Slaget om Gabon: Forskjell mellom sideversjoner
Redder 2 kilde(r) og merker 0 som død(e). #IABot (v1.4) |
m Én sideversjon ble importert |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 21. jan. 2026 kl. 06:38
| Slaget om Gabon | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Andre verdenskrig | |||||||
| Fil:French Equatorial Africa.PNG Fransk Ekvatorial-Afrika | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
 StorbritanniaFrie Frankrike FFL |  Vichy-Frankrike | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Frie Frankrike Charles de Gaulle Frie Frankrike Pierre Kœnig | Marcel Tetu | ||||||
| Tap | |||||||
| Ukjent | 1 kolonislupp og 1 ubåt (senket) | ||||||
.svg){kind=link}
Slaget om Gabon eller slaget om Libreville som det også er kjent som, var ett av slagene som pågikk i Fransk Vest-Afrika i november 1940 under andre verdenskrig. Slaget resulterte i at frie franske styrker kommandert av general Charles de Gaulle i samarbeid med britiske soldater fikk kontroll over byen Libreville i Gabon, og Fransk Ekvatorial-Afrika ble frigjort fra vichyfranske tropper.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Den 8. oktober 1940 ankom general Charles de Gaulle byen Douala. Han gjorde klar en plan for invasjon av Gabon i løpet av en firedagers tid. De Gaulle ønsket også å bruke Fransk Ekvatorial-Afrika som en base for angrep mot Libya, som var kontrollert av aksemaktene. Som en grunn av dette reiste han nordover mot Tsjad, som lå sør for Libya.[1]
Frie franske styrker gikk inn i Gabon 27. oktober og de tok byen Mitzic. 5. november kapitulerte vichygarnisonen som befant seg i Lambaréné. I mens dro troppene til de frie franske styrker kommandert av general Philippe Leclerc og general Marie-Pierre Kœnig fra Douala, og deres mål var å okkupere Libreville.[1]
Slagets gang
[rediger | rediger kilde]8. november angrep det britiske krigsskipet HMS Milford den vichyfranske ubåten Poncelet, som til slutt sank. Kœnigs styrker gikk i land på Pointe La Mondah. Styrkene hans bestod av fremmedlegionærer (blant annet Fremmedlegionens 13. halv-brigade), senegalesiske og kamerunske tropper.[1]
Neste dag slapp fly av typen Lysander som opererte fra Douala, flere bomber over byen Libreville. Troppene til Kœnig møtte stor motstand ved grensen til byen, men de klarte å ta byen. De marine styrkene til frie franske styrker med kolonisluppen Savorgnan de Brazza gikk til angrep og klarte å senke den vichyfranske sluppen Bougainville. Bougainville var søsterskipet til Savorgnan de Brazza.[1] [2]
Det gikk ikke mange dager før troppene til Vichy-regimet i området var svært svekket. 12. november overga de resterende vichyfranske soldatene seg ved Port-Gentil. Fortvilet over sine handlinger begikk guvernør Masson selvmord.[1]
Tap og ettervirkninger
[rediger | rediger kilde]Slaget førte verken til store sivile eller materielle tap. På den vichyfranske siden ble en slupp og en ubåt skutt i senk, mens tallet på sunkne skip på den allierte siden er ukjent.
Den 15. november klarte ikke de Gaulles personlige appell å overbevise de gjenværende vichyfranske soldatene, inkludert general Tetu, om å gå over til de frie franske styrker. Som følge av dette ble soldatene tatt som krigsfanger og fraktet til byen Brazzaville i Kongo, hvor de ble holdt fengslet til krigen var over.[1]
Slaget om Gabon fikk ikke så veldig stor betydning for kampene ellers i krigen, men den førte til at maktbalansen i Vest-Afrika ble endret. Nå var Fransk Ekvatorial-Afrika kontrollert av frie franske styrker og de allierte kunne planlegge og utføre angrep mot det aksekontrollerte Libya i nord.