Evje og Hornnes

Evje og Hornnes
Land		Norge
Fylke		Agder
Status		kommune
Adm. senter		Evje
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		587,08 km² 548,58 km² 38,5 km²
Kommunenr.		4219
Nettside		Nettside
Politikk
Ordfører		Morten K.Haraldstad (KrF) (2023)
Evje og Hornnes på Commons

Hornnes kirke er en åttekantet kirke fra 1828 og den eldste i Evje og Hornnes kommune.

Evje er kjent for sine mineraler og bygdemuseet er et mineralmuseum. Praktfull grønn amazonitt og ordførerkjede i amazonitt.

Evje og Hornnes er en kommune i Agder geografisk plassert midt i fylket ved elva Otra. Den grenser i nord mot setesdalskommunen Bygland, i øst mot Froland og Birkenes, i sør mot Iveland, Vennesla og Lindesnes, og i vest mot Lyngdal og Åseral. Kommunen ble til da Evje og Hornnes ble slått sammen i 1960.

Tettstedet Evje er kommunens sentrum og eneste tettsted. Ved sammenslåingen hadde tettstedet 1 646 innbyggere. Evje ligger der riksvei 9, Setesdalsvegen, som er kommunens hovedtrafikkakse, og fylkesvei 42, Arendalsvegen, møtes. Tettstedet er handels- og skolesenter for regionen Setesdal.

Kommunen er rik på gamle kulturlandskap og har flere særegne kulturminner etter gruvedrift. Flåt nikkelgruve, tidligere Nord-Europas største nikkelgruve, ligger i området. Den smalsporede Setesdalsbanen har også etterlatt interessante kulturminner.

Natur

Topografi

Kommunen har et areal på 550 km² med variert natur og biologisk mangfold. Terrenget veksler mellom flate furumoer og jordbrukslandskap til bratte, skogkledte lier og snaufjell. Tre store vassdrag berører kommunen. Otravassdraget er kommunens største og viktigste og det går gjennom de sentrale deler av kommunen. Mandalsvassdraget berører de vestlige deler av kommunen, mens Tovdalsvassdraget berører heiområdene øst i kommunen.

Kvartærgeologi

Otradalføret preger topografien i kommunens sentrale deler. Landskapet er utforma av glasiale prosesser under siste istid, som har gitt dalføret en markert U-forma tverrprofil. 74 % av kommunearealet ligger mellom 300 og 600 moh, 4 % er over 600 moh og 22 % er fra 150 til 300 m. Under isavsmeltinga ble store mengder sand og grus transportert og avsatt i dalførene. Disse løsmassene finner en som sidemorener i liene og som markerte elveterrasser med furumoer i dalbunnen langs Otra og Dåsåna. På disse finsedimentære sandjordterrassene finner en de beste jord- og skogbruksarealene i kommunen. Her finner en spor av bosetning og jordbruk helt fra yngre jernalder. Mange av smeltevannsavsetningene i Dåsvannsdalen er svært typiske og godt bevarte formasjoner, og er derfor svært verneverdige.

Geologi

Denne delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noe ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.

Gjennom den østre delen av kommunen strekker det seg et område med amfibolitt, ca. 35 km langt og 10-15 km bredt, med en mengde pegmatittganger. Pegmatitten er internasjonalt kjent for et høyt innhold av ulike mineraler, ofte i store krystaller. Flere steder i amfibolitten finnes også malmsoner med sulfider av jern, kobber og nikkel.

Klima

Lokale terrengforhold gjør at klimaet varierer og er det en kaller «lokalklimadominert». Normalt har er det kalde vintre (÷10° til ÷20° C) og varme, tørre somre (+20° til +30° C). Hele kommunen er vanligvis snødekt om vinteren. På Byglandsfjord (i Bygland, nær kommunens nordre grense) er normalnedbøren 1205 mm i året og middeltemperaturen målt til 5,7° C.

Flora

Furu og bjørk er hovedtreslagene i kommunen, men noen steder finner en også gran, og varmekjære arter som lind, alm og barlind. Det er flere steder med sjeldne planter og steder med store antall ulike plantearter. I Dåsvannsdalen finnes et område med den sjeldne kråkefotplanten grannjamne. Her finner en også Sørlandets eldste og største barlindskog, og den vernede Lindalen med 110 dekar edellauvskog. I den østre delen av kommunen ligger Røyrtveit naturreservat med urørt barskog, og i den sørvestre delen Storslåtta naturreservat.

Fauna

Det vekslende terrenget gir gode forhold for dyre- og fuglelivet. Kommunen har en stor elgbestand, og mye hjort og rådyr. Beveren er tallrik langs vann og vassdrag, og gaupa har formert seg i området i de siste år. Det finnes rype og skogsfugl som tiur og orrhane i heiene. De mange våtmarksområdene i kommunen er hekke- og trekkområder for en mengde arter av ande- og vadefugl, mens den sjeldne fiskeørna hekker på to-tre steder i Otra.

Naturvern

Fra Røyrtveit naturreservat i Evje og Hornnes kommune.

• Røyrtveit naturreservat med urørt barskog, ligger i østre delen av kommunen og var det første naturreservatet som ble vernet i Aust-Agder. Det skjedde 21. juli 1917. Naturreservatet er en barskog i Evje og Hornnes kommune på 49 dekar og er en skogkledd ås 520-550 moh. 76% av arealet er barskog, i naturbase omtalt som «Urskogsområde med dominans av gran».
• Storslåtta naturreservat ligger i den sørvestre delen av kommunen.
• Lindalen naturreservat - «Formålet med fredningen er å bevare en rik utforming av alm-lindeskog (Ulmo-Tilietum) med preg av urskog.»
• Hovassdalen naturreservat
• Hålandsheia naturreservat, opprettet 2018, ligger øst for tettstedet Evje. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 7495 dekar. Formålet med naturreservatet er å bevare et stort og sammenhengende skog- og myrområde med villmarkspreg på et relativt lavt høydelag. Området har rike forekomster av gammel osp og store partier med gammel og til dels storvokst furuskog med kontinuitetselement representert ved over 200 år gamle trær.

Samfunn

Kommunehistorie

Evje og Hornnes ble slått sammen til en kommune 1. januar 1960. 1. januar 1986 ble området Lislevand (g nr 125) i Birkenes tillagt Evje og Hornnes.

Bebyggelse

Som i andre rurale kommuner er en stadig større andel av kommunens befolkning bosatt i kommunesenteret. Tettstedet Evje vokste fram som stasjonsby ved Setesdalsbanen. Rike mineralforekomster har gitt grunnlag for gruvedrift gjennom flere hundre år og Evje hadde nikkelgruver og nikkelraffineri. Tettstedet hadde 2 757 innbyggere i 2023, en vekst på 316 siden tusenårskiftet.

Befolkning

Innbyggertallet i Evje og Hornnes kommune er 3 967 mennesker per 1. januar 2024.

Samferdsel

Evje er topografisk et kommunikasjonssenter for indre del av Agder fylke. Her er det et naturlig kryss mellom trafikkaksene nord-sør og øst-vest.

Riksvei 9 er hovedveien gjennom kommunen og forbindelsen mot fylkeshovedstaden Kristiansand i sør og nordover mot de tre andre setesdalskommunene: Bygland, Valle og Bykle. Fylkesvei 42 er forbindelsen østover til Arendal og vestover til Åseral.

Setesdal Bilruter trafikkerer på vegne av Agder kollektivtrafikk rute langs riksvei 9 fra Kristiansand til Evje og videre til Hovden i Bykle. Selskapet trafikkerer også strekningen Evje - Arendal, samt ruter til Vennesla, Iveland og Åseral.

Skole

• Evje barneskule
• Hornnes barneskule
• Evje ungdomsskule

Næringsliv og sysselsetting

Evje og Hornnes kommune ligger sentralt i indre Agder og er handelssenter og skolesenter for regionen. Kommunen har relativt god infrastruktur, og er tilrettelagt for næringslivsetablering. I 1998 var det 1 186 arbeidsplasser i kommunen, med kommunen, statlig tjenesteyting, varehandel og bygg/anlegg som de største. Varehandelen er den nest største næringen med 243 ansatte.

Agder fengsel, avdeling Evje åpnet i 2019, med 30 plasser for kvinner. 20 er i en åpen avdeling, mens 10 er høysikkerhet.

Forsvaret var lenge en av de aller største arbeidsgiverne i kommunen med base på Evjemoen. Det aller meste av Forsvarets aktivitet ble lagt ned i 2002, og ca. 220 arbeidsplasser forsvant.

Kommunen arbeider fortløpende med næringsutvikling, og deltar i Setesdals Næringsfond. Sammen med virkemidler fra stat og fylke legger dette grunnlag for utvikling av nye arbeidsplasser. Kommunen ligger i et område hvor det gis distriktspolitiske virkemidler gjennom Innovasjon Norge.

I de senere år har reiseliv og turisme vært et satsingsområde i kommunen. På grunn av kommunens naturgitte forhold – mineralrik berggrunn og natur – er mineralturisme og opplevelser i forbindelse friluftsliv viktige i kommunen. En tilrettelagt mineralsti hører til kommunens severdigheter.

Båtbygging har lange tradisjoner i Agder. Spesielt for Evje er det industrielle miljøet for bygging av plastbåter, en industri som sysselsetter ca. 40 arbeidere og har en årlig produksjon på ca. 300 båter.

Friluftsliv

I Setesdal fins et variert tilbud av friluftsaktiviteter. Fjellheiene på begge sider av dalen utgjør et variert turterreng. I Vestheiene kan en gå fra hytte til hytte ved å følge turistforeningens løypenett. Rutene er merka med røde T-er. De mest brukte turområdene i kommunen er Senumsmarka og Gautestad. Det er skiløyper med lysanlegg på Evjemoen og i Dåsnes. I Flåt i Flatebygd er det skiarena med løypenett og skiskytebane, mens en hoppbakke er under bygging. Om sommeren brukes løypenettet i Flåt som Evje Mineralsti. Stien knytter sammen seks pegmatittgruver (Landsverkgruvene), tilrettelagt for mineralsamling, og den nedlagte Flåt nikkelgruve. Hovedgruva Landsverk I inneholder over 60 ulike mineraler. Setesdal Mineralpark gir også et godt innblikk i kommunens spesielle mineralforekomster.

Elvelandskapet i kommunen gir gode muligheter for rekreasjon og friluftsliv. Langs elver og vann er det mange fine badeplasser og muligheter for kanopadling. De som ønsker større utfordringer kan rafte eller padle i de mange stryka i Otra. Særlig er Syrtveitfossen mye brukt til slike aktiviteter. Fra Evje og Byglandsfjord blir det organisert elvepadling, rafting, fjellklatring, terrengsykling og elg- og beversafari.

Jakt og fiske

Kommunen er en av de største «elgkommunene» på Sørlandet. I 1999 ble grunneierne samlet tildelt 280 elg, 14 hjort og 140 rådyr. Enkelte grunneiere driver jaktutleie for både hjortevilt og småvilt. I deler av Otra, i Byglandsfjord og i en rekke av heivatna er det tilrettelagt for fiske. Både i Otra og i flere vann på heiene er det aure. Nedenfor Fennefossen i Otra er det også abbor (kalt «sjebbe» lokalt) og kanadisk bekkerøye (utsatt i sidevassdrag). I Byglandsfjorden finnes en særegen, relikt innlandslaks «bleke».

Kultur

Kirker

• Evje stavkirke var en middelalderkirke som sto like ved dagens kirke på Evje. Den ble sannsynligvis revet i 1830-årene.
• Evje kirke er en trekirke i nygotisk stil, oppført 1891. Den erstattet en kirke fra 1833.
• Hornnes kirke er en åttekantet kirke fra 1828. Byggverket er i tre og har 300 plasser. Kirken er et landemerke mellom Rv 9 og Otra. Hornnes kirke var forbilde for flere åttekantede kirker i indre del av Agder.

Museer

Evje og Hornnes geomuseum på Fennefoss holder til i et typisk gammelt våningshus fra Evje. Her bodde lensmannen, og bygningen inneholdt også butikk.

Evje og Hornnes geomuseum Fennefoss er et bygdetun med store samlinger av mineraler som er innsamlet lokalt. Museet er lokalisert på vestsiden av elva Otra.

Kulturminner i Evje og Hornnes

En rekonstruksjon av Galtelandsteinen er å finne nær der den opprinnelig sto.

• Galtelandsteinen fra gravfeltet på Verksmoen utenfor Evje.
• Flåt nikkelgruve er en besøksgruve hvor det er lagt til rette for publikum.
• Hornnes stasjon på den nå nedlagte Setesdalsbanen er tegnet av arkitekt Paul Due og ble oppført i 1895. Stasjonbygningen, privetbygningen og restene av stasjonhagen ble fredet i 2002.
• Evje prestegård er fredet.

Tusenårssted

Evje og Hornnes har to tusenårssteder, fordi kommunen er slått sammen av to tidligere kommuner. Det ene tusenårsstedet er ved Hornnes hjelpefengsel i Hornnes og det andre er på Verksmoen i Evje.

Historie

Forsvaret var lenge en av de største arbeidsgiverne i kommunen med base på Evjemoen. Det aller meste av Forsvarets aktivitet ble lagt ned i 2002, og ca. 220 arbeidsplasser forsvant.

Politikk

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Evje og Hornnes.

Kommunestyrevalget 2023

Parti	Prosent		Stemmer		Mandater		Medlemmer av formannskapet
	%	±	totalt	±	totalt	±
Arbeiderpartiet	31,2	−5,9	565	−112	7	−1	2
Høyre	20,3	+9,9	368	+177	5	+3	1
Kristelig Folkeparti	19,9	−2,0	360	−40	4	−1	1
Venstre	10,8	+3,8	195	+68	2		1
Senterpartiet	7,1	−6,4	128	−118	2	−1
Fremskrittspartiet	6,2	+1,0	113	+17	1
Sosialistisk Venstreparti	2,3	0	42	−1
Rødt	2,1	−0,3	38	−5
Valgdeltakelse/Total	63,3 %		1 826		21		5
Ordfører: Morten Kalland Haraldstad (KrF)				Varaordfører: Finn Bjørn Rørvik (H)
Merknader: Kilde:

Kjente personer fra Evje og Hornnes

• Jørgen Løvland (1848-1922), politiker (V), Norges første utenriksminister
• Torleiv Hannaas (1874-1929), folkeminnegransker og språkforsker, professor ved Bergens Museum
• Notto Fipp (1885-1931), kappgjenger
• Torvald Haavardstad (1893-1965), stortingsrepresentant (Ap) 1931-45 og 1950-53
• Geir Kjetsaa (1937-2008), professor (litteraturhistorie) ved UiO
• Harald Moi (1942-), professor (medisin) ved UiO
• Per Sefland (1949-), sjef for POT/PST 1997-2003, sysselmann på Svalbard 2005-2009
• Eilert Hægeland (1951-2004), komponist og organist
• Ada Sofie Austegard (1963-), stifter og leder av Stine Sofies Stiftelse
• Kjell Ingolf Ropstad, (1985-), stortingsrepresentant (KrF) fra 2009, partileder i KrF 2019-2021, statsråd 2019-2021

Se også

• Evjemoen
• Hornnes
• Tovdalselva
• Otra
• Høvringsvatnet
• Setesdal

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• (no) «Evje og Hornnes» i Store norske leksikon
• (no) Evje og Hornnes - Statistisk sentralbyrå
• (no) Evje og Hornnes - Visit Sørlandet
• (no) Hornnes kirke
• (no) Lokale historier fra Evje og Hornnes
• (no) Setesdalswiki

Autoritetsdata