Borregaard: Forskjell mellom sideversjoner

Siste sideversjon per 23. jan. 2025 kl. 10:31

Borregaard (OSE: BRG) er et norsk industrikonsern og allmennaksjeselskap med hovedkontor i Sarpsborg. Konsernet var en del av Orkla frem til børsnoteringen i oktober 2012. Omsetningen i 2023 var på 5,43 milliarder kroner, selskapet hadde 945 ansatte og ledes av Per A. Sørlie.

Borregaard produserer biokjemikalier fra tømmer, inkludert lignin, spesialcellulose, vanillin, bioetanol og mikrofibrillær cellulose til bruk i ulike industrier.

Borregaard har salgskontorer og produksjonsenheter i 16 land i Europa, Amerika, Asia og Afrika.

Historie[rediger | rediger kilde]

The Kellner Partington Paper Pulp Co. Ltd. ble etablert i Manchester 17. mai 1889. Selskapet kjøpte opp Borregaard Hovedgård i Sarpsborg som eide attraktive tomter like ved Sarpefossen. Byggingen av cellulose- og papirfabrikker på Borregaards eiendommer startet raskt etterpå. Den første cellulosefabrikken sto ferdig i 1891. De tidligste årene var preget av sterk utbygging og i de neste ti årene ble det bygget papirfabrikk, karbidfabrikk og et vannkraftverk. Allerede i 1909 var Borregaard landets største industriarbeidsplass.

I 1918 ble selskapet kjøpt tilbake på norske hender av Aktieselskapet Borregaard for 100 millioner kroner. Hjemkjøpet ble betegnet som en stor nasjonal begivenhet der Skogeierforbundet spilte en sentral rolle. Hjalmar Wessel ble første generaldirektør i selskapet.

Borregaard kjøpte Denofa-Lilleborg i 1959 og Stabburet i 1975.

I 1986 ble Borregaard fusjonert med Orkla.

I oktober 2011 ble det kjent at Orkla ville fisjonere ut Borregaard fra sitt konsern, men man var usikre på om bedriften ville havne på børsen eller bli kjøpt opp av nye eiere. Våren 2012 byttet bedriften (med unntak av kraftverket) navn fra Borregaard Industries Limited til Borregaard AS. Grunnen til at kraftverket beholdt sitt gamle navn var at Orkla ville beholde kraftverket. Vannkraftverket ble nemlig bygget før hjemfallsretten trådte i kraft og konsernet kan dermed beholde det til evig tid. 18. oktober 2012 ble Borregaard skilt ut av Orkla og notert på børsen, og har nå blitt "mindre" med tanke på diverse eierskap bedriften hadde før fusjonen med Orkla.

Legionellasaken[rediger | rediger kilde]

8. juni 2005 ble det bekreftet at en legionærsyke-epidemi, forårsaket av Legionella-bakterien, hadde sin smittekilde fra en scrubber ved det aerobe renseanlegget ved Borregaards fabrikkanlegg i Sarpsborg.^[1] Denne epidemien rammet minst 56 personer, hvorav ti døde.^[2]

I juli 2008 var det igjen mistanke om en legionella-smittekilde ved Borregaard.^[3]

Generaldirektører[rediger | rediger kilde]

Fabrikkanlegget i Sarpsborg[rediger | rediger kilde]

Produkter[rediger | rediger kilde]

Borregaards fabrikkanlegg i Sarpsborg produserer bl.a.:

Referanser[rediger | rediger kilde]

↑ «Legionellasmitten kom trolig fra et skrubberanlegg». Nasjonalt folkehelseinstitutt. 8. juni 2005. Arkivert fra originalen 8. januar 2013. Besøkt 24. juli 2008.
↑ «Bredt samarbeid ga løsningen på Legionellagåten i Sarpsborg». Nasjonalt folkehelseinstitutt. 4. januar 2008. Arkivert fra originalen 16. juli 2011. Besøkt 24. juli 2008.
↑ «Samme bakteriestamme i prøve fra Borregaard som i pasientprøver». Fhi.no (Folkehelseinstituttet). 23.07.2008. Arkivert fra originalen 13. mai 2009. Besøkt 24. juli 2008.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Artikkelen mangler oppslag i Wikidata

Autoritetsdata

[1] «Legionellasmitten kom trolig fra et skrubberanlegg». Nasjonalt folkehelseinstitutt. 8. juni 2005. Arkivert fra originalen 8. januar 2013. Besøkt 24. juli 2008.

[2] «Bredt samarbeid ga løsningen på Legionellagåten i Sarpsborg». Nasjonalt folkehelseinstitutt. 4. januar 2008. Arkivert fra originalen 16. juli 2011. Besøkt 24. juli 2008.

[3] «Samme bakteriestamme i prøve fra Borregaard som i pasientprøver». Fhi.no (Folkehelseinstituttet). 23.07.2008. Arkivert fra originalen 13. mai 2009. Besøkt 24. juli 2008.

[1]

[2]

[3]

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{flere betydninger}}
 {{Infoboks firma}}
-'''Borregaard''' ({{ose|BRG}}) er et norsk industrikonsern og [[allmennaksjeselskap]] med hovedkontor i [[Sarpsborg]]. Konsernet var en del av [[Orkla ASA|Orkla]] frem til børsnoteringen i oktober 2012. Omsetningen i 2017 var på 4,61 milliarder kroner, selskapet hadde 1065 årsverk, og ledes av [[Per A. Sørlie]]. Driftsresultatet for 2017 ble på 749 millioner kroner.
+'''Borregaard''' ({{ose|BRG}}) er et norsk industrikonsern og [[allmennaksjeselskap]] med hovedkontor i [[Sarpsborg]]. Konsernet var en del av [[Orkla ASA|Orkla]] frem til børsnoteringen i oktober 2012. Omsetningen i 2023 var på 5,43 milliarder kroner, selskapet hadde 945 ansatte og ledes av Per A. Sørlie.
-Borregaard produserer biokjemikalier basert på tømmer. Ved å utnytte de ulike bestanddelene i tømmerstokken produserer selskapet lignin, spesialcellulose, vanillin, bioetanol og mikrofibrillær cellulose til en rekke anvendelser innen blant annet landbruk og fiskeri, byggeindustri, farmasi og kosmetikk, næringsmidler, batterier og biodrivstoff. Borregaard har salgskontorer og produksjonsenheter i 16 land i Europa, Amerika, Asia og Afrika.
+Borregaard produserer biokjemikalier fra tømmer, inkludert lignin, spesialcellulose, vanillin, bioetanol og mikrofibrillær cellulose til bruk i ulike industrier.
+Borregaard har salgskontorer og produksjonsenheter i 16 land i Europa, Amerika, Asia og Afrika.
 == Historie ==
-[[The Kellner Partington Paper Pulp Co. Ltd.]] ble etablert i [[Manchester]] [[17. mai]] [[1889]]. Selskapet kjøpte opp [[Borregaard Hovedgård]] i [[Sarpsborg]] som eide attraktive tomter like ved [[Sarpefossen]]. Byggingen av [[treforedling| cellulose- og papirfabrikker]] på Borregaards eiendommer startet raskt etterpå. Den første cellulosefabrikken sto ferdig i [[1891]]. De tidligste årene var preget av sterk utbygging og i de neste ti årene ble det bygget [[papirfabrikk]], karbidfabrikk og et [[vannkraftverk]]. Allerede i 1909 var Borregaard landets største industriarbeidsplass.
+[[The Kellner Partington Paper Pulp Co. Ltd.]] ble etablert i [[Manchester]] 17. mai 1889. Selskapet kjøpte opp [[Borregaard Hovedgård]] i [[Sarpsborg]] som eide attraktive tomter like ved [[Sarpefossen]]. Byggingen av [[treforedling| cellulose- og papirfabrikker]] på Borregaards eiendommer startet raskt etterpå. Den første cellulosefabrikken sto ferdig i 1891. De tidligste årene var preget av sterk utbygging og i de neste ti årene ble det bygget [[papirfabrikk]], karbidfabrikk og et [[vannkraftverk]]. Allerede i 1909 var Borregaard landets største industriarbeidsplass.
 I 1918 ble selskapet kjøpt tilbake på norske hender av Aktieselskapet Borregaard for 100 millioner kroner. Hjemkjøpet ble betegnet som en stor nasjonal begivenhet der [[Skogeierforbundet]] spilte en sentral rolle. [[Hjalmar Wessel]] ble første generaldirektør i selskapet.
@@ Linje 42: / Linje 44: @@
 === Generaldirektører ===
 * [[Per A. Sørlie]] ([[1999]]–)
+* Egil M. Ullebø (1987–1999)
 * [[Oddmund Sørhuus]] ([[1978]]–[[1985]])
 * [[Rein Henriksen]] ([[1960]]–[[1978]])
@@ Linje 55: / Linje 58: @@
 *[[Vanillin]]
 *[[Etanol]]
-*[https://www.exilva.com/ Mikrofibrillær cellulose]
+*Mikrofibrillær cellulose
 *Ulike [[finkjemikalium|finkjemikalier]]
 *[[Natronlut]]
 *[[Saltsyre]]
-=== Prosessen ===
-==== Tømmerrenseriet ====
-Borregaard benytter seg av [[Gran|grantømmer]] som råstoff til sine produkter. Råstoffet ankommer Borregaard som både ferdigkuttet [[flis]] fra [[sagbruk]], og som hele [[Tømmer|tømmerstokker]]. Tømmerstokkene blir vasket, strippet for [[bark]] og kuttet opp i flishuggeren.
-==== Kokeriet ====
-Fra tømmerrenseriet blir flisa [[Transportere|transportert]] nesten 750 meter på [[transportbånd]] til [[Silo|modningssiloene]]. Der [[Oksidasjon|oksideres]] [[Harpiks|harpiksen]] i treverket for å ikke sette flekker i ferdigvaren. Fra siloene transporteres modnet flis til kokeribygningen.
-I kokeriet benyttes [[sulfittprosessen]] hvor flisa [[Koking|kokes]] i [[syre]] ved høy [[temperatur]] og [[trykk]]. Under koket løser [[Lignin|ligninet]](bindemiddelet i treverket) seg fra [[cellulose|cellulosefibrene]] og [[hemicellulose|hemicellulosen]], og gjøres vannløselig. Etter endt kok vaskes lignin, [[sukkerarter]] og kokesyre fra [[Fiber|fibrene]], sukkeret og ligninet sendes til etanolfabrikken og ligninfabrikken og [[cellulose|cellulosen]] sendes til blekeriet. Det er i blekeriet, at [[Viskositet|viskositeten]] blir bestemt.
-==== Blekeriet ====
-Cellulosefibrene fra kokeriet ankommer blekeriet som en brun [[masse]]. Her behandles cellulosen [[kjemisk]] i flere [[Kjemisk prosess|prosesstrinn]] og det er i blekeriet at cellulosens [[kvalitet]] og egenskaper blir bestemt, som viskositet, [[lyset]] og renhet. Ut fra blekeriet er cellulosen en hvit masse som sendes til tørkemaskinen.
-==== Tørkemaskinen ====
-Cellulosemassen fra blekeriet inneholder mye [[vann]] som fjernes i [[Papirmaskin|tørkemaskinen]]. Først [[sil|siles]] vannet ut, deretter presses vannet ut av massen før massen [[tørke|tørkes]] ved å rulles over 98 store og [[varme]] [[sylinder|sylindere]] hvor vannet [[Fordampning|damper]] av. Det er i tørkemaskinen at kvaliteter som [[tykkelse]], [[gramvekt]] og [[fuktighet]] blir bestemt. Ferdig tørket cellulosemasse blir pakket i ruller og baller (kuber med [[ark]]).
-==== Bioetanolfabrikken ====
-Sukkeret i tømmeret tilsettes [[gjær]] som spiser på noe av [[sukker|sukkeret]] og lager [[etanol]]. Denne etanolen blir [[destillasjon|destillert]] til 96% og 100% etanol som blant annet selges til innblanding i bensin. Etter at [[etanol|etanolen]] er destillert ut, blir ligninet sendt til ligninfabrikken og vanillinfabrikken.
-==== Ligninfabrikken ====
-Ligninstoffene fra tømmeret blir videreforedlet i flere trinn i ligninfabrikken etter det har vært innom bioetanolfabrikken og vanillinfabrikken.
-==== Vanillinfabrikken ====
-Lignin er også råvare til aromastoffet vanillin. Gran inneholder [[vanillin]]-molekylet. Gjennom flere kjemiske prosesstrinn under høy [[temperatur]] og [[trykk]] får [[pulver|vanillinpulveret]] ved hjelp av ekstraksjon og oksidasjon en renhet på over 99%. Det meste av verdens vanillinproduksjon baserer seg på petrokjemisk råvare, og Borregaard er nå den eneste aktøren i verden som lager vanillin fra tømmer.
-== Miljø ==
-=== Klimagassutslipp===
-Det samlede CO2-utslippet fra Borregaard var på 487449 tonn i 2017, ned fra 508160 året før. Borregaards direkte utslipp av klimagassen CO2 stammer i hovedsak fra fossilt brensel som brukes i produksjon av varmeenergi. 92% av de direkte CO2-utslippene stammer fra Borregaards virksomhet i Sarpsborg, 6% fra den tyske virksomheten og de resterende 2% stammer fra selskapets aktiviteter i USA, Spania, Tsjekkia, og Storbritannia.
-<ref name="sustainability report">{{Kilde bok|tittel=Bærekraftsrapport 2017|utgiver=Borregaard|url=https://www.borregaard.no/content/download/108887/19580836/file/Borrregaards%20b%C3%A6rekraftsrapport%202017_FINAL_lowres.pdf
-}}</ref>
-=== Utslipp til vann ===
-En stor del av prosessvannet behandles for å holde utslippsnivåene av klororganiske forbindelser (AOX) og KOF i tråd med utslippstillatelsen.
-Nåværende utslippstillatelse for KOF er på 69 tonn per dag. Utslippene forventes redusert til 59 tonn per dag fra 2019, for
-å være i samsvar med BAT-nivåer for utslipp til vann.
-Overvåkingen viser at utslipp av lett nedbrytbart organisk materiale (KOF) fra Borregaard har forårsaket en
-oppblomstring av bakterier som dekker bunnsedimenter nedstrøms utslippene. Som følge av dette, varierer den økologiske
-statusen mellom dårlig og svært dårlig i umiddelbar nærhet av utløpet, noe som har konsekvenser for den ville laksestammen
-i Glomma. Dette bøtes på ved utsetting av laks.  <ref name="sustainability report" />
-=== Utslipp til luft ===
-Borregaards utslipp til luft, SO2, nitrogenoksider (NOx) samt støvpartikler, påvirker lokale luftforhold og stammer fra
-forbrenning av drivstoff, tørkeprosesser og bruk av SO2 i produksjonsprosessene (Sarpsborg).
-Utslipp til luft i 2017 (2016-tall i parentes):
-SO2 84 tonn (79 tonn)
-NOx 167 tonn (189 tonn)
-Støvpartikler 67 tonn (50 tonn) <ref name="sustainability report" />
-=== Forurensing i grunnen ===
-I perioden 1949-1997 benyttet Borregaard kvikksølvbasert teknologi for produksjon av kloralkali ved fabrikkanlegget i
-Sarpsborg. Dette førte til forurensing av grunnen i området rundt fabrikken. I 1994 bygget Borregaard en grunnvannsbarriere og etablerte et overvåkingsprogram for vann. <ref name="sustainability report" />
 == Referanser ==