Dansk: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Tilbakestilte endring av 2A01:799:C98:3F00:1902:EB68:44AD:4FD3 (bidrag) til siste versjon av Zap648)
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 19: Linje 19:
| wiktionary = Dansk
| wiktionary = Dansk
}}
}}
'''Dansk''' er et [[østnordiske språk|østnordisk]] [[språk]] av den [[østskandinavia|østskandinaviske]] (kontinentale) gruppe som tales av rundt 6 millioner mennesker, fortrinnsvis i [[Danmark]], i [[Sydslesvig]], på [[Færøyene]], [[Grønland]] og på [[Island]]. Språket er meget sterkt påvirket av [[nedertysk]].
'''Dansk''' tilhører de [[østnordiske språk]]ene og brukes av rundt seks millioner mennesker, dvs. befolkningen i [[Danmark]], men også av et mindretall i [[Sydslesvig]], og det undervises i dansk på [[Færøyene]] og [[Grønland]].<ref>[https://web.archive.org/web/20160303174404/http://www.hum.uit.no/a/svenonius/lingua/flow/li/about/daom_da.html «dansk»,] hentet fra ''[[Wayback Machine]]</ref> Språket er sterkt påvirket av [[nedertysk]].


== Typiske egenheter ==
== Typiske egenheter ==
Dansk regnes som det mest progressive av de nordgermanske språkene. Siden norrøn tid har det gjennomgått en del vokalendringer som blant annet har gjort at historisk lang a nå uttales som [[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IPA]] [ɛ] eller [æ]/[[SAMPA]] [{] eller [E], og mange historiske [[diftong]]er har blitt til [[monoftong]]er, for eksempel har ''stein'' gått over til ''sten''.
Dansk regnes som det mest progressive av de nordgermanske språkene. Siden norrøn tid har det gjennomgått en del [[vokal]]endringer som blant annet har gjort at historisk lang a nå uttales som [[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IPA]] [ɛ] eller [æ]/SAMPA [{] eller [E], og mange historiske [[diftong]]er har blitt til [[monoftong]]er, for eksempel har «stein» gått over til «sten»; norrønt ''brauð'' er - som på norsk - blitt «brød».<ref>[https://www.etymonline.com/word/bread «bread», ''etymonline]</ref>


Varighetsforskjellene i [[norrønt]] mål, som utviklet seg til [[tonelag]] i [[norsk]] og [[svensk]], uttrykkes i dansk med såkalt ''[[stød]]'' («støt»),<ref>Gundersen, Dag; Jensen, Jørgen Nørby: «dansk» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 12. juli 2024 fra [https://snl.no/dansk]</ref> et tilnærmet [[stemmebånd]]slukke som oppstod i Danmark i middelalderen, og er ukjent sør for «støtgrensen», som på [[Sjælland]] følger en dyp og bred [[grøft]] som [[Christian 4.]] fikk gravd for å beskytte sitt jakt[[vilt]] på [[krongods]]et<ref>[https://dialekt.ku.dk/dialekter/dialekttraek/stoed/ Danske dialekttrekk: ''Stød]</ref> - «viltbanegrøften».<ref>[https://www.praesto-arkiv.dk/nordeuropas-stoerste-vildtbane/ Nordeuropas største viltbane,] [[Præstø]] arkiv</ref> Ved hjelp av tonelag på norsk og «støt» på dansk uttales «lammet» (= sauen) annerledes enn «lammet» (= paralysert) på både dansk og norsk. Tilsvarende støtfenomener er kjent fra noen språk i [[Sibir]], og britiske dialekter har paralleller til vestjysk ''stød'' foran ustemt [[konsonant]]. Også i [[lettisk]], [[litauisk]], gamle [[Rhinlandet|rhinske]] og [[Flandern|flamske]] dialekter, i [[retoromansk]] og enkelte gamle franske og norditalienske dialekter, og i Norge i [[Østerdalen|østerdalsmål]] finnes lignende innslag i uttalen.<ref>Ejskjær, Inger; Lund, Jørn: «danske dialekter» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 12. juli 2024 fra [https://denstoredanske.lex.dk/danske_dialekter]</ref>
Varighetsforskjellene i norrønt mål, som utviklet seg til [[tonelag]] i [[norsk]] og [[svensk]], uttrykkes i dansk med såkalt ''[[stød]]'', eller fraværet av dette. ''Stød'' er et særegent fonetisk fenomen som ikke er blitt entydig sidestilt med andre fenomener i noe annet språk. Det later til å bestå i et stemmebåndslukke eller [[knirkestemme]] i slutten av en vokal.


== Historiske forhold ==
== Historiske forhold ==
I mange århundrer var nedertysk [[lingua franca]] i hele Nord- og Østersjøområdet, inkludert Skandinavia og England. Dansk har en svært stor del av sitt ordforråd fra nedertysk.
Med [[hanseat]]ene ble nedertysk ''[[lingua franca]]'' i hele [[Nordsjø|Nord]]- og [[Østersjøen|Østersjøområdet]], inkludert Skandinavia og England. I likhet med norsk fikk dansk mange [[lånord]] fra nedertysk.


== Dansk og norsk ==
== Dansk og norsk ==
Etter at Norge ble forent med Danmark ved [[Kalmarunionen]], ble dansk gradvis felles [[skriftspråk]]. Ved [[reformasjonen]] i 1537 tok dansk over som kirkespråk, og dermed også som skolespråk. Rundt 1600 var det i tillegg blitt rettsspråk.<ref>[https://www.superprof.no/blog/mellomnorsk-og-dansk-i-norge/ «Mellomnorsk og dansk i Norge»]</ref> Ettersom Norge også var blant de siste landene i Europa som fikk et [[boktrykkeri]] (i [[1643]]),<ref>Rannem, Øyvin; Borgersen, Odd; Kalleklev, Katrine: «boktrykkerkunst» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 12. juli 2024 fra [https://snl.no/boktrykkerkunst]</ref> var det bøker trykt utenlands - oftest i Danmark, på dansk - som var tilgjengelige.
Da Norge ble forent med Danmark ved [[Kalmarunionen]], ble dansk etter hvert offisielt språk i begge rikene.{{tr}} Det danske språket har hatt mindre påvirkning over det norske språket, selv om det ofte sies at mye av det norske språket har blitt påvirket mye av dansk, kommer det meste av det norske språket fra [[Norrønt (språk)|norrønt]], og alle norske dialekter har utviklet seg naturlig uten særlig grad for innflytelse fra dansk.


Derimot, har dansk påvirket det norske skriftspråket, hovedsakelig på grunn av [[Koinéspråk|koinéspråket]] [[Dannet dagligtale|dansk-norsk]] og [[riksmål]], den gamle formen av [[bokmål]] før fornorsking.
Dansk påvirkning er tydelig i [[Koinéspråk|koinéspråket]] «[[dannet dagligtale]]», og i [[riksmål]], den gamle formen av [[bokmål]] før fornorsking.


I 1948 foretok dansk skriftspråk en tilnærming til norsk og svensk ved å innføre [[bokstav]]en «[[å (bokstav)|å]]» som hittil ble skrevet «aa».<ref>[https://web.archive.org/web/20160303174404/http://www.hum.uit.no/a/svenonius/lingua/flow/li/about/daom_da.html «dansk», hentet fra ''Wayback Machine]</ref> [[Stedsnavn]] som Århus kan fortsatt staves «[[Aarhus]]» om dette foretrekkes.
⚫
== Dansk tellemåte ==
⚫
Den danske tellemåten er delvis basert på tjuetallsystemet. ''Halvtredje'', ''halvfjerde'' og ''halvfemte'' er eldre betegnelser for henholdsvis 2½, 3½ og 4½ (jf. norsk ''halvannen'' med betydningen 1½).


⚫
== Dansk tellemåte ==
⚫
Den danske tellemåten er delvis basert på tjuetallsystemet, der man tenker i snes. «Halvtredje», «halvfjerde» og «halvfemte» er eldre betegnelser for henholdsvis 2½, 3½ og 4½ (jf. norsk «halvannen» med betydningen 1½).
* 50: halvtredsindstyve (halvtreds) = 2½ x 20 (eldre: halvtredje sinde tyve)
* 50: halvtredsindstyve (halvtreds) = 2½ x 20 (eldre: halvtredje sinde tyve)
* 60: tresindstyve (tres) = 3 x 20 (eldre: tre sinde tyve)
* 60: tresindstyve (tres) = 3 x 20 (eldre: tre sinde tyve)
Linje 42: Linje 43:
* 80: firsindstyve (firs) = 4 x 20 (eldre: fire sinde tyve)
* 80: firsindstyve (firs) = 4 x 20 (eldre: fire sinde tyve)
* 90: halvfemsindstyve (halvfems) = 4½ x 20 (eldre: halvfemte sinde tyve)
* 90: halvfemsindstyve (halvfems) = 4½ x 20 (eldre: halvfemte sinde tyve)

⚫
== Referanser ==
⚫
<references />


== Se også ==
== Se også ==
Linje 50: Linje 54:
* [[Den danske Rimkrønike]]
* [[Den danske Rimkrønike]]
* [[Europa]]
* [[Europa]]

⚫
== Referanser ==
⚫
<references />


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20101230095734/http://www.lmp.ucla.edu/Profile.aspx?menu=004&LangID=26 Danish] - UCLA Language Materials Project, University of California Los Angeles (UCLA).
* [https://web.archive.org/web/20101230095734/http://www.lmp.ucla.edu/Profile.aspx?menu=004&LangID=26 Danish] - UCLA Language Materials Project, University of California Los Angeles (UCLA).
* [http://www.rostra.dk/dansk/dansprog.htm Det danske sprog i Sydslesvig]
* [http://www.rostra.dk/dansk/dansprog.htm Det danske sprog i Sydslesvig]
⚫
* [http://ordnet.dk/ods/ ''Ordbog over det danske sprog]

===Danske ordbøker===
⚫
* [http://ordnet.dk/ods/ ''Ordbog over det danske sprog'' (søkbar, god)]


{{Germanske språk}}
{{Germanske språk}}

Siste sideversjon per 21. nov. 2024 kl. 13:19

«Dansk» kan også referere til Danmark.
Dansk
dansk
Antall brukere5 299 756[1]
Lingvistisk
klassifikasjon		Indoeuropeisk
Germansk
Nordgermansk
Østnordisk
Dansk
SkriftsystemDet latinske alfabetet
Offisiell status
Offisielt iDanmarks flagg Danmark
Færøyenes flagg Færøyene
Grønlands flagg Grønland
EUs flagg EU
Nordisk råd
Normert avDansk Sprognævn
Språkkoder
ISO 639-1da
ISO 639-2dan
ISO 639-3dan
Wikipedia på dansk
Dansk på Wiktionary

Dansk tilhører de østnordiske språkene og brukes av rundt seks millioner mennesker, dvs. befolkningen i Danmark, men også av et mindretall i Sydslesvig, og det undervises i dansk på Færøyene og Grønland.[2] Språket er sterkt påvirket av nedertysk.

Typiske egenheter[rediger | rediger kilde]

Dansk regnes som det mest progressive av de nordgermanske språkene. Siden norrøn tid har det gjennomgått en del vokalendringer som blant annet har gjort at historisk lang a nå uttales som IPA [ɛ] eller [æ]/SAMPA [{] eller [E], og mange historiske diftonger har blitt til monoftonger, for eksempel har «stein» gått over til «sten»; norrønt brauð er - som på norsk - blitt «brød».[3]

Varighetsforskjellene i norrønt mål, som utviklet seg til tonelag i norsk og svensk, uttrykkes i dansk med såkalt stød («støt»),[4] et tilnærmet stemmebåndslukke som oppstod i Danmark i middelalderen, og er ukjent sør for «støtgrensen», som på Sjælland følger en dyp og bred grøft som Christian 4. fikk gravd for å beskytte sitt jaktvilt på krongodset[5] - «viltbanegrøften».[6] Ved hjelp av tonelag på norsk og «støt» på dansk uttales «lammet» (= sauen) annerledes enn «lammet» (= paralysert) på både dansk og norsk. Tilsvarende støtfenomener er kjent fra noen språk i Sibir, og britiske dialekter har paralleller til vestjysk stød foran ustemt konsonant. Også i lettisk, litauisk, gamle rhinske og flamske dialekter, i retoromansk og enkelte gamle franske og norditalienske dialekter, og i Norge i østerdalsmål finnes lignende innslag i uttalen.[7]

Historiske forhold[rediger | rediger kilde]

Med hanseatene ble nedertysk lingua franca i hele Nord- og Østersjøområdet, inkludert Skandinavia og England. I likhet med norsk fikk dansk mange lånord fra nedertysk.

Dansk og norsk[rediger | rediger kilde]

Etter at Norge ble forent med Danmark ved Kalmarunionen, ble dansk gradvis felles skriftspråk. Ved reformasjonen i 1537 tok dansk over som kirkespråk, og dermed også som skolespråk. Rundt 1600 var det i tillegg blitt rettsspråk.[8] Ettersom Norge også var blant de siste landene i Europa som fikk et boktrykkeri (i 1643),[9] var det bøker trykt utenlands - oftest i Danmark, på dansk - som var tilgjengelige.

Dansk påvirkning er tydelig i koinéspråket «dannet dagligtale», og i riksmål, den gamle formen av bokmål før fornorsking.

I 1948 foretok dansk skriftspråk en tilnærming til norsk og svensk ved å innføre bokstaven «å» som hittil ble skrevet «aa».[10] Stedsnavn som Århus kan fortsatt staves «Aarhus» om dette foretrekkes.

Dansk tellemåte[rediger | rediger kilde]

Den danske tellemåten er delvis basert på tjuetallsystemet, der man tenker i snes. «Halvtredje», «halvfjerde» og «halvfemte» er eldre betegnelser for henholdsvis 2½, 3½ og 4½ (jf. norsk «halvannen» med betydningen 1½).

  • 50: halvtredsindstyve (halvtreds) = 2½ x 20 (eldre: halvtredje sinde tyve)
  • 60: tresindstyve (tres) = 3 x 20 (eldre: tre sinde tyve)
  • 70: halvfjerdsindstyve (halvfjerds) = 3½ x 20 (eldre: halvfjerde sinde tyve)
  • 80: firsindstyve (firs) = 4 x 20 (eldre: fire sinde tyve)
  • 90: halvfemsindstyve (halvfems) = 4½ x 20 (eldre: halvfemte sinde tyve)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ Ethnologues tall fra 1980
  2. ↑ «dansk», hentet fra Wayback Machine
  3. ↑ «bread», etymonline
  4. ↑ Gundersen, Dag; Jensen, Jørgen Nørby: «dansk» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 12. juli 2024 fra [1]
  5. ↑ Danske dialekttrekk: Stød
  6. ↑ Nordeuropas største viltbane, Præstø arkiv
  7. ↑ Ejskjær, Inger; Lund, Jørn: «danske dialekter» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 12. juli 2024 fra [2]
  8. ↑ «Mellomnorsk og dansk i Norge»
  9. ↑ Rannem, Øyvin; Borgersen, Odd; Kalleklev, Katrine: «boktrykkerkunst» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 12. juli 2024 fra [3]
  10. ↑ «dansk», hentet fra Wayback Machine

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Dansk&oldid=343044»