Greta Thiis: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{infoboks biografi}}
{{infoboks biografi}}
'''Greta Thiis''' (født [[25. mai]] [[1896]] i [[Sverige]], død [[2. september]] [[1982]]) var en svensk-norsk malerinne og kunstadministrator, med flere separatutstillinger og antagelser til [[Høstutstillingen]].
'''Greta Thiis''' (1896–1982) var en svenskfødt norsk kunstmaler og kunstadministrator, med flere separatutstillinger og antagelser til [[Høstutstillingen]].


Egentlig het hun Greta Wilhelmina Swenborg. Hennes foreldre var postmannen Jöns Swenborg (1853–1936) og Kerstin Lundquist (1858–1930). I [[Stockholm]] den 28. oktober 1923, giftet hun seg med nordmannen [[Helge Thiis]] (1897-1972) som hadde studert arkitektur i byen noen år. Etter ett års ferie og jobb i Italia bodde de i [[Kristiania]] frem til 1930, da Helge måtte til Trondheim for å jobbe med [[Nidarosdomen]]. De hadde da barna [[Aina Thiis Leirdal]] (født 1924) som ble keramiker, og [[Tone Thiis Schjetne]] (1928-2015) som ble billedhogger. I Trondheim fikk de glasskunstneren [[Ragna Thiis]] (født 1940).<ref>{{Cite news|title=Mangfoldig kunstner (om [[Ragna Thiis]])|author=[[Bente Haarstad]]|date=12.2.1990|publisher=[[Aftenposten]]}}</ref> Under [[den andre verdenskrig]] hadde mannen spionert på tyskerne og måtte flykte med Greta og barna til [[Sverige]], først et par år i [[Stockholm]] så ett år i [[Dalarna]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Helge Thiis|url=http://nbl.snl.no/Helge_Thiis|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2014-09-28|besøksdato=2019-02-07|språk=no|fornavn=Arne|etternavn=Gunnarsjaa}}</ref> Dattera Aina begynte på [[Konstfack]]skolan i 1943.
Egentlig het hun Greta Wilhelmina Swenborg. Hennes foreldre var postmannen Jöns Swenborg (1853–1936) og Kerstin Lundquist (1858–1930). I [[Stockholm]] den 28. oktober 1923, giftet hun seg med nordmannen [[Helge Thiis]] (1897-1972) som hadde studert arkitektur i byen noen år. Etter ett års ferie og jobb i Italia bodde de i [[Kristiania]] frem til 1930, da Helge måtte til Trondheim for å jobbe med [[Nidarosdomen]]. De hadde da barna [[Aina Thiis Leirdal]] (født 1924) som ble keramiker, og [[Tone Thiis Schjetne]] (1928-2015) som ble billedhogger. I Trondheim fikk de glasskunstneren [[Ragna Thiis]] (født 1940).<ref>{{Cite news|title=Mangfoldig kunstner (om [[Ragna Thiis]])|author=[[Bente Haarstad]]|date=12.2.1990|publisher=[[Aftenposten]]}}</ref> Under [[den andre verdenskrig]] hadde mannen spionert på tyskerne og måtte flykte med Greta og barna til [[Sverige]], først et par år i [[Stockholm]] så ett år i [[Dalarna]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Helge Thiis|url=http://nbl.snl.no/Helge_Thiis|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2014-09-28|besøksdato=2019-02-07|språk=no|fornavn=Arne|etternavn=Gunnarsjaa}}</ref> Dattera Aina begynte på [[Konstfack]]skolan i 1943.


Selv begynte Greta å male i 1934 og ble med en gang antatt på [[Høstutstillingen]], hvor hun også hadde et titall oppheng i årene efter. Ifølge [[Johan Fredrik Michelet]] var Filosofen av 1935 «i en realistisk stil med et naivistisk anstrøk», selv om kunstneren «kom sent i gang med å male».<ref>{{Cite news|title=Kunstnerforbundet: Greta Thiis|author=[[Johan Fredrik Michelet]]|publisher=[[VG]]|date=24.5.1951}}</ref>
Selv begynte Greta å male i 1934 og ble med en gang antatt på [[Høstutstillingen]], hvor hun også hadde et titall oppheng i årene efter. Ifølge [[Johan Fredrik Michelet]] var Filosofen av 1935 «i en realistisk stil med et naivistisk anstrøk», selv om kunstneren «kom sent i gang med å male».<ref>{{Cite news|title=Kunstnerforbundet: Greta Thiis|author=[[Johan Fredrik Michelet]]|publisher=[[VG]]|date=24.5.1951}}</ref>
Også [[Reidar Revold]] mente hun hadde «naivistisk detaljerte bilder».<ref>{{Kilde bok|tittel=Norsk billedkunst i det nittende og tyvende århundre|forfatter=[[Henning Alsvik]], [[Leif Østby]] og [[Reidar Revold]]|utgivelsessted=Oslo|dato=1951–1953}}</ref>
Også [[Reidar Revold]] mente hun hadde «naivistisk detaljerte bilder».<ref>{{Kilde bok|tittel=Norsk billedkunst i det nittende og tyvende århundre|forfatter=[[Henning Alsvik]], [[Leif Østby]] og [[Reidar Revold]]|utgivelsessted=Oslo|dato=1951–1953}}</ref>
Etter å ha hatt to separat-utstillinger i Trondheim og en i Stockholm, debuterte hun 1951 i Oslos [[Kunstnerforbundet]] med 35 malerier og sånt i en separatutstilling.<ref>{{Cite news|title=Greta Thiis i Kunstnerforbundet|date=21.5.1951|publisher=[[VG]]}}</ref> Ett de var «Fra Søder i Stockholm». I 1948 var hun en av 29 trøndermalere i [[Oslo Kunstforening]], og satt også i komiteen som forberedet utstillingen.<ref>{{Cite news|title=Trøndermalerne rykker inn i Oslo|date=9.4.1948|publisher=[[VG]]}}</ref>
Etter å ha hatt to separat-utstillinger i Trondheim og en i Stockholm, debuterte hun 1951 i Oslos [[Kunstnerforbundet]] med 35 malerier og sånt i en separatutstilling.<ref>{{Cite news|title=Greta Thiis i Kunstnerforbundet|date=21.5.1951|publisher=[[VG]]}}</ref> Ett de var «Fra Søder i Stockholm». I 1948 var hun en av 29 trøndermalere i [[Oslo Kunstforening]], og satt også i komiteen som forberedet utstillingen.<ref>{{Cite news|title=Trøndermalerne rykker inn i Oslo|date=9.4.1948|publisher=[[VG]]}}</ref>


En 12-åring stjal i 1959 ett av hennes bilder fra [[Trondheim katedralskole]] og forsøkte forgjeves å selge det for 4 kroner til en mann.<ref>{{Cite news|title=12-åring stjal malerier fra en skole|publisher=[[VG]]|date=29.7.1959}}</ref>
En 12-åring stjal i 1959 ett av hennes bilder fra [[Trondheim katedralskole]] og forsøkte forgjeves å selge det for 4 kroner til en mann.<ref>{{Cite news|title=12-åring stjal malerier fra en skole|publisher=[[VG]]|date=29.7.1959}}</ref>
I [[Bergen]] hadde hun i 1963 utstilling av [[Permanenten]] sin og malerier fra [[Hellas]], herunder «Kvell, Mykonos» og «Muren og blomsten», som [[Johan Fredrik Michelet]] mente «bærer preg av for liten tid til innlevelse» og på grensen til å være «turistmaleri».<ref>{{Cite news|title=Permanenten: Greta Thiis|author=[[Johan Fredrik Michelet]]|date=25.4.1963|publisher=[[VG]]}}</ref> Hun bidro såvel til utsmykningen av [[Dombås kirke]] (innviet 1939) og [[Vadsø kirke]] (innviet 1959).
I [[Bergen]] hadde hun i 1963 utstilling av [[Permanenten]] sin og malerier fra [[Hellas]], herunder «Kvell, Mykonos» og «Muren og blomsten», som [[Johan Fredrik Michelet]] mente «bærer preg av for liten tid til innlevelse» og på grensen til å være «turistmaleri».<ref>{{Cite news|title=Permanenten: Greta Thiis|author=[[Johan Fredrik Michelet]]|date=25.4.1963|publisher=[[VG]]}}</ref> Hun bidro såvel til utsmykningen av [[Dombås kirke]] (innviet 1939) og [[Vadsø kirke]] (innviet 1959).


Greta Thiis oversatte en del, som i 1933 da hun tok for seg [[Marie Hamsun]] sin ''Bygdebørn'' som på svensk ble ''Barnen på Fäbodvallen''. Hun skrev også kronikker, som i 1930 da hun i [[Aftenposten]] berettet om ''Arkitektstudiets nye veier'' (10.11.1930).
Greta Thiis oversatte en del, som i 1933 da hun tok for seg [[Marie Hamsun]] sin ''Bygdebørn'' som på svensk ble ''Barnen på Fäbodvallen''. Hun skrev også kronikker, som i 1930 da hun i [[Aftenposten]] berettet om ''Arkitektstudiets nye veier'' (10.11.1930).
Hennes siste separatutstilling gikk av i 1981, ett år før hun døde.<ref>{{Cite news|title=Tone Schiit Schjetne 60 år: Skulptur er også humor!|date=18.7.1988|author=[[Tore Oksholen]]|publisher=[[Aftenposten]]}}</ref>
Hennes siste separatutstilling gikk av i 1981, ett år før hun døde.<ref>{{Cite news|title=Tone Schiit Schjetne 60 år: Skulptur er også humor!|date=18.7.1988|author=[[Tore Oksholen]]|publisher=[[Aftenposten]]}}</ref>
Hun er æresmedlem i Trøndelag Bildende Kunstnere som hun ledet 1951-67. Forøvrig tok hun i 1949 initiativ til ''Trondheim kunstskole'' (som ble til [[Kunstakademiet i Trondheim]]), og som hun ledet i tjuefem år. Hennes mann [[Helge Thiis]] døde i 1972 etter å ha vært domkirkearkitekt og leder av [[Nidaros domkirkes restaureringsarbeider]] fra 1930.
Hun er æresmedlem i Trøndelag Bildende Kunstnere som hun ledet 1951-67. Forøvrig tok hun i 1949 initiativ til ''Trondheim kunstskole'' (som ble til [[Kunstakademiet i Trondheim]]), og som hun ledet i tjuefem år. Hennes mann [[Helge Thiis]] døde i 1972 etter å ha vært domkirkearkitekt og leder av [[Nidaros domkirkes restaureringsarbeider]] fra 1930.
[[fil:Alterbilde Vadsø.jpg|thumb|Alterveggen i [[Vadsø kirke]] er hennes Greta Thiis' verk]]
[[fil:Alterbilde Vadsø.jpg|thumb|Alterveggen i [[Vadsø kirke]] er Greta Thiis' verk]]
== Verk ==
== Verk ==
* Filosofen, 1935
* Filosofen, 1935
* Vårstigen, Dovre, 1938
* Vårstigen, Dovre, 1938
* Altertavle, [[Dombås kirke]]<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020121707567|tittel=Gudbrandsdalen|forlag=ARFO|isbn=9788291399386|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2010}}</ref>
* Fra Kvikne
* Fra Kvikne
* Stilleben med terrakottahode
* Stilleben med terrakottahode
Linje 39: Linje 40:
== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
* {{Kilde www|tittel=Søk på "Greta Thiis"|utgiver=Digitalt Museum|url=http://www.digitaltmuseum.no/search?q=%22greta+thiis%22}}
* {{Kilde www|tittel=Søk på "Greta Thiis"|utgiver=Digitalt Museum|url=http://www.digitaltmuseum.no/search?q=%22greta+thiis%22}}


{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}


Linje 51: Linje 50:
[[Kategori:Personer fra Stockholm]]
[[Kategori:Personer fra Stockholm]]
[[Kategori:Kvinnelige malere]]
[[Kategori:Kvinnelige malere]]
[[Kategori:Personer fra Sollefteå kommun]]

Siste sideversjon per 29. jan. 2025 kl. 11:10

Greta Thiis

Greta Thiis (1896–1982) var en svenskfødt norsk kunstmaler og kunstadministrator, med flere separatutstillinger og antagelser til Høstutstillingen.

Egentlig het hun Greta Wilhelmina Swenborg. Hennes foreldre var postmannen Jöns Swenborg (1853–1936) og Kerstin Lundquist (1858–1930). I Stockholm den 28. oktober 1923, giftet hun seg med nordmannen Helge Thiis (1897-1972) som hadde studert arkitektur i byen noen år. Etter ett års ferie og jobb i Italia bodde de i Kristiania frem til 1930, da Helge måtte til Trondheim for å jobbe med Nidarosdomen. De hadde da barna Aina Thiis Leirdal (født 1924) som ble keramiker, og Tone Thiis Schjetne (1928-2015) som ble billedhogger. I Trondheim fikk de glasskunstneren Ragna Thiis (født 1940).[1] Under den andre verdenskrig hadde mannen spionert på tyskerne og måtte flykte med Greta og barna til Sverige, først et par år i Stockholm så ett år i Dalarna.[2] Dattera Aina begynte på Konstfackskolan i 1943.

Selv begynte Greta å male i 1934 og ble med en gang antatt på Høstutstillingen, hvor hun også hadde et titall oppheng i årene efter. Ifølge Johan Fredrik Michelet var Filosofen av 1935 «i en realistisk stil med et naivistisk anstrøk», selv om kunstneren «kom sent i gang med å male».[3] Også Reidar Revold mente hun hadde «naivistisk detaljerte bilder».[4] Etter å ha hatt to separat-utstillinger i Trondheim og en i Stockholm, debuterte hun 1951 i Oslos Kunstnerforbundet med 35 malerier og sånt i en separatutstilling.[5] Ett de var «Fra Søder i Stockholm». I 1948 var hun en av 29 trøndermalere i Oslo Kunstforening, og satt også i komiteen som forberedet utstillingen.[6]

En 12-åring stjal i 1959 ett av hennes bilder fra Trondheim katedralskole og forsøkte forgjeves å selge det for 4 kroner til en mann.[7] I Bergen hadde hun i 1963 utstilling av Permanenten sin og malerier fra Hellas, herunder «Kvell, Mykonos» og «Muren og blomsten», som Johan Fredrik Michelet mente «bærer preg av for liten tid til innlevelse» og på grensen til å være «turistmaleri».[8] Hun bidro såvel til utsmykningen av Dombås kirke (innviet 1939) og Vadsø kirke (innviet 1959).

Greta Thiis oversatte en del, som i 1933 da hun tok for seg Marie Hamsun sin Bygdebørn som på svensk ble Barnen på Fäbodvallen. Hun skrev også kronikker, som i 1930 da hun i Aftenposten berettet om Arkitektstudiets nye veier (10.11.1930). Hennes siste separatutstilling gikk av i 1981, ett år før hun døde.[9] Hun er æresmedlem i Trøndelag Bildende Kunstnere som hun ledet 1951-67. Forøvrig tok hun i 1949 initiativ til Trondheim kunstskole (som ble til Kunstakademiet i Trondheim), og som hun ledet i tjuefem år. Hennes mann Helge Thiis døde i 1972 etter å ha vært domkirkearkitekt og leder av Nidaros domkirkes restaureringsarbeider fra 1930.

Alterveggen i Vadsø kirke er Greta Thiis' verk

Verk[rediger | rediger kilde]

  • Filosofen, 1935
  • Vårstigen, Dovre, 1938
  • Altertavle, Dombås kirke[10]
  • Fra Kvikne
  • Stilleben med terrakottahode
  • Ragnas dukker
  • Fra Søder i Stockholm
  • Sødermalm,
  • Oliventrær, 1952
  • Kvell, Mykonos
  • Muren og blomsten

Oversettelser[rediger | rediger kilde]

  • Marie Hamsun (1935). Barnen på fäbodvallen. Lindblad, Uppsala. s. 194. 
  • Johan Henrik Langaard (1929). Samtida konst i Norge, ett urval bilder med inledande text om nyare norsk målarkonst. John Kroon/Malmö ljustrycksanstalt. s. 184 (total). 
  • Peter Bendow (1928). Miss Eves ökenäventyr. Eklund. 
  • Arne Fjellbu (1934). Svenska kyrkans diakonistyrelse. s. 248. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ Bente Haarstad (12.2.1990). «Mangfoldig kunstner (om Ragna Thiis)». Aftenposten. 
  2. ↑ Gunnarsjaa, Arne (28. september 2014). «Helge Thiis». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 7. februar 2019. 
  3. ↑ Johan Fredrik Michelet (24.5.1951). «Kunstnerforbundet: Greta Thiis». VG. 
  4. ↑ Henning Alsvik, Leif Østby og Reidar Revold (1951–1953). Norsk billedkunst i det nittende og tyvende århundre. Oslo. 
  5. ↑ «Greta Thiis i Kunstnerforbundet». VG. 21.5.1951. 
  6. ↑ «Trøndermalerne rykker inn i Oslo». VG. 9.4.1948. 
  7. ↑ «12-åring stjal malerier fra en skole». VG. 29.7.1959. 
  8. ↑ Johan Fredrik Michelet (25.4.1963). «Permanenten: Greta Thiis». VG. 
  9. ↑ Tore Oksholen (18.7.1988). «Tone Schiit Schjetne 60 år: Skulptur er også humor!». Aftenposten. 
  10. ↑ Gudbrandsdalen. Oslo: ARFO. 2010. ISBN 9788291399386. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Greta_Thiis&oldid=409511»