Håkon Nilsen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Én sideversjon ble importert)
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks militær person}}
{{Infoboks militær person}}
'''Håkon Nilsen''' (født [[16. april]] [[1913]] i Stavanger, død [[30. januar]] [[1976]]) var en norsk sjøforsvarssoldat ([[befalingsmann]]) under [[den andre verdenskrig]]. Han ble også kalt «Torpedo-Nilsen» fordi han var dyktig torpedospesialist.
'''Håkon Nilsen''' (1913–1976) var en norsk sjøforsvarssoldat ([[befalingsmann]]) under [[den andre verdenskrig]]. Han ble også kalt «Torpedo-Nilsen» fordi han var dyktig torpedospesialist.


Nilsen deltok i forsvaret av Norge i 1940. Senere tjenestegjorde han blant annet på jageren [[KNM «Stord» (jager) (1943–1959)|«Stord»]], der han deltok i konvoier til [[Murmansk]], [[slaget ved Nordkapp]] og i landgangen i [[Normandie]].
Nilsen deltok i forsvaret av Norge i 1940. Senere tjenestegjorde han blant annet på jageren [[KNM «Stord» (jager) (1943–1959)|«Stord»]], der han deltok i konvoier til [[Murmansk]], [[slaget ved Nordkapp]] og i landgangen i [[Normandie]].


== Andre verdenskrig ==
== Andre verdenskrig ==
Han var besetningsmedlem ombord på mineleggeren «Olav Trygvasson» i 1935 og under nøytralitetsvakten 31. august 1939 til 9. februar 1940 ombord på torpedobåt «Storm». Fra 9. februar 1940 til 28. februar 1940 var han bestningsmedlem på depotskipene på Marineholmen ved [[Bergenhus festning]]. Ved [[Angrepet på Norge i 1940|Tysklands angrep]] på Norge i 1940 tjenestegjorde han på jageren [[«Draug» (1908)|«Draug»]]<ref name="Bjørnsson">Nils Bjørnsson: ''Å være eller ikke være. Under Orlogsflagget i Den annen verdenskrig'', Haakonsvern: Sjømilitære samfund ved Norsk tidsskrift for sjøvesen, 1994, s. 39.</ref><ref name="aftenbladet" /> som tok det tyske handelsfartøyet «Mainz» i [[Karmsundet]] og som etter at det ble angrepet av tyske fly, ble ført til [[Sullom Voe]] på [[Shetland]] med 67 tyske krigsfanger. Etter å ha gjennomgått The Royal Navy skoleavdeling i Port Edgar, ble Nilsen beskikket som maskingeværskytter og torpedospesialist ombord undervannsbåt «B1» hvor han tjenestegjorde i tiden 13. mars 1942 til 31. august 1943.
Han var besetningsmedlem om bord på mineleggeren «Olav Trygvasson» i 1935 og under nøytralitetsvakten 31. august 1939 til 9. februar 1940 om bord på torpedobåt «Storm». Fra 9. februar 1940 til 28. februar 1940 var han bestningsmedlem på depotskipene på Marineholmen ved [[Bergenhus festning]]. Ved [[Angrepet på Norge i 1940|Tysklands angrep]] på Norge i 1940 tjenestegjorde han på jageren [[«Draug» (1908)|«Draug»]]<ref name="Bjørnsson">Nils Bjørnsson: ''Å være eller ikke være. Under Orlogsflagget i Den annen verdenskrig'', Haakonsvern: Sjømilitære samfund ved Norsk tidsskrift for sjøvesen, 1994, s. 39.</ref><ref name="aftenbladet" /> som tok det tyske handelsfartøyet «Mainz» i [[Karmsundet]] og som etter at det ble angrepet av tyske fly, ble ført til [[Sullom Voe]] på [[Shetland]] med 67 tyske krigsfanger. Etter å ha gjennomgått The Royal Navy skoleavdeling i Port Edgar, ble Nilsen beskikket som maskingeværskytter og torpedospesialist om bord på undervannsbåt «B1» hvor han tjenestegjorde i tiden 13. mars 1942 til 31. august 1943.


Håkon Nilsen tjenestegjorde fra 3. september 1943 på torpedojageren [[KNM «Stord» (jager) (1943–1959)|H.Nor.Ms «Stord»]] som deltok i senkingen av det tyske slagskipet [[DKM Scharnhorst|«Scharnhorst»]] utenfor [[Nordkapp]] 2. juledag 1943, i det som er kjent som [[slaget ved Nordkapp]]. Nilsen var med og avfyrte torpedoer mot «Scharnhorst».
Håkon Nilsen tjenestegjorde fra 3. september 1943 på torpedojageren [[KNM «Stord» (jager) (1943–1959)|H.Nor.Ms «Stord»]] som deltok i senkingen av det tyske slagskipet [[DKM Scharnhorst|«Scharnhorst»]] utenfor [[Nordkapp]] 2. juledag 1943, i det som er kjent som [[slaget ved Nordkapp]]. Nilsen var med og avfyrte torpedoer mot «Scharnhorst».


Håkon Nilsen traff med to torpedoer og bidro sterkt til at det tyske slagskipet ble senket. <ref name="Bjørnsson" /><ref>''Stavanger Aftenblad'', 13. oktober 1945: «Scharnhorst fikk sitt banesår av en Stavanger-mann, Håkon Nilsen sendte torpedoene mot den fra 1000 meters hold».</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/en-ekte-sjoens-helt-1.14547005|tittel=En ekte sjøens helt|forfattere=Øyvind Nygård|dato=13. mai 2019|forlag=NRK, Urix|sitat=Torpedokommandør Håkon Nilsen (nr to fra venstre) inspiserer en torpedo sammen med sine skipskamerater ombord på KNM «Stord». Bildet er tatt etter senkingen av det tyske slagskipet «Scharnhorst». Nilsen traff med to toprpedoer og bidro sterkt til at det fryktede tyske slagskipet ble senket.}}</ref>
Håkon Nilsen traff med to torpedoer og bidro sterkt til at det tyske slagskipet ble senket.<ref name="Bjørnsson" /><ref>''Stavanger Aftenblad'', 13. oktober 1945: «Scharnhorst fikk sitt banesår av en Stavanger-mann, Håkon Nilsen sendte torpedoene mot den fra 1000 meters hold».</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/en-ekte-sjoens-helt-1.14547005|tittel=En ekte sjøens helt|forfattere=Øyvind Nygård|dato=13. mai 2019|forlag=NRK, Urix|sitat=Torpedokommandør Håkon Nilsen (nr to fra venstre) inspiserer en torpedo sammen med sine skipskamerater ombord på KNM «Stord». Bildet er tatt etter senkingen av det tyske slagskipet «Scharnhorst». Nilsen traff med to toprpedoer og bidro sterkt til at det fryktede tyske slagskipet ble senket.}}</ref>


[[Fil:3d_Division_Marines_fan_out.jpg|thumb|Landgangen i Normandie var den største amfibiske aksjon noensinne]]
[[Fil:3d_Division_Marines_fan_out.jpg|thumb|Landgangen i Normandie var den største amfibiske aksjon noensinne]]
Linje 26: Linje 26:
For sin krigsinnsats ble Nilsen tildelt [[Krigsmedaljen|Krigsmedaljen med 3 stjerner]], [[Deltagermedaljen|Deltagermedaljen med rosett]] og [[Haakon VIIs 70-årsmedalje]], samt de britiske medaljene [[1939–1945 Star]], [[Atlantic Star|Atlantic Star med France and Germany spenne]], [[Defence Medal]] og [[War Medal|War Medal 1939–1945]].<ref name="aftenbladet">«Håkon Nilsen hedret post mortem», ''Stavanger Aftenblad'', 9. oktober 2014, del 2, s. 10.«Som den aller første norske krigsveteran er stavangermannen Håkon Nilsen (1913-1976), hedret post mortem for sin krigsinnsats med den britiske utmerkelsen Arctic Star for å ha vært beskikket som torpedokommandør i hele atten Murmansk-konvoier under andre verdenskrig ombord den norske norske torpedojageren «Stord».»</ref>
For sin krigsinnsats ble Nilsen tildelt [[Krigsmedaljen|Krigsmedaljen med 3 stjerner]], [[Deltagermedaljen|Deltagermedaljen med rosett]] og [[Haakon VIIs 70-årsmedalje]], samt de britiske medaljene [[1939–1945 Star]], [[Atlantic Star|Atlantic Star med France and Germany spenne]], [[Defence Medal]] og [[War Medal|War Medal 1939–1945]].<ref name="aftenbladet">«Håkon Nilsen hedret post mortem», ''Stavanger Aftenblad'', 9. oktober 2014, del 2, s. 10.«Som den aller første norske krigsveteran er stavangermannen Håkon Nilsen (1913-1976), hedret post mortem for sin krigsinnsats med den britiske utmerkelsen Arctic Star for å ha vært beskikket som torpedokommandør i hele atten Murmansk-konvoier under andre verdenskrig ombord den norske norske torpedojageren «Stord».»</ref>


I 2014 ble Nilsen som første norske krigsveteran hedret post mortem for sin krigsinnsats med den britiske utmerkelsen [[Arctic Star]] for å ha deltatt i atten Murmansk-konvoier.<ref name="aftenbladet" /> [[Winston Churchill]] beskrev konvoiene som «verdens verste reise».<ref>[http://www.independent.co.uk/life-style/history/arctic-convoys-194145-the-worst-journey-in-the-world-2373307.html «Arctic Convoys 1941-45: 'The worst journey in the world'»], ''The Independent'', 20. oktober 2011. Lest 1. mars 2015. Sitat: «Winston Churchill called the Allied Arctic convoys to Russia between 1941 and 1945 “the worst journey in the world”.»</ref>
I 2014 ble Nilsen som første norske krigsveteran hedret post mortem for sin krigsinnsats med den britiske utmerkelsen [[Arctic Star]] for å ha deltatt i 20 Murmansk-konvoier.<ref name="aftenbladet" /> [[Winston Churchill]] beskrev konvoiene som «verdens verste reise».<ref>[http://www.independent.co.uk/life-style/history/arctic-convoys-194145-the-worst-journey-in-the-world-2373307.html «Arctic Convoys 1941-45: 'The worst journey in the world'»], ''The Independent'', 20. oktober 2011. Lest 1. mars 2015. Sitat: «Winston Churchill called the Allied Arctic convoys to Russia between 1941 and 1945 “the worst journey in the world”.»</ref>


{{Krigsutmerkelser
{{Krigsutmerkelser
Linje 41: Linje 41:


== Referanser ==
== Referanser ==
<references />
<references/>


== Litteratur ==
== Litteratur ==
Linje 49: Linje 49:


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
* Programserien [http://tv.nrk.no/serie/evig-heder/PRHO89001305/sesong-1/episode-3 ''Evig heder'' episode 3:6] av [[Magne Misje]]. Fra 37:00 forteller besetningsmedlemmene Einar Møllerhaug fra Haugesund og Ragnar Michelsen fra Bergen om sine opplevelser om torpedobesetningen ombord HNoMS «Stord»
* Programserien [http://tv.nrk.no/serie/evig-heder/PRHO89001305/sesong-1/episode-3 ''Evig heder'' episode 3:6] av [[Magne Misje]]. Fra 37:00 forteller besetningsmedlemmene Einar Møllerhaug fra Haugesund og Ragnar Michelsen fra Bergen om sine opplevelser om torpedobesetningen om bord på HNoMS «Stord»
* [[Krigsseilerregisteret]]: https://www.krigsseilerregisteret.no/no/sjofolk/624659/
* [[Krigsseilerregisteret]]: https://www.krigsseilerregisteret.no/no/sjofolk/624659/
{{Autoritetsdata}}


{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}


{{STANDARDSORTERING:Nilsen, Håkon}}
{{STANDARDSORTERING:Nilsen, Håkon}}

Siste sideversjon per 5. nov. 2024 kl. 07:11

Håkon Nilsen

Håkon Nilsen (1913–1976) var en norsk sjøforsvarssoldat (befalingsmann) under den andre verdenskrig. Han ble også kalt «Torpedo-Nilsen» fordi han var dyktig torpedospesialist.

Nilsen deltok i forsvaret av Norge i 1940. Senere tjenestegjorde han blant annet på jageren «Stord», der han deltok i konvoier til Murmansk, slaget ved Nordkapp og i landgangen i Normandie.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Han var besetningsmedlem om bord på mineleggeren «Olav Trygvasson» i 1935 og under nøytralitetsvakten 31. august 1939 til 9. februar 1940 om bord på torpedobåt «Storm». Fra 9. februar 1940 til 28. februar 1940 var han bestningsmedlem på depotskipene på Marineholmen ved Bergenhus festning. Ved Tysklands angrep på Norge i 1940 tjenestegjorde han på jageren «Draug»[1][2] som tok det tyske handelsfartøyet «Mainz» i Karmsundet og som etter at det ble angrepet av tyske fly, ble ført til Sullom VoeShetland med 67 tyske krigsfanger. Etter å ha gjennomgått The Royal Navy skoleavdeling i Port Edgar, ble Nilsen beskikket som maskingeværskytter og torpedospesialist om bord på undervannsbåt «B1» hvor han tjenestegjorde i tiden 13. mars 1942 til 31. august 1943.

Håkon Nilsen tjenestegjorde fra 3. september 1943 på torpedojageren H.Nor.Ms «Stord» som deltok i senkingen av det tyske slagskipet «Scharnhorst» utenfor Nordkapp 2. juledag 1943, i det som er kjent som slaget ved Nordkapp. Nilsen var med og avfyrte torpedoer mot «Scharnhorst».

Håkon Nilsen traff med to torpedoer og bidro sterkt til at det tyske slagskipet ble senket.[1][3][4]

Landgangen i Normandie var den største amfibiske aksjon noensinne

Nilsen deltok i Operasjon Overlord, invasjonen i Normandie.[2]

Service book Royal Norwegian Navy

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

I januar 1946 ble Nilsen ansatt som fengselsbetjent i Stavanger. I januar 1947 ble han ansatt som brannformann ved Stavanger brannvesen.[2] I tillegg til sin stilling ved brannvesenet, var han også instruktør innen brannvern i Skipsfartens Arbeidsgiverforening.

I 1969 ble han alvorlig skadet under en eksplosjonsartet brann. Til tross for skadene, var Nilsen dykker, leder av første utrykningslag og røykdykkerleder helt til han ble førtidspensjonert i 1974.

Han var medlem av Norges Orlogsforbund.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

For sin krigsinnsats ble Nilsen tildelt Krigsmedaljen med 3 stjerner, Deltagermedaljen med rosett og Haakon VIIs 70-årsmedalje, samt de britiske medaljene 1939–1945 Star, Atlantic Star med France and Germany spenne, Defence Medal og War Medal 1939–1945.[2]

I 2014 ble Nilsen som første norske krigsveteran hedret post mortem for sin krigsinnsats med den britiske utmerkelsen Arctic Star for å ha deltatt i 20 Murmansk-konvoier.[2] Winston Churchill beskrev konvoiene som «verdens verste reise».[5]

Utmerkelser

Krigsmedaljen med tre stjerner

Deltagermedaljen med rosett

Haakon VIIs 70-årsmedalje

1939–1945 Star

Atlantic Star med spenne

Arctic Star

Defence Medal

War Medal

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. 1,0 1,1 Nils Bjørnsson: Å være eller ikke være. Under Orlogsflagget i Den annen verdenskrig, Haakonsvern: Sjømilitære samfund ved Norsk tidsskrift for sjøvesen, 1994, s. 39.
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 «Håkon Nilsen hedret post mortem», Stavanger Aftenblad, 9. oktober 2014, del 2, s. 10.«Som den aller første norske krigsveteran er stavangermannen Håkon Nilsen (1913-1976), hedret post mortem for sin krigsinnsats med den britiske utmerkelsen Arctic Star for å ha vært beskikket som torpedokommandør i hele atten Murmansk-konvoier under andre verdenskrig ombord den norske norske torpedojageren «Stord».»
  3. Stavanger Aftenblad, 13. oktober 1945: «Scharnhorst fikk sitt banesår av en Stavanger-mann, Håkon Nilsen sendte torpedoene mot den fra 1000 meters hold».
  4. Øyvind Nygård (13. mai 2019). «En ekte sjøens helt». NRK, Urix. «Torpedokommandør Håkon Nilsen (nr to fra venstre) inspiserer en torpedo sammen med sine skipskamerater ombord på KNM «Stord». Bildet er tatt etter senkingen av det tyske slagskipet «Scharnhorst». Nilsen traff med to toprpedoer og bidro sterkt til at det fryktede tyske slagskipet ble senket.» 
  5. «Arctic Convoys 1941-45: 'The worst journey in the world'», The Independent, 20. oktober 2011. Lest 1. mars 2015. Sitat: «Winston Churchill called the Allied Arctic convoys to Russia between 1941 and 1945 “the worst journey in the world”.»

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Nils Bjørnsson: Å være eller ikke være. Under Orlogsflagget i Den annen verdenskrig, Haakonsvern: Sjømilitære Samfund, 1994. Fulltekstutgave fra Nasjonalbiblioteket
  • John Winton: The Death of the Scharnhorst, 2003. ISBN 978-0-304-35697-3.
  • Sigurd Valvatne: Med norske ubåter i kamp, ISBN 8290069014.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata