Olje: Forskjell mellom sideversjoner
(Jeg rettet enda en liten skrivefeil.) |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{andre betydninger}} |
{{andre betydninger}} |
||
{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}} |
|||
[[Fil:Motor oil refill with funnel.JPG|mini|Smøreolje fylles på en motor]] |
[[Fil:Motor oil refill with funnel.JPG|mini|Smøreolje fylles på en motor]] |
||
'''Olje''' er en [[væske]] |
'''Olje''' er en [[væske]] (av [[Organisk forbindelse|organisk]] opprinnelse) som ikke er oppløselig i vann. Oljer deles i fete oljer (for eksempel [[olivenolje]], [[tran]]), flyktige oljer ([[terpentin]]) og [[Petroleum|mineraloljer]] (bensin, [[parafin]]).<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009092804078|tittel=Faktum leksikon|forlag=Faktum|isbn=8254002339|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1995}}</ref> Fete oljer og mineraloljer er kjemisk svært ulike og fete oljer er i realiteten [[fett]] med smeltepunkt under romtemperatur.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012053103023|tittel=Aschehougs konversasjonsleksikon. Bind 15|forlag=Aschehoug|isbn=8203061664|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1971}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012053103028|tittel=Gyldendals konversasjonsleksikon. Bind 9|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1933}}</ref> Ordet ''olje'' er et ikke-vitenskapelig ord for alle væsker med omtrentlig samme [[viskositet]], uten å ta hensyn til væskens [[kjemi]]ske innhold.<ref name=":0" /> I vitenskapen brukes ofte væskens [[Alkaner|alkaniske]] egenskaper i navnet, for å presisere hva man snakker om. |
||
Olje er også både en [[energikilde]] og en [[energibærer]]. Dette vil si at den kan både holde på og frakte energien slik at det kan brukes på et annet tidspunkt (slik som [[hydrogen]] og [[kull]]) og være en kilde |
Olje er også både en [[energikilde]] og en [[energibærer]]. Dette vil si at den kan både holde på og frakte energien slik at det kan brukes på et annet tidspunkt (slik som [[hydrogen]] og [[kull]])<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060900083|tittel=Geografisk leksikon. Bind 5|forlag=Cappelen|isbn=8202044472|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1982}}</ref> og være en kilde som man kan høste energi fra (som [[vindkraft]] og [[vannkraft]]). |
||
Olje har ingen eller liten elektrisk polarisering, som gjør at den ikke enkelt kan blandes med eller løses i polariserte væsker (som [[vann]]). Men derimot er det lett oppløselig i andre upolariserte væsker. |
Olje har ingen eller liten elektrisk polarisering, som gjør at den ikke enkelt kan blandes med eller løses i polariserte væsker (som [[vann]]). Men derimot er det lett oppløselig i andre upolariserte væsker. |
||
| Linje 19: | Linje 18: | ||
==«Olje» som symbol== |
==«Olje» som symbol== |
||
«Olje» som del av ordene ''oljegren'', ''oljekvist'' og ''oljeblad'', er ofte brukt i stedet for ordet [[oliven]] - se nærmere om dette under: [[Olivengren]]. |
«Olje» som del av ordene ''oljegren'', ''oljekvist'' og ''oljeblad'', er ofte brukt i stedet for ordet [[oliven]] - se nærmere om dette under: [[Olivengren]]. |
||
== Referanser == |
|||
<references /> |
|||
{{stubb}} |
{{stubb}} |
||
Siste sideversjon per 14. jan. 2025 kl. 19:28
Olje er en væske (av organisk opprinnelse) som ikke er oppløselig i vann. Oljer deles i fete oljer (for eksempel olivenolje, tran), flyktige oljer (terpentin) og mineraloljer (bensin, parafin).[1] Fete oljer og mineraloljer er kjemisk svært ulike og fete oljer er i realiteten fett med smeltepunkt under romtemperatur.[2][3] Ordet olje er et ikke-vitenskapelig ord for alle væsker med omtrentlig samme viskositet, uten å ta hensyn til væskens kjemiske innhold.[2] I vitenskapen brukes ofte væskens alkaniske egenskaper i navnet, for å presisere hva man snakker om.
Olje er også både en energikilde og en energibærer. Dette vil si at den kan både holde på og frakte energien slik at det kan brukes på et annet tidspunkt (slik som hydrogen og kull)[4] og være en kilde som man kan høste energi fra (som vindkraft og vannkraft).
Olje har ingen eller liten elektrisk polarisering, som gjør at den ikke enkelt kan blandes med eller løses i polariserte væsker (som vann). Men derimot er det lett oppløselig i andre upolariserte væsker.
I likhet med andre væsker har olje ingen elastisitet, som gjør det anvendelig i hydrauliske systemer.
Oljer deles inn i noen grunntyper, som defineres ut fra opphavet til oljene, eller anvendelsen av oljen:
- Mineralolje, råolje og petroleum
- Matolje
- Oljer legemiddelform
- Fete oljer, se fett og «droge»
- Eteriske oljer
«Olje» som symbol[rediger | rediger kilde]
«Olje» som del av ordene oljegren, oljekvist og oljeblad, er ofte brukt i stedet for ordet oliven - se nærmere om dette under: Olivengren.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Faktum leksikon. Oslo: Faktum. 1995. ISBN 8254002339.
- ↑ 2,0 2,1 Aschehougs konversasjonsleksikon. Bind 15. Oslo: Aschehoug. 1971. ISBN 8203061664.
- ↑ Gyldendals konversasjonsleksikon. Bind 9. Oslo: Gyldendal. 1933.
- ↑ Geografisk leksikon. Bind 5. Oslo: Cappelen. 1982. ISBN 8202044472.