Verneområder i Norge: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
|||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
== Eksterne lenker == |
== Eksterne lenker == |
||
* [http://www.miljostatus.no/vernet-natur/ Miljøstatus i Norge: Vernet natur] |
* [http://www.miljostatus.no/vernet-natur/ Miljøstatus i Norge: Vernet natur] {{Wayback|url=http://www.miljostatus.no/vernet-natur/ |date=20140714185556 }} |
||
{{Emner om Norge}} |
{{Emner om Norge}} |
||
Siste sideversjon per 22. jan. 2025 kl. 17:12
Verneområder i Norge er en samling av fylkesvise lister (nederst) over naturvernområder som er vernet i henhold til naturvernloven (1970–2009), naturmangfoldsloven (2009–) og viltloven, inkludert på Svalbard der vernet skjer etter Svalbardmiljøloven.
Verneområdene har ulik vernestatus. De kan være biosfærereservater, nasjonalparker, landskapsvernområder, naturreservater, dyre-, fugle- eller plantefredningsområder eller naturminner, samt biotopvern og geotopvern.
16,8 prosent av Norges fastlandsareal er vernet, hvorav nasjonalparker utgjør cirka 9,6 prosent, landskapsvernområder cirka 5,4 prosent, og naturreservater cirka 1,7 prosent. I tillegg kommer et ikke ubetydelig antall naturminner, men disse har svært begrenset arealomfang. På Svalbard er nesten 65 % av arealet vernet, 41 % som naturreservat og nesten 24 % som nasjonalparker.[1]
Norge har dermed innfridd Verdens naturvernunions (IUCN) mål om at alle land skal verne minst 15 prosent av alle naturtyper.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Statistisk sentralbyrå Vernede områder, 31. desember 2011. Besøkt 25. august 2013
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Miljøstatus i Norge: Vernet natur Arkivert 14. juli 2014 hos Wayback Machine.