Jon Lauritz Qvisling: Forskjell mellom sideversjoner

Jon Lauritz Qvisling
	Bernhard Folkestad

VisuellWikitekst

Siste sideversjon per 14. okt. 2024 kl. 03:57

Jon Lauritz Qvisling (1844–1930) var en norsk teolog og sakprosaforfatter fra Telemark.

Han var prest og senere prost i ulike kirkesogn i Telemark. Han var også kjent for et rikt genealogisk og historisk forfatterskap, og utga et stort antall verker om Telemarks historie, lokalhistorie, prestehistorie, gårdshistorie og gamle Telemarksslekter, i tillegg til bøker om generelle historiske temaer, skjønnlitterære verker, dikt og forskjellig annen sakprosa.

Han var far til Vidkun Quisling.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han ble født som sønn av lensmann Lars Abraham Qvisling (1816–1876) og Gro Jonsdatter Spokkeli (1821–1900) i Fyresdal i en gammel Telemarksfamilie. Qvisling-navnet stammet fra den danskfødte presten Laurits Ibsøn Quislinus. Navnet er en latinisert utgave av Kvislemark på Sjælland, som Lauritz Quislinus antok da han kom til Christiania som slottsprest i slutten av 1600-årene.

Prest[rediger | rediger kilde]

Jon Lauritz Qvisling ble cand.theol. i 1869. I 1876 inntrådte han i geistlig embedsstilling som residerende kapellan til Sandsvær. Han var i perioden 1879–1893 prest i hjembygden, og ble deretter forflyttet til Drammen i 1983, og var fra 1901 prost i Skien.

Forfatter[rediger | rediger kilde]

En særegen del av Qvislings forfatterskap gjenspeiler hans dype interesse for åndeverdenen, med verker som Om aanderne eller englene^[1] (1890) og Djævelen og hans engle (1897). Derfor har det noen ganger blitt sagt at Vidkun Quisling vokste opp med en virkelighetsfjern far, men i forhold til sin samtid var ikke Qvisling senior noen eksentriker. Quisling-biograf Hans Fredrik Dahl kommenterer at «bøkene [hans] fikk da også gjennomgående god mottakelse i den teologiske fagpresse, selv om teologiens utvikling etter århundreskiftet tok helt andre veier og gjorde denne type granskninger mindre aktuelle også i den vitenskapelige diskusjon. Jon Qvislings teologi hadde imidlertid den begrensning av den var hjemmegjort: skrevet i prestegårdens ensomhet, uten systematisk tilgang til den nyeste internasjonale faglitteratur og debatt annet enn den mest opplagte.» (Hans Fredrik Dahl: Vidkun Quisling: En fører blir til, 1991, s. 41.)

I sitt kjente lokalhistoriske verk Gjerpen. En Bygdebok (1919/1921) har J.L. Qvisling flere nøkterne og jordnære kommentarer, bl.a. om det høystemte verset på en minnestøtte fra kronprins Fredriks besøk 1788 i Skien: "Det synes underlig, især naar man tænker paa den tullete far i Danmark og den meget uanselige kronprins, at slikt kunde bydes og mottages, uten at føles som den groveste harcellas. Men saa var tiden." (Gaardshistorie I, «Klosteret på Gimsø»).

Familie, etterkommere[rediger | rediger kilde]

Jon Lauritz Qvisling var gift med Anna Caroline Bang (1860–1941) og far til Vidkun Quisling (1887–1945), og til Jørgen Bang Quisling (1888–1954), Esther Quisling (1893–1914) og Arne Quisling (1898–1991).

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

1925: Spredte studier over forskjellige emner
1924: Lokalhistoriske avhandlinger : væsentlig vedkommende Telemarken
1920: Historiske avhandlinger
1919 og 1921: Gjerpen. En bygdebok. «DEN HISTORISKE DEL II» (1919) og «GAARDSHISTORIE I» (1921) ^[2]
1915: Av den jødiske kongesaga : i dens begyndelse, midte og slutning
1912: Fyresdals historie – nyutgitt i 2001 av Fyresdal sogelag
1912: Fra mine unge aar : erindringer og optegnelser – nyutgitt (faksimile) i 2004 av Norgesforlaget
1911: Danmarks krig med Tyskland : efter øienvidners skildringer
1911: Troværdige Spøkelseshistorier
1909: Betragtninger over høimessetekster til alle søndage og festdage i kirkeaaret
1909: Mystiske fænomener i menneskelivet
1908: Til øvre Telemarkens historie : spredte bidrag fra det 18. og 19. aarhundrede
1906: Konfirmationen : en kort oversigt over dens historiske udvikling fra de ældste tider samt nogle bemerkninger ved de vigtigste forslag til forandring
1906: Øvre Telemarkens historie : i det 17de aarhundrede
1904: Efterladte historiske optegnelser : særlig vedkommende Skien, Laardal og Kviteseid – medforfatter: Andreas Blom
1904: Gjerpens prestegjelds og presters historie, I
1904: Ti prækener
1902: Prester i øvre Telemarken : fra de ældste tider til omkring 1600
1899: Jesu lidelse og død : paa grundlag af beretningen hos Matthæus fremstillet i historisk sammenhæng
1898: Naar kommer Guds rige? : Prædiken holdt i Strømsø kirke anden søndag i advent 1897
1897: Djævelen og hans Engle
1896: Billeder fra Jesu liv
1896: Djævelens gjerninger i forhold til Gud, Midleren og menneskene
1895: De besatte i Det Nye Testamente
1893: August Peter Top : sognepræst til Nissedal 1815-21
1893: Optegnelser om Provsterne i øvre Telemarken de tre førsteAarhundreder efter Reformationen, 1537-1837
1893: Optegnelser om Provster i øvre Telemarken under Katholicismen
1893: Familierne Paus og Post i Telemarken : nogle Optegnelser
1892: De hellige Engle
1892: Om behandling af placenta prævia
1890: Om Aanderne eller Englene : efter den hellige Skrifts Lære^[1]
1889: Lignelsen om Den rige Mand og den fattige Lazarus : til Oplysning om Forholdene efter Døden
1888: Fyresdals Prestegjelds og Presters Historie
1884: Mennesket efter Døden og Troen i Tvivl : to Prædikener
1870: Ikabod : halvhundrede Digte

Referanser[rediger | rediger kilde]

↑ ^1,0 ^1,1 Qvisling, J.L. (1890). Om Aanderne eller Englene : efter den hellige Skrifts Lære. no: Cammermeyer.
↑ «Gjerpen - En bygdebok - Storgårder i Gjerpen». www.slekt.org. Besøkt 25. mars 2024.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(no) Publikasjoner av Jon Lauritz Qvisling i BIBSYS

Autoritetsdata

[:0-1] 1,0 ^1,1 Qvisling, J.L. (1890). Om Aanderne eller Englene : efter den hellige Skrifts Lære. no: Cammermeyer.

[2] «Gjerpen - En bygdebok - Storgårder i Gjerpen». www.slekt.org. Besøkt 25. mars 2024.

[1]

[2]

@@ Linje 4: / Linje 4: @@
 }}
 [[File:Familien Quisling ca. 1915..jpg|thumb|J. L. Qvisling, kona Anna og sønnene Vidkun, Arne og Jørgen omkring 1915.]]
+'''Jon Lauritz Qvisling''' (1844–1930) var en norsk [[teolog]] og sakprosaforfatter fra [[Telemark]].
-'''Jon Lauritz Qvisling''' (født [[16. september]] [[1844]] i [[Fyresdal]], død [[5. februar]] [[1930]]) var en norsk [[prost]] i Øvre Telemark. Han var også kjent for et rikt [[genealogi]]sk og [[historie|historisk]] forfatterskap, og utga et stort antall verker om Telemarks historie, lokalhistorie, prestehistorie, gårdshistorie og gamle Telemarksslekter, i tillegg til bøker om generelle historiske temaer,  skjønnlitterære verker, dikt og forskjellig annen sakprosa.
+Han var prest og senere [[prost]] i ulike kirkesogn i Telemark. Han var også kjent for et rikt [[genealogi]]sk og [[historie|historisk]] forfatterskap, og utga et stort antall verker om Telemarks historie, lokalhistorie, prestehistorie, gårdshistorie og gamle Telemarksslekter, i tillegg til bøker om generelle historiske temaer,  skjønnlitterære verker, dikt og forskjellig annen sakprosa.
 Han var far til [[Vidkun Quisling]].
 ==Liv og virke==
 === Bakgrunn===
-Han ble født som sønn av lensmann Lars Abraham  Qvisling (1816–1876) og Gro Jonsdatter Spokkeli (1821–1900) i [[Fyresdal]] i en gammel Telemarksfamilie. Qvisling-navnet stammet fra den danskfødte presten Laurits Ibsøn Quislinus. Navnet er en latinisert utgave av [[Kvislemark]] på [[Sjælland]], som Lauritz Quislinus antok da han kom til Christiania som slottsprest i slutten av 1600-årene.
+Han ble født som sønn av lensmann Lars Abraham Qvisling (1816–1876) og Gro Jonsdatter Spokkeli (1821–1900) i [[Fyresdal]] i en gammel Telemarksfamilie. Qvisling-navnet stammet fra den danskfødte presten Laurits Ibsøn Quislinus. Navnet er en latinisert utgave av [[Kvislemark]] på [[Sjælland]], som Lauritz Quislinus antok da han kom til Christiania som slottsprest i slutten av 1600-årene.
 ===Prest===
-Jon Lauritz Qvisling ble [[cand.theol.]] i 1869. I 1876 inntrådte han i geistlig embedsstilling som residerende kapellan til Sandsvær. Han var i perioden 1879-1893 prest i hjembygden, Han ble derefter 1893 forflyttet til Drammen, og var fra 1901 prost i Skien.
+Jon Lauritz Qvisling ble [[cand.theol.]] i 1869. I 1876 inntrådte han i geistlig embedsstilling som residerende kapellan til Sandsvær. Han var i perioden 1879–1893 prest i hjembygden, og ble deretter forflyttet til Drammen i 1983, og var fra 1901 prost i Skien.
 ===Forfatter===
-En særegen del av Qvislings forfatterskap gjenspeiler hans dype interesse for åndeverdenen, med verker som ''Om aanderne eller englene''<ref>http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006081600002#</ref> (1890) og ''Djævelen og hans engle'' (1897). Derfor har det noen ganger blitt sagt at Vidkun Quisling vokste opp med en virkelighetsfjern far, men i forhold til sin samtid var ikke Qvisling senior noen eksentriker. Quisling-biograf [[Hans Fredrik Dahl]] kommenterer at ''«bøkene [hans] fikk da også gjennomgående god mottakelse i den teologiske fagpresse, selv om teologiens utvikling etter århundreskiftet tok helt andre veier og gjorde denne type granskninger mindre aktuelle også i den vitenskapelige diskusjon. Jon Qvislings teologi hadde imidlertid den begrensning av den var hjemmegjort: skrevet i prestegårdens ensomhet, uten systematisk tilgang til den nyeste internasjonale faglitteratur og debatt annet enn den mest opplagte.»'' (Hans Fredrik Dahl: ''Vidkun Quisling: En fører blir til'', 1991, s. 41.)
+En særegen del av Qvislings forfatterskap gjenspeiler hans dype interesse for åndeverdenen, med verker som ''Om aanderne eller englene''<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020041548001|tittel=Om Aanderne eller Englene : efter den hellige Skrifts Lære|forfatter=Qvisling, J.L.|forlag=Cammermeyer|utgivelsessted=no|side=|utgivelsesår=1890}}</ref> (1890) og ''Djævelen og hans engle'' (1897). Derfor har det noen ganger blitt sagt at Vidkun Quisling vokste opp med en virkelighetsfjern far, men i forhold til sin samtid var ikke Qvisling senior noen eksentriker. Quisling-biograf [[Hans Fredrik Dahl]] kommenterer at ''«bøkene [hans] fikk da også gjennomgående god mottakelse i den teologiske fagpresse, selv om teologiens utvikling etter århundreskiftet tok helt andre veier og gjorde denne type granskninger mindre aktuelle også i den vitenskapelige diskusjon. Jon Qvislings teologi hadde imidlertid den begrensning av den var hjemmegjort: skrevet i prestegårdens ensomhet, uten systematisk tilgang til den nyeste internasjonale faglitteratur og debatt annet enn den mest opplagte.»'' (Hans Fredrik Dahl: ''Vidkun Quisling: En fører blir til'', 1991, s. 41.)
 I sitt kjente lokalhistoriske verk ''Gjerpen. En Bygdebok'' (1919/1921) har J.L. Qvisling flere nøkterne og jordnære kommentarer, bl.a. om det høystemte verset på en minnestøtte fra kronprins Fredriks besøk 1788 i Skien: "Det synes underlig, især naar man tænker paa den tullete far i Danmark og den meget uanselige kronprins, at slikt kunde bydes og mottages, uten at føles som den groveste harcellas. Men saa var tiden." (''Gaardshistorie I'', «Klosteret på Gimsø»).
@@ Linje 24: / Linje 27: @@
 * 1924: ''Lokalhistoriske avhandlinger : væsentlig vedkommende Telemarken''
 * 1920: ''Historiske avhandlinger''
-* ''Gjerpen. En bygdebok.'' «DEN HISTORISKE DEL II» (1919) og «GAARDSHISTORIE I» (1921) <ref>[http://www.slekt.org/books/quisling/gaard1/quisling-gjerpen.html ''Gjerpen : en bygdebok'']</ref>
+* 1919 og 1921: ''Gjerpen. En bygdebok.'' «DEN HISTORISKE DEL II» (1919) og «GAARDSHISTORIE I» (1921) <ref>{{Kilde www|url=https://www.slekt.org/books/quisling/gaard1/quisling-gjerpen.html|tittel=Gjerpen - En bygdebok - Storgårder i Gjerpen|besøksdato=2024-03-25|verk=www.slekt.org}}</ref>
-* Av den jødiske kongesaga : i dens begyndelse, midte og slutning, 1915
+* 1915: ''Av den jødiske kongesaga : i dens begyndelse, midte og slutning''
-* Fyresdals historie, 1912 (nyutgitt i [[2001]] av Fyresdal sogelag)
+* 1912: ''Fyresdals historie'' – nyutgitt i [[2001]] av Fyresdal sogelag
-* Fra mine unge aar : erindringer og optegnelser, 1912 (nyutgitt (faksimile) i [[2004]] av Norgesforlaget)
+* 1912: ''Fra mine unge aar : erindringer og optegnelser'' – nyutgitt (faksimile) i [[2004]] av Norgesforlaget
-* Danmarks krig med Tyskland : efter øienvidners skildringer, 1911
+* 1911: ''Danmarks krig med Tyskland : efter øienvidners skildringer''
-* Troværdige Spøkelseshistorier, 1911
+* 1911: ''Troværdige Spøkelseshistorier''
-* Betragtninger over høimessetekster til alle søndage og festdage i kirkeaaret, 1909
+* 1909: ''Betragtninger over høimessetekster til alle søndage og festdage i kirkeaaret''
-* Mystiske fænomener i menneskelivet, 1909
+* 1909: ''Mystiske fænomener i menneskelivet''
-* Til øvre Telemarkens historie : spredte bidrag fra det 18. og 19. aarhundrede, 1908
+* 1908: ''Til øvre Telemarkens historie : spredte bidrag fra det 18. og 19. aarhundrede''
-* Konfirmationen : en kort oversigt over dens historiske udvikling fra de ældste tider samt nogle bemerkninger ved de vigtigste forslag til forandring, 1906
+* 1906: ''Konfirmationen : en kort oversigt over dens historiske udvikling fra de ældste tider samt nogle bemerkninger ved de vigtigste forslag til forandring''
-* Øvre Telemarkens historie : i det 17de aarhundrede, 1906
+* 1906: ''Øvre Telemarkens historie : i det 17de aarhundrede''
-* (med Andreas Blom:) Efterladte historiske optegnelser : særlig vedkommende Skien, Laardal og Kviteseid, 1904
+* 1904: ''Efterladte historiske optegnelser : særlig vedkommende Skien, Laardal og Kviteseid –'' medforfatter: [[Andreas Blom]]
-* Gjerpens prestegjelds og presters historie, I, 1904
+* 1904: ''Gjerpens prestegjelds og presters historie, I''
-* Ti prækener, 1904
+* 1904: ''Ti prækener''
-* Prester i øvre Telemarken : fra de ældste tider til omkring 1600, 1902
+* 1902: ''Prester i øvre Telemarken : fra de ældste tider til omkring 1600''
-* Jesu lidelse og død : paa grundlag af beretningen hos Matthæus fremstillet i historisk sammenhæng, 1899
+* 1899: ''Jesu lidelse og død : paa grundlag af beretningen hos Matthæus fremstillet i historisk sammenhæng''
-* Naar kommer Guds rige? : Prædiken holdt i Strømsø kirke anden søndag i advent 1897, 1898
+* 1898: ''Naar kommer Guds rige? : Prædiken holdt i Strømsø kirke anden søndag i advent 1897''
-* Djævelen og hans Engle, 1897
+* 1897: ''Djævelen og hans Engle''
-* Billeder fra Jesu liv, 1896
+* 1896: ''Billeder fra Jesu liv''
-* Djævelens gjerninger i forhold til Gud, Midleren og menneskene, 1896
+* 1896: ''Djævelens gjerninger i forhold til Gud, Midleren og menneskene''
 * 1895: ''De besatte i Det Nye Testamente''
 * 1893: ''August Peter Top : sognepræst til Nissedal 1815-21''
@@ Linje 51: / Linje 54: @@
 * 1892: ''De hellige Engle''
 * 1892: ''Om behandling af placenta prævia''
-* 1890: ''Om Aanderne eller Englene : efter den hellige Skrifts Lære''
+* 1890: ''Om Aanderne eller Englene : efter den hellige Skrifts Lære''<ref name=":0" />
 * 1889: ''Lignelsen om Den rige Mand og den fattige Lazarus : til Oplysning om Forholdene efter Døden''
 * 1888: ''Fyresdals Prestegjelds og Presters Historie''