Prospero Publicola Santacroce: Forskjell mellom sideversjoner

Siste sideversjon per 26. sep. 2024 kl. 04:53

Prospero Publicola Santacroce (født 24. september 1514 i Roma, død 2. oktober 1589 i Roma) var en italiensk kardinal og erkebiskop.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Prospero Santacroce var sønn av Tarquinio Santacroce og hans hustru Ersilia de' Massimi. Ved universitetet i Padova ble han doktor og var for en tid refendarieråd ved Signatura apostolica.

I mars 1548 ble Santacroce utnevnt til titulærbiskop av Cisamus. Han var pavelig nuntius til Frankrike, til Spania, og til Portugal. Mens han var i Portugal plantet han på det europeiske kontinent som første europeer tobakk med tanke på salg for tobakkrøyking; det eldste ord for tobakk på det italienske språk ble dermed erba Santacroce. I 1560 skjenket han noen tobakksfrø til pave Pius IV.^[1]

Den 12. mars 1565 opphøyde pave Pius IV biskop Santacroce til kardinalprest og han fikk i februar året derpå San Girolamo dei Croati som tittelkirke. Kardinal Santacroce deltok i konklavet i 1572, som valgte Gregor XIII til ny pave, og i konklavet i 1585, som valgte Sixtus V. I 1589 ble Santacroce kardinalbiskop av Albano.

Kardinal Santacroce døde i Roma i 1589 og ble først begravet i Santa Maria Maggiore; senere ble hans levninger overført til Santa Maria in Publicolis.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Kardinal Santacroces tittelkirker
San Girolamo dei Croati.
Santa Maria degli Angeli.
Sant'Adriano al Foro (til høyre).
San Clemente.

Referanser[rediger | rediger kilde]

↑ Prospero Mandosio:, «Prosper Santacrucius». I: Bibliotheca romana, seu Romanorum scriptorum centuriae, Romae, de Lazzaris, 1682, Centuria 5, n. 55, ss. 323–326 (Google libri).

Kilder[rediger | rediger kilde]

«SANTACROCE, Prospero (1514–1589)». The Cardinals of the Holy Roman Church (på engelsk). Salvador Miranda. Arkivert fra originalen 20. mai 2018. Besøkt 20. mai 2018.
«Prospero Publicola Cardinal Santacroce». Catholic Hierarchy (på engelsk). Arkivert fra originalen 20. mai 2018. Besøkt 20. mai 2018.

Autoritetsdata

[1] Prospero Mandosio:, «Prosper Santacrucius». I: Bibliotheca romana, seu Romanorum scriptorum centuriae, Romae, de Lazzaris, 1682, Centuria 5, n. 55, ss. 323–326 (Google libri).

[1]