Bergmynteslekta: Forskjell mellom sideversjoner
m ('fjerner overflødig taksoboks') |
m (Én sideversjon ble importert) |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 3. jan. 2025 kl. 08:21
| bergmynteslekta | |||
|---|---|---|---|
 Merian, Origanum majorana
| |||
| Nomenklatur | |||
| ID-en «» er ukjent for systemet. Bruk en gyldig entitets-ID. | |||
| Populærnavn | |||
| bergmynteslekta | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | egentlige tofrøbladete planter | ||
| Orden | leppeblomstordenen | ||
| Familie | leppeblomstfamilien | ||
| Underfamilie | Nepetoideae | ||
| Tribus | Mentheae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ca. 35 | ||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | opprinnelig fra middelhavsområdet og Asia | ||
| Inndelt i | |||
Bergmynteslekta (Origanum) er en planteslekt i leppeblomstfamilien. Slekta har en viltvoksende art i Norge, bergmynte, som gir opphav til det velkjente krydderet oregano. I tillegg kan arten merian sjeldent finnes som introdusert art i Norge.[1]
Utbredelse og utseende[rediger | rediger kilde]
Det er flere titalls arter i Europa, Nord-Afrika og tempererte deler av Asia. Plantene er ettårige eller flerårige urter. Blomstene er reletivt små og samla i mangeblomstra kranser. Krona er toleppa med treflika underleppe. De fleste artene er aromatiske, og mange brukes som krydder.
Arter[rediger | rediger kilde]
De to artene som er påtruffet i Norge er:
- Bergmynte (O. vulgare) - Nokså vanlig på Østlandet og i varme fjordstrøk på Vestlandet, spredt i Trøndelag og nord til Meløy.
- Merian (staves også meriam) (O. majorana) - Opprinnelig fra Nord-Afrika og Sørvest-Asia. Funnet som tilfeldig noen steder på Østlandet.
Ellers finnes det en rekke arter, hybrider og varieteter som brukes om krydder. Mest kjent av disse andre er kanskje «gresk oregano» / «gresk bergmynte» som er en underart av bergmynte (O. vulgare ssp. hirtum / O. vulgare var. prismaticum[2]).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Lid, J. og D. T. Lid (2005). R. Elven, red. Norsk flora (7 utg.). Oslo: Samlaget. ISBN 82-521-6029-8.
- ↑ «Artsnavnebasen». Besøkt 12. januar 2017.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata