Gaupne gamle kirke: Forskjell mellom sideversjoner
m Én sideversjon ble importert |
|||
(Ingen forskjell)
| |||
Siste sideversjon per 22. jun. 2026 kl. 12:26
| Gaupne gamle kirke | |||
|---|---|---|---|
| Byggeår | 1647–1652 | ||
| Kirkegård | Ja | ||
| Arkitektur | |||
| Teknikk | Laft | ||
| Byggemateriale | Tre | ||
| Kirkerommet | |||
| Prekestol | Prekestol fra 1626 | ||
| Alter | Katekismetavle fra 1589 | ||
| Plasser | 130 | ||
| Diverse | Kirken tilhører Fortidsminneforeningen | ||
| Beliggenhet | |||
Gaupne gamle kirke (Gaupne gamle kyrkje) er en langkirke i laftet tømmer i Gaupne i Luster kommune i Vestland fylke. Den ble bygget i perioden 1647–1652 og avløste da en stavkirke som sto i samme området.[1] Norges eldste katekismetavle (fra 1589) står i kirken; en katekismetavle er en altertavle med Luthers lille katekisme fremstilt i tekst.[2][3] På 1800-tallet ble mange av de eldste tømmerkirkene i Norge revet og erstattet.[4]
Adkomst til stedet er via Gardavegen, kirken ligger godt synlig på en liten forhøyning nær sentrum.[5] I 1909 ble kirken gitt i gave til Fortidsminneforeningen. Foreningen fikk samtidig 800 kroner til istandsettelse av bygget som var i dårlig stand.[6] Blant annet grunnmuren og taket ble skiftet, grunnmuren ble på nytt utbedret på 1950 tallet. Den opprinnelige portalen fra stavkirken inngår i inngangen i vest; den beskyttes av dører. Treskurden i stavkirkeportalen kan stilistisk dateres til 1100-tallet. Den nye sognekirken, Gaupne kirke, var tatt i bruk da gamlekirken ble gitt bort. Gaupne gamle kirke benyttes ved spesielle markeringer som den årlige olsokgudstjenesten.[5][7] Den brukes også til bryllup og dåp.[4][8]
Historie
Kirken i Gaupen er kjent fra kildene første gang i 1306. I 1636 ble det meldt at stavkirken var i dårlig stand og bygdefolket ønsket en ny kirke.[4] På 1600-tallet begynte stavkirker å bli erstattet av tømmerkirker og mange av disse ble erstattet med større bygg på 1800-tallet for å holde tritt med folkeveksten. I Gaupne skjedde erstatning av stavkirken relativt tidlig og den nyere tømmerkirken ble brukt lenge. Gaupne gamle kirke har viktige fellestrekk med Gimmestad gamle kirke og Holdhus kirke,[7] samt Joranger og Jostedal kirker og den tidligere kirkene i Solvorn hadde mange likhetstrekk med Gaupne gamle kirke.[4]
Noen av materialene fra stavkirken ble tatt vare på og brukt om igjen. Særlig verdifulle er vestportalens sideplanker med ornamentikk typisk for Sogn-Valdres-stilen. Plankene er fortsatt tappet ned i en svill som i stavkirken. Dørbeslagene kommer fra stavkirken. Noen av stokkene i tårnets reisverk skriver seg fra stavkirken. Stavkirken ble trolig revet etter 1647-kirkens skip var reist. Dokumenter fra 1306 viser at det da var kirke i Gaupne. En gotisk lysestake i forgylt kobber oppbevares i Kunsindustrimuseet i Oslo.[7] Katekismetavlen hang opprinnelig i stavkirken. Katekismetavlene skulle fremstille Luthers lille katekisme i tekst og uten bilder; typen ble fastlagt på synoden i Bergen i 1589 og skulle erstatte de store katolske alterskapene som kom i senmiddelalderen.[9]
Bygning
Byggverket er i laftet tømmer og har 130 sitteplasser. Skip, kor og våpenhus er bygget av brede, flathugne stokker som er bordkledd utvendig. Skip og våpenhus er like brede (8,5 meter), koret er 5,5 meter og kvadratisk. Skip og våpenhus er til sammen 13 meter. Våpenhuset er trolig oppført samtidig med skipet fordi skipets vestvegg ikke har spor av bordkledning eller værslitasje. Tårnet står over vestgavlen og er laget av reisverk, og hviler på fire stolper - to stolper i skipets vestvegg og to i våpenhusets vegg. Taksperrene understøttes av stolper som står på to langsviller som i sin tur hviler på loftsbjelkene. Taket er dekket av firkantet skifer og hadde tidligere pannestein.[7][5]
På våpenhusets østvegg er en malt tekst som sier at Geble Augmundson Røneyd bygget kirken i 1647. Altertavlen er en katekismetavl som er typisk for reformasjonstiden da det ble lagt vekt på direkte tilegnelse av ordet i stedet for bildedyrkelse.[7]
Kirken har et enkelt, stramt ytre, noe som var vanlig på den tiden den ble bygget, men den rike innvendige dekorasjonene av taket og veggene innvendig står i klar kontrast til eksteriøret. Veggene er malt i gult og rødt, og dekorert med blomster, drueklaser og apostlene. Denne dekoren ble utført av Niels Maler i 1659. Annenhver takbjelke i skipet er dekorert med bibelsitat.[1][5] Til minne om dette henger en inskripsjon over kordøren:
- Gud thell ære Kiærcken til beprydelse oc andre Gudtz/ børn thell et godt Exempel er Denne Malning foræret aff/ Disse efterskrefne Godt Folck: Næmlig Emanuell Søfrensen,/ Hendrick Nitter, Hans Andersen oc Anders Christensen. Anno 1659.[4]
Flere deler fra stavkirken har blitt gjenbrukt, som for eksempel sideplankene i vestportalen. Disse er prydet med utskjæringer av ormer og draker som slynger seg rundt hverandre.[1]
Altertavlen er en katekismetavle fra 1589 i form av et alterskap hvor dørene er åpne. Skapet er uten bilder og de bare treflatene er dekket av sitater fra Bibelen. Toppstykket er en trekantet gavl med Christian IVs kongevåpen og en innskrift.[1] Prekestolen er fra 1626[10] mens prestestolen i koret er fra 1652. Kirkebenkene er opprinnelige og var ordnet etter familie der kvinner og menn satt sammen.[5][11] Døpefonten er en jernring i stedet for dåpsfatet i messing fra 1600-tallet som nå er i bruk i den nye kirken, Gaupne kirke.[4]
Galleri
-
Gaupne gamle kirke fra avstand
-
Stavkirkeportalen
-
Tårn og inngangsparti i vest, dørene foran portalen lukket.
-
Gaupne kirke på slutten av 1800-tallet.
-
Knut Baade, olje på papir, 1834, hos Nasjonalmuseet
-
Knud Bull, olje på lerret, Nasjonalmuseet
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Margrethe Henden Aaraas og Sigurd Vengen. «Gaupne gamle kyrkje». Kringom. Besøkt 24. januar 2026.
- ↑ «Katekismetavle». www.fortidsminneforeningen.no. Besøkt 9. september 2018.
- ↑ Reformationens konsolidering i de nordiska länderna 1540-1610. Oslo: Universitetsforlaget. 1990. ISBN 8200029212.
- ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 4,5 Reise gjennom norsk byggekunst. Oslo: Riksantikvaren og Fortidsminneforeningen. 1994. ISBN 8290052448.
- ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 5,4 På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane. Førde: Selja forl. 2000. ISBN 8291722145.
- ↑ Kulturminner: reddet av Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. Til arkitekt Georg Eliassen på 70-årsdagen. Oslo: Cappelen. 1950.
- ↑ 7,0 7,1 7,2 7,3 7,4 Fremtid for fortiden: fortidsvern i 125 år. Oslo: Grøndahl. 1969.
- ↑ Rasmussen, Alf (1993). Våre kirker. Kirkenær: Vanebo. ISBN 8275270227.
- ↑ Jørgensen, Torstein (1995). Gjør døren høy. Oslo: Aschehoug : I samarbeid med Kyrkja i Noreg 1000 år.
- ↑ «Gaupne gamle kyrkje». Fortidsminneforeningen (på English). Besøkt 24. januar 2026.
- ↑ Fremtid for fortiden. Oslo: Grøndahl. 1969.
Eksterne lenker
- (no) «Gaupne gamle kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (de) Kirker i Norge Arkivert 29. september 2007 hos Wayback Machine. (Kirchen in Norwegen)
