Maria av Østerrike: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Én sideversjon ble importert) |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 23. feb. 2025 kl. 20:39
| Maria av Østerrike |
|---|
Maria av Østerrike, også Maria av Ungarn, av Castilla, av Habsburg, eller av Burgund (født september 1505 i Brussel, død oktober 1558 i Cigales), var dronning til Ludvig II av Ungarn, og ble senere guvernør av habsburgske Nederlandene for sin bror, keiser Karl V av det tysk-romerske rike.
Opprinnelse[rediger | rediger kilde]
Hun ble født i Brussel av Filip I av Castilla («Den smukke») og Johanna den vanvittige. Hennes besteforeldre på farssiden var Maximilian I av det tysk-romerske rike og dennes første hustru Maria av Burgund. Hennes besteforeldre på morsiden var Ferdinand II av Aragón og dennes kusine Isabella I av Castilla.
Maria var en yngre søster av Eleonore av Østerrike, keiser Karl V, Elisabet av Østerrike (også kalt for Isabella) og Ferdinand I av det tysk-romerske rike. Hun var den eldre søsteren av Katharina av Habsburg.
Dronning av Ungarn[rediger | rediger kilde]
Før Maria var noen år gammel ble hun lovet bort som hustru til den første sønnen som ble født av Vladislav II av Böhmen (og Ungarn) og hans fjerde hustru Anne de Foix. Denne sønnen ble født i 1506 og ble Ludvig II av Ungarn (og Böhmen).
De ble gift den 13. januar 1522 i Buda. Deres felles portrett eksisterer fortsatt. Både hans kappe og hennes antatt bryllupskjole er utstilt ved Ungarns nasjonale museum.
Maria tjenestegjorde som dronning av Ungarn og Böhmen i fire år og syv måneder. Den 29. august 1526 ble Ludvig drept i slaget ved Mohács mens han ledet sine styrker mot en muslimsk invasjonshær ledet av Süleyman I fra dagens Tyrkia eller Det osmanske riket. Maria og Ludvig var barnløse og felleskronen Ungarn og Böhmen gikk videre til hennes bror Ferdinand.
Guvernør av Nederlandene[rediger | rediger kilde]
Maria ville ikke gifte seg igjen. Hennes sjanse for å regjere kom fire år senere. Hennes tante på farsiden, Margarete, erkehertuginne av Østerrike, døde den 1. desember 1530, og etterlot seg posisjonen som guvernør av Nederlandene ledig. Hennes bror etablerte Maria som tantens etterfølger og hun ble i denne posisjonen fram til 1555. Karl V ga henne slottet Binche sør for Brussel som belønning for hennes trofaste tjeneste. Hun ombygde slottet i en bevisst etterligning av Fontainebleau, men det ble ødelagt av troppene til Henrik II av Frankrike i 1554, men to av maleren Tizians fire malerier som viste avstraffingen av opprørene, bestilt i 1548 for Binche, er oppbevart ved Museo del Prado i Madrid (se bilde). Hun ble etterfulgt som guvernør av Emanuele Filiberto av Savoia, hertug av Savoia.
Hun døde i Cigalos og i hennes testamente ønsket hun at hennes medaljong, en gang båret av hennes ektemann, formet som et hjerte, skulle bli smeltet og verdien fordelt blant de fattige.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Martina Fuchs, Orsolya Réthelyi (utg.): Maria von Ungarn (1505–1558). Eine Renaissancefürstin. Aschendorff, Münster 2007, ISBN 978-3-402-06577-8.
- (de) Gernot Heiß: «Maria, Erzherzogin von Österreich.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 16, Duncker & Humblot, Berlin 1990, ISBN 3-428-00197-4, s. 207–209 (digitalisering).
- Thea Leitner: Herz unterm Panzer. Maria 1505–1558. In: Habsburgs verkaufte Töchter. Piper, München und Zürich 1994, ISBN 3-492-11827-5, S. 93–135 (auch im Sammelband Schicksale im Hause Habsburg im gleichen Verlag, ISBN 3-492-23980-3).
- (de) Wilhelm Maurenbrecher: «Maria (Königin von Ungarn und Böhmen)». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 20, Duncker & Humblot, Leipzig 1884, s. 374–378.
- Ursula Tamussino: Maria von Ungarn. Ein Leben im Dienst der Casa de Austria. Styria, Graz 1998, ISBN 3-222-12641-0.
- Constantin von Wurzbach: «Habsburg, Maria (Königin von Ungarn).» I Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich. 7. Del. Kaiserlich-königliche Hof- und Staatsdruckerei, Wien 1861, s. 18 (Innscanning).
- Linda Maria Koldau: Frauen – Musik – Kultur. Ein Handbuch zum deutschen Sprachgebiet der Frühen Neuzeit. Böhlau, Köln/Weimar 2005, ISBN 3-412-24505-4, S. 50–56.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata