1965 stilte Senterpartiet egen liste med Eikeland som førstekandidat og mistet sitt mandat.<ref name="Nationen" />
I 1965 stilte Senterpartiet egen liste med Eikeland som førstekandidat. men mistet sitt mandat.<ref name="Nationen" />


=== Kristenliv ===
=== Kristenliv ===
Eikeland var leder i eldsterådet for Vennesla frikirke og satt mange år i synodestyret, den øverste ledelsen, for [[Den evangelisk-lutherske frikirke]].<ref name="Stortinget" /><ref name="minneord" /> Han «brant for sin tro», het det i et minneord.<ref name="Undheim" />
Eikeland var leder i eldsterådet for Vennesla frikirke og satt mange år i synodestyret, den øverste ledelsen, for [[Den evangelisk-lutherske frikirke]].<ref name="Stortinget" /><ref name="minneord" /> Han «brant for sin tro», het det i et minneord.<ref name="Undheim" /> Eikeland hadde en forkjærlighet for sang og lyrikk og deltok i flere kor.<ref name="minneord" /><ref name="Undheim" />


===Familie===
Eikeland hadde en forkjærlighet for sang og lyrikk og deltok i flere kor helt til det siste.<ref name="minneord" /><ref name="Undheim" />
⚫
Han var gift med Ragnhild, født Bjørndal (1914–1982).<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hammersmark, Alf Petter, Justvik, Nils Martinius og Sandvand, Ole Johan (red.)|år=2011|artikkel=Etterkommere etter Tone Anette og Gunnar Eikeland|tittel=En historie om Eikelandsslekta: Fra Torstein Eigeland på 1500-tallet til vår egen tid|side=14 og 27|andre=Utgitt ved slektsstevne 30. juli 2011|url=https://s3.eu-central-003.backblazeb2.com/venneslahistorie/Eikelandsslekta.pdf}}</ref>


== Referanser ==
== Referanser ==

Siste sideversjon per 26. feb. 2025 kl. 09:09

Olai Eikeland
Stortingsrepresentant
1. oktober 1961–30. september 1965
ValgkretsVest-Agder

Olai Ingemar Eikeland (1915–2003) var en norsk politiker (Sp) og bonde. Han var stortingsrepresentant for Vest-Agder i perioden 1961–1965.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han ble født den 23. juli 1915 og vokste opp på slektsgården Eikeland i Vennesla, som han senere overtok.[1] Eikeland-familien var engasjert i kristelig arbeid og forkynnelse, først og fremst gjennom Vennesla frikirke.[2]

Han hadde mange verv i meieri- og innkjøpssamvirkene, nå Tine og Felleskjøpet.[1][3][4][5] Han var også en ivrig skogbruker.[3] Han var fylkesformann i Vest-Agder bondelag i til sammen 18 år (1953–1958, 1961–1975). I 1983 ble han utnevnt til æresmedlem i Norges Bondelag.[1][3][6]

Politikk og offentlige verv[rediger | rediger kilde]

Lyng-regjeringens tiltredelseserklæring debatteres i Stortinget høsten 1963. Fra venstre: Olai Eikeland (med avisen), Helge Seip og Bent Røiseland.
Foto: Lasse Klæboe/Billedbladet NÅ

Han var medlem av Vennesla kommunestyre 1948–1951 og 1954–1975, deretter medlem av Vest-Agder fylkesting 1976–1983.[1]

Olai Eikeland var Senterpartiets 1. vararepresentant til Stortinget fra Vest-Agder 1958–1961 og møtte i til sammen ni måneder representanten Trygve Haugeland.[1][7]

Da Haugeland ikke ønsket å stille til gjenvalg ved stortingsvalget i september 1961, ble Eikeland valgt på en fellesliste for Senterpartiet og Venstre.[3][8] Det ble holdt omvalg i fire kommuner i Vest-Agder i januar 1962, men mandatfordelingen ble uforandret. Eikeland fikk fylkets sistemandat.[9]

Olai Eikeland satt hele perioden i Stortingets landbrukskomité.[1] Han var en godt likt politiker; «optimist, samarbeidsvillig, og med et strålende humør, noe som skaffet ham svært mange venner».[10]

I 1965 stilte Senterpartiet egen liste med Eikeland som førstekandidat. men mistet sitt mandat.[9]

Kristenliv[rediger | rediger kilde]

Eikeland var leder i eldsterådet for Vennesla frikirke og satt mange år i synodestyret, den øverste ledelsen, for Den evangelisk-lutherske frikirke.[1][3] Han «brant for sin tro», het det i et minneord.[6] Eikeland hadde en forkjærlighet for sang og lyrikk og deltok i flere kor.[3][6]

Familie[rediger | rediger kilde]

Han var gift med Ragnhild, født Bjørndal (1914–1982).[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 «Olai Eikeland». Stortinget.no. 
  2. ↑ Strandberg, Ommund (2011). «Folkelige, friske og frimodige». I Hammersmark, Alf Petter, Justvik, Nils Martinius og Sandvand, Ole Johan. En historie om Eikelandsslekta: Fra Torstein Eigeland på 1500-tallet til vår egen tid (PDF). Utgitt ved slektsstevne 30. juli 2011. s. 5. 
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 Minneord om Olai Eikeland, skrevet av henholdsvis Jon Grindland, Jens Vetland og Roar Dokmo, i Fædrelandsvennen 25. april 2003.
  4. ↑ Samuelsen, Finn (1994). Mjølk og organisasjon i sør: En historikk om meierier og mjølkesentraler i Agder og Telemark. Kristiansand. s. 490 og 496–497. 
  5. ↑ Lavold, Oddvar (1999). Til bondens beste gjennom hundre år: Felleskjøp på Sør-Vestlandet 1899–1999. Stavanger. s. 330. 
  6. ↑ 6,0 6,1 6,2 Undheim, Bjarne A. (30. april 2003). «Olai Eikeland til minne». Nationen: 39. 
  7. ↑ «Kvaale og Haugeland topper Bondepartiets lister i Aust- og Vest-Agder». Nationen: 3. 12. august 1957. 
  8. ↑ «Senterpartiet og Venstres fellesliste i V. Agder». Nationen: 1. 2. mai 1961. 
  9. ↑ 9,0 9,1 «Vest-Agder må sette Eikeland inn på tinget». Nationen: 5. 2. september 1965. 
  10. ↑ «Minnetaler over tidligere stortingsrepresentanter Roald Åsmund Bye, Ola H. Kveli og Olai Ingemar Eikeland». Stortinget. 15. mai 2003. Besøkt 24. oktober 2023. 
  11. ↑ Hammersmark, Alf Petter, Justvik, Nils Martinius og Sandvand, Ole Johan (red.) (2011). «Etterkommere etter Tone Anette og Gunnar Eikeland». En historie om Eikelandsslekta: Fra Torstein Eigeland på 1500-tallet til vår egen tid (PDF). Utgitt ved slektsstevne 30. juli 2011. s. 14 og 27. 


Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Olai_Eikeland&oldid=461315»