Nuklidekart: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m (Én sideversjon ble importert) |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
*{{legend2|#e78cc7|[[Positronstråling]] eller [[elektronfangst]]}} |
*{{legend2|#e78cc7|[[Positronstråling]] eller [[elektronfangst]]}} |
||
}}}} |
}}}} |
||
Et '''nuklidekart''' eller '''diagram av nuklider''' er et todimensjonalt [[Kartesisk koordinatsystem|diagram]] |
Et '''nuklidekart''' eller '''diagram av nuklider''' er et todimensjonalt [[Kartesisk koordinatsystem|diagram]] førsteaksen representerer antall [[Nøytron|nøytroner]] ([[nøytrontall]]) og andreaksen representerer antall [[Proton|protoner]] ([[atomnummer]]) i en [[atomkjerne]]. Diagrammet brukes innen [[kjernefysikk]] og [[kjernekjemi]].<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=nuklidekart|url=https://snl.no/nuklidekart|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-11-25|besøksdato=2025-01-18|språk=no|fornavn=Tor|etternavn=Bjørnstad}}</ref> Hvert punkt på grafen representerer en [[nuklide]] av et [[Grunnstoff|kjemisk element]] og gir informasjon om atomnummer, nuklidemasser og type stråling som sendes ut når atomkjernen henfaller.<ref name=":0" /> Et nuklidekart har mer informasjon enn [[Periodesystemet|periodsystemet]] blant annet fordi nuklidekartet viser alle istoponene til grunnstoffene. |
||
== Beskrivelse og anvendelse == |
|||
Et diagram eller en tabell av nuklider er et enkelt kart til kjernefysiske eller radioaktiv atferd til nuklidene, siden det skiller de forskjellige isotopene av et grunnstoff. Det står i kontrast med en periodisk tabell, som bare kartlegger deres kjemiske atferd, siden isotoper (nuklider som er varianter av samme element) som ikke skiller seg kjemisk i noen betydelig grad, med unntak av hydrogen. Nuklide diagrammer organisere nuclides langs X-aksen ved deres antall [[Nøytron|nøytroner]] og langs Y-aksen av deres antall [[Proton|protoner]], ut til grensene av nøytron og proton drypp linjer. Denne erklæringen ble først publisert av Kurt Guggenheimer i 1934<ref>Kurt Guggenheimer. Journal de Physique et le Radium 5 (1934) 253</ref> og utvidet av Giorgio Fea i 1935,<ref>Giorgio Fea. Il Nuovo Cimento 2 (1935) 368</ref> [[Emilio Segrè]] i 1945 eller G. Seaborg. I 1958 publiserte Walter Seelmann-Eggebert og Gerda Pfennig den første utgaven av Karlsruhe Nuklidkarte. Den 7. utgave ble gjort tilgjengelig i 2006. I dag er det flere nuklidekart, fire av disse har en vid utbredelse: Karlsruhe Nuclide Diagram, Strasbourg Universal Nuclide Diagram, Diagram av Nuclides fra JAEA og Nuclide Diagram fra Knauser Atomic Power Laboratory.<ref>{{Kilde www|url=http://www.knollslab.com/nuclides.html|tittel=What We Do: The Chart of Nuclides|besøksdato=14. mai 2009|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161018161734/http://www.knollslab.com/nuclides.html|arkivdato=18. oktober 2016|forlag=Knolls Atomic Power Laboratory}}</ref> Det har blitt et grunnleggende verktøy for kjernefysisk samfunnet. |
|||
== Referanser == |
== Referanser == |
||
Siste sideversjon per 12. feb. 2025 kl. 21:47
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
Et nuklidekart. Det er delt i tre deler for bedre tilpassing.
Et nuklidekart eller diagram av nuklider er et todimensjonalt diagram førsteaksen representerer antall nøytroner (nøytrontall) og andreaksen representerer antall protoner (atomnummer) i en atomkjerne. Diagrammet brukes innen kjernefysikk og kjernekjemi.[1] Hvert punkt på grafen representerer en nuklide av et kjemisk element og gir informasjon om atomnummer, nuklidemasser og type stråling som sendes ut når atomkjernen henfaller.[1] Et nuklidekart har mer informasjon enn periodsystemet blant annet fordi nuklidekartet viser alle istoponene til grunnstoffene.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 Bjørnstad, Tor (25. november 2024). «nuklidekart». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 18. januar 2025.
Autoritetsdata