Laud: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(4.0 var dårligste ståkarakter. Stryk var alt som var dårligere enn 4.0, ikke fra 4.0 og nedover, 4.1-6.0. Kilde: https://www.uio.no/studier/eksamen/karakterer/tidlegare-karaktersystem.html)
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 5: Linje 5:
*2,6–3,2: ''haud illaudabilis,'' «ikke urosverdig»
*2,6–3,2: ''haud illaudabilis,'' «ikke urosverdig»
*3,3–4,0: ''non contemnendus'', «ikke å forakte»
*3,3–4,0: ''non contemnendus'', «ikke å forakte»
*4,1–6.0: ''[[Immaturus]]'', «umodent»; stryk<ref>{{Kilde www|url=https://www.uio.no/studier/eksamen/karakterer/tidlegare-karaktersystem.html|tittel=Karaktersystemet før 2003|besøksdato=2024-05-21|dato=30. oktober 2014, sist endret 14. desember 2018|forlag=Universitetet i Oslo, studieredaktør}}</ref>
*4,1–6.0: ''[[Immaturus]]'', «umodent»; stryk<ref>{{Kilde www|url=https://www.uio.no/studier/eksamen/karakterer/tidlegare-karaktersystem.html|tittel=Karaktersystemet før 2003|besøksdato=2024-05-21|dato=30. oktober 2014|forlag=Universitetet i Oslo, studieredaktør}}</ref>


De samme latinske karakterene ble også brukt i Danmark fra ca. 1780 til 1805, men da uten tallverdier.<ref>{{Kilde www|url=https://www.altinget.dk/uddannelse/artikel/professor-emeritus-syvtrinsskalaen-taeller-kun-fejl|tittel=Professor Peter Allerup: Syvtrinsskalaen tæller kun fejl|besøksdato=2020-02-11|dato=2019-05-20|fornavn=Debat20 maj 2019 kl 2:00 {{!}}|etternavn=Print|verk=Altinget: uddannelse}}</ref>
De samme latinske karakterene ble også brukt i Danmark fra ca. 1780 til 1805, men da uten tallverdier.<ref>{{Kilde www|url=https://www.altinget.dk/uddannelse/artikel/professor-emeritus-syvtrinsskalaen-taeller-kun-fejl|tittel=Professor Peter Allerup: Syvtrinsskalaen tæller kun fejl|besøksdato=2020-02-11|dato=2019-05-20|fornavn=Debat20 maj 2019 kl 2:00 {{!}}|etternavn=Print|verk=Altinget: uddannelse}}</ref>

Siste sideversjon per 23. feb. 2025 kl. 20:50

Laud er en tidligere karakter ved eksamener ved norske universiteter og høgskoler. Laud er forkortelse for 'laudabilis', som betyr rosverdig.[1][2] Nedenstående oversikt viser de ulike karakterene som ble gitt:[3]

  • 1,0–1,5: laudabilis prae ceteris, «rosverdig fremfor de andre», preseterist
  • 1,6–2,5: laudabilis, «rosverdig»
  • 2,6–3,2: haud illaudabilis, «ikke urosverdig»
  • 3,3–4,0: non contemnendus, «ikke å forakte»
  • 4,1–6.0: Immaturus, «umodent»; stryk[4]

De samme latinske karakterene ble også brukt i Danmark fra ca. 1780 til 1805, men da uten tallverdier.[5]

Juristene hadde sitt eget system som var slik[3]:

  • 2,15 og bedre: Ren laud
  • 2,16–2,35: Står til Laud
  • 2,36–2,55: Kan få laud
  • 2,56–2,75: Kan vel få laud
  • 2,76–2,95: Haud illaudabilis
  • 2,96–3,15: Står til haud illaudabilis
  • 3,16 og dårligere: Immaturus (stryk)

På de enkelte eksamener ble karakteren gitt med 5/100s nøyaktighet, dvs. 2,60, 2,65, 2,70 osv, men på det endelige vitnemål var nøyaktigheten 1/100. Fordi det var et krav til enkelte stillinger (f.eks. høyesterettsdommere) at man hadde «beste karakter» til eksamen (dvs. laud (2,75 eller bedre)), ble laud/haud-grensen svært viktig – også for andre stillinger for jurister – selv om hovedkarakteren var et snitt der kandidaten med 2,75 neppe var vesentlig bedre enn den som hadde 2,76. Sluttkarakteren ved juridisk embetseksamen ble også publisert i Norsk Retstidende frem til 1969 slik at det tidligere var enkelt for jurister å finne ut hvilken karakter kolleger hadde.

Summa cum laude[rediger | rediger kilde]

Summa cum laude er det latinske uttrykket for den høyeste utmerkelse i forbindelse med høyere utdannelser, og brukes ofte på amerikanske universiteter. Følgende tre latinske uttrykk anvendes for å tilkjennegi kvalitet og nivå på et gjennomført studium ved amerikanske universiteter. De er her angitt i stigende orden:

  • cum laude: «med ros»
  • magna cum laude: «med stor ros»
  • summa cum laude: «med største ros»[6]

Betegnelsene "cum laude" har samme språklige rot som den tidligere karakteren "laud" ved norske høgskoler og universiteter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. «laud». Store norske leksikon. 29. november 2019. Besøkt 10. februar 2020. 
  2. «Bokmålsordboka | Nynorskordboka». ordbok.uib.no. Besøkt 10. februar 2020. 
  3. 3,0 3,1 «Karaktersystemet før 2003 - Universitetet i Oslo». www.uio.no (på norsk). Besøkt 10. februar 2020. 
  4. «Karaktersystemet før 2003». Universitetet i Oslo, studieredaktør. 30. oktober 2014. Besøkt 21. mai 2024. 
  5. Print, Debat20 maj 2019 kl 2:00 | (20. mai 2019). «Professor Peter Allerup: Syvtrinsskalaen tæller kun fejl». Altinget: uddannelse. Besøkt 11. februar 2020. 
  6. Kagan, Julia. «Cum Laude». Investopedia (på English). Besøkt 11. februar 2020. 
Autoritetsdata