Augvald

Den største av de to bautasteinene etter skjoldmøyene.

Augvald var en sagnkonge fra folkevandringstiden som har gitt navn til Avaldsnes på Karmøy. Navnet Augvald har vært tolket som «han holder i age» eller «kystvokter» (av ogd, norrønt for «kyststrekning»; den norrøne formen av navnet hans var Ogvaldr). I Odd Munks saga om Olav Tryggvason fortelles at Odin selv dro på julebesøk til Avaldsnes og fortalte kong Olav historien om kong Augvald.

Ifølge Odd Munks saga hadde Augvald en ku som gav melk, brukt som medisin ved sykdom. Olav Tryggvason skal ha fått de to gravhaugene på Avaldsnes gravd ut, og i den ene skal han ha funnet menneskeknokler, i den andre kuknokler. Arkeologiske funn ble av lokalbefolkningen på 1800-tallet tolket slik at store knokler kunne være Augvalds ku, og en halsring av gull kanskje hennes klave. Kong Augvalds ku var med ham på reiser og ble sagt å ha vært med også da han kjempet mot kong Ferking på Ferkingstad. Beretninger fra 1800-tallet forteller om en tradisjon med regulære kukamper på Sørvestlandet. Når kuene ble sluppet på beite om våren, kalte folk i Sirdal det «buskeid» (= knuffing mellom kuer), jfr «hesteskeid» (= hestekappløp).

I slaget på Stavasletta fikk både Augvald og kua banesår, og begge ble lagt i haug. De to døtrene hans som skal ha deltatt i kampen som skjoldmøyer, hoppet i Stolsåna og druknet. Over gravene deres ble det reist bautastein som i dag kalles «Skjoldmøyane».

Augvald skal ha regnet ætten sin tilbake til Fornjot, og P.A. Munch har satt opp en slektstavle ut fra dette.