Hasselslekten: Forskjell mellom sideversjoner
m (erstatter parameteret overgrupper) |
m (Én sideversjon ble importert) |
Siste sideversjon per 9. jan. 2025 kl. 20:50
| Hasselslekten | |||
|---|---|---|---|
 Hassel (Corylus avellana)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Corylus L., 1753 | |||
| Populærnavn | |||
| hasselslekten | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Dekkfrøete planter | ||
| Klasse | Tofrøbladete planter | ||
| Orden | Bøkeordenen | ||
| Familie | Bjørkefamilien | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 11 (+hybrider) | ||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | nordlige halvkule | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Hasselslekten (Corylus) er en slekt i bjørkefamilien. Det er vanlig å regne slekten til bjørkefamilien, som er løvtrær og store busker hjemmehørende på den tempererte nordlige halvkule.[1][2][3] Enkelte forskere velger å plassere hasselslekten (Corylus), humlebøkslekten (Ostrya), agnbøkslekten (Carpinus) og Ostryopsis i en egen familie – Corylaceae (hasselfamilien).[4][5] Frukten av hasselen er hasselnøtten, som er spiselige.
Pollen (blomsterstøv) fra hasselarter, som ofte er årsaken til allergi på senvinteren eller tidlig på våren, kan identifiseres under forstørrelse (600×) ved deres karakteristiske granulære (kornet) ytre vegg (strukturen kalles exin)[6] som har tre iøynefallende porer.[7]
Anvendelse[rediger | rediger kilde]
De tynne seige kvisten fra hassel er brukt til flettverk og tønnebånd. Veden brukes også til trekull, som blir av svært god kvalitet.
Nøttene inneholder ca. 60 % olje, 20 % proteiner og en del C-vitaminer. De er blitt brukt både som menneske- og dyreføde, og som råstoff for både såpe- og parfymeproduksjon.
Tradisjon[rediger | rediger kilde]
Hasselen har tidligere hatt betydning som «varseltre»; mange nøtter betød en våt høst og kald vinter, mens få nøtter spådde en tørr høst og mild vinter.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Corylus», Germplasmgobills Information Network. Arkivert fra originalen den 14. januar 2009
- ↑ Chen, Zhi-Duan; Manchester, Steven R; Sun, Hai-Ying (August 1999): «Phylogeny and evolution of the Betulaceae as inferred from DNA sequences, morphology, and paleobotany», American Journal of Botany. 86 (8): 1168–1181. doi:10.2307/2656981. ISSN 0002-9122. JSTOR 2656981. PMID 10449397.
- ↑ Rushforth, K. (1999): Trees of Britain and Europe. Collins ISBN 0-00-220013-9.
- ↑ Bean, William Jackson (1976): Trees and Shrubs Hardy in the British Isles. Bind 1. Taylor, George (8. utg.). London: J. Murray. ISBN 0719517907. OCLC 103403.
- ↑ Erdogan, V.; Mehlenbacher, S. A. (2002): «Phylogenetic analysis of hazelnut species (Corylus, Corylacae) based on morphology and phenology», Sist. Bot. Dergisi. 9: 83–100.
- ↑ «exin», NE
- ↑ Airy, Hubert (1874): «Pollen-grains in the Air», Nature. 10 (253): 355. Bibcode:1874Natur..10..355A. doi:10.1038/010355b0. S2CID 4077214.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Nedkvitne, Knut og Gjerdåker, J. (1999): Hegg og hassel i norsk natur og tradisjon. Norsk skogbruksmuseum. ISBN 8290660219.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata