Barnedauden

Barnedauden var en pestepidemi som brøt ut i Norge i 1359-60, og som i enda større grad enn svartedauden eller «den store mannedauden» rammet de yngste årsklassene.

Barn kan ha vært spesielt utsatte for smitte, siden de ikke hadde motstandskraft i samme grad som de voksne som hadde gjennomlevd en pestepidemi ti år tidligere. Barnedødsfallene medførte at tendensen til ny vekst i folketallet etter svartedauden ble snudd, en situasjon som vedvarte som følge av nye pestutbrudd utover senmiddelalderen.

Kilder

• Geir Atle Ersland og Hilde Sandvik: Norsk historie 1300-1625 Det Norske Samlaget 1999 ISBN 82-521-5545-6
• Jørn Sandnes: «Mannesdauden og de overlevende» i Norges historie, b. 4: Avfolking og union J.W. Cappelens Forlag 1977 ISBN 82-02-03427-2

Autoritetsdata