Heinrich Trettner: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(± 3 kategorier via HotCat)
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks biografi}}
{{Infoboks biografi}}
'''Heinrich (Heinz) Trettner''' (født [[19. september]] [[1907]] i [[Minden]], død [[18. september]] [[2006]] i [[Mönchengladbach]]) var en tysk [[general]] som var den tredje forsvarssjefen i [[Forbundsrepublikken Tyskland]] fra 1964 til 1966. Han var tilknyttet båre hæren og flyvåpenet.
'''Heinrich (Heinz) Trettner''' ([[1907]][[2006]]) var en tysk [[general]] som var den tredje forsvarssjefen i [[Forbundsrepublikken Tyskland]] fra 1964 til 1966. Han var tilknyttet båre hæren og flyvåpenet.


==Tidlig karriere==
==Tidlig karriere==
Linje 14: Linje 14:
I 1956 ble han ansatt som generalmajor i det nyetablerte vesttyske forsvaret [[Bundeswehr]]. Til 1959 var han sjef for logistikk ved [[NATO]]s hovedkvarter, [[Supreme Headquarters Allied Powers Europe]], i [[Paris]]. I 1960 ble han kommanderende general for Bundeswehrs 1. korps. I 1964 ble han utnevnt til full general og den tredje generalinspektøren for Bundeswehr, dvs. forsvarssjef. I 1966 søkte han om avskjed etter å ha følt seg overkjørt av forsvarsminister [[Kai-Uwe von Hassel]] i forbindelse med en omorganisering i Forsvarsdepartementet.
I 1956 ble han ansatt som generalmajor i det nyetablerte vesttyske forsvaret [[Bundeswehr]]. Til 1959 var han sjef for logistikk ved [[NATO]]s hovedkvarter, [[Supreme Headquarters Allied Powers Europe]], i [[Paris]]. I 1960 ble han kommanderende general for Bundeswehrs 1. korps. I 1964 ble han utnevnt til full general og den tredje generalinspektøren for Bundeswehr, dvs. forsvarssjef. I 1966 søkte han om avskjed etter å ha følt seg overkjørt av forsvarsminister [[Kai-Uwe von Hassel]] i forbindelse med en omorganisering i Forsvarsdepartementet.


Trettner deltok som dommer ved [[Royal Military Academy Sandhurst]]s krigsspill ''Operation Sea Lion'' i 1974. Trettner døde en dag før sin 99. årsdag og var da den siste gjenlevende tyske generalen fra andre verdenskrig.
Trettner deltok som dommer ved [[Royal Military Academy Sandhurst]]s [[krigsspill]] ''Operation Sea Lion'' i 1974. Trettner døde en dag før sin 99. årsdag og var da den siste gjenlevende tyske generalen fra andre verdenskrig.


== Utmerkelser ==
== Utmerkelser ==
Linje 35: Linje 35:


== Litteratur ==
== Litteratur ==
* [[John Zimmermann]]: ''Führungskrise in der Bundeswehr oder „Aufstand der Generale“? Die Rücktritte der Generale Trettner und Panitzki 1966''. In: [[Eberhard Birk]], Heiner Möllers, Wolfgang Schmidt (red.): ''Die Luftwaffe zwischen Politik und Technik''. Carola Hartmann Miles-Verlag, Berlin 2012, ISBN 978-3-937885-56-8, S. 108–123.
* John Zimmermann: ''Führungskrise in der Bundeswehr oder „Aufstand der Generale“? Die Rücktritte der Generale Trettner und Panitzki 1966''. I: Eberhard Birk, Heiner Möllers, Wolfgang Schmidt (red.): ''Die Luftwaffe zwischen Politik und Technik''. Carola Hartmann Miles-Verlag, Berlin 2012, ISBN 978-3-937885-56-8, S. 108–123.
{{gode nye}}

{{Generalinspektører for Bundeswehr}}
{{Generalinspektører for Bundeswehr}}
{{gode nye}}
{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Tyskland}}
{{Portal|Tyskland}}

{{STANDARDSORTERING:Trettner, Heinrich}}
{{STANDARDSORTERING:Trettner, Heinrich}}
[[Kategori:Tyske generaler]]
[[Kategori:Tyske generaler]]

Siste sideversjon per 31. okt. 2024 kl. 22:17

Heinrich Trettner

Heinrich (Heinz) Trettner (19072006) var en tysk general som var den tredje forsvarssjefen i Forbundsrepublikken Tyskland fra 1964 til 1966. Han var tilknyttet båre hæren og flyvåpenet.

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Trettner var offiserssønn, og ble ansatt som yrkessoldat i det tyske forsvaret Reichswehr i 1925, der han ble utdannet til offiser. Han ble løytnant i 1929. Fra 1932 utdannet han seg til pilot. Han var adjutant for general Hugo Sperrle fra 1936 til 1938 og skvadronleder i Legion Condor som var satt inn under general Francos kommando i den spanske borgerkrigen. Etter å ha kommet tilbake til Tyskland gikk han gjennom en generalstabsutdanning og ble knyttet til generalstaben som luftvåpenoffiser.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Under andre verdenskrig deltok han i planleggingen av invasjonen av Nederland i 1940 og fikk Jernkorsets ridderkors for dette. I 1941 deltok han i slaget om Kreta og var senere stasjonert nord for Smolensk. Etter den allierte invasjonen i Italia ble han i 1943 divisjonskommandant for en ny fallskjermjegerdivisjon i Venezia og forfremmet til generalmajor. Han deltok i kamper i Italia og fikk eikeløvet i september 1944. I mai 1945 havnet han i amerikansk krigsfangenskap.

Den kalde krigen[rediger | rediger kilde]

Fra 1949 jobbet Trettner i et firma som solgte glass, og tidlig i 1950-årene utdannet han seg til økonom ved universitetet i Bonn.

I 1956 ble han ansatt som generalmajor i det nyetablerte vesttyske forsvaret Bundeswehr. Til 1959 var han sjef for logistikk ved NATOs hovedkvarter, Supreme Headquarters Allied Powers Europe, i Paris. I 1960 ble han kommanderende general for Bundeswehrs 1. korps. I 1964 ble han utnevnt til full general og den tredje generalinspektøren for Bundeswehr, dvs. forsvarssjef. I 1966 søkte han om avskjed etter å ha følt seg overkjørt av forsvarsminister Kai-Uwe von Hassel i forbindelse med en omorganisering i Forsvarsdepartementet.

Trettner deltok som dommer ved Royal Military Academy Sandhursts krigsspill Operation Sea Lion i 1974. Trettner døde en dag før sin 99. årsdag og var da den siste gjenlevende tyske generalen fra andre verdenskrig.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]


Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • John Zimmermann: Führungskrise in der Bundeswehr oder „Aufstand der Generale“? Die Rücktritte der Generale Trettner und Panitzki 1966. I: Eberhard Birk, Heiner Möllers, Wolfgang Schmidt (red.): Die Luftwaffe zwischen Politik und Technik. Carola Hartmann Miles-Verlag, Berlin 2012, ISBN 978-3-937885-56-8, S. 108–123.
Autoritetsdata