Gutorm Gjessing: Forskjell mellom sideversjoner
m Én sideversjon ble importert |
m Én sideversjon ble importert |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
== Vitenskapelig arbeid og publikasjoner == | == Vitenskapelig arbeid og publikasjoner == | ||
[[File:Guttorm gjessing 1927.jpg|thumb|Gutorm Gjessing 1927{{byline|[[DigitaltMuseum]]}}]] | [[File:Guttorm gjessing 1927.jpg|thumb|Gutorm Gjessing 1927{{byline|[[DigitaltMuseum]]}}]] | ||
Gjessing utga sammen med | Han var født i [[Ålesund]], vokste opp i [[Kragerø]] og tok artium ved [[Oslo katedralskole]] i [[1924]] og begynte på magistergradsstudium i [[arkeologi]]. Han tok magistergraden i [[arkeologi]] i 1931 og forsvarte doktoravhandlingen i 1934: ''Studier i norsk merovingertid''. Fra 1936 – 1940 var han var ansatt som [[konservator]] i arkeologi ved [[Tromsø museum]], og fra 1940– 1946 som konservator i arkeologi ved [[Universitetets Oldsaksamling]]. I perioden 1947-1973 arbeidet han som styrer for Etnografisk museum ved Universitetet i Oslo. | ||
Gjessing utga sammen med sin kone, Gjertrud Gjessing, i 1940 arbeid om den samiske folkedrakten. Han utga også utgitt verk om norsk fangstkultur, [[helleristninger]] i Nord-Norge og Trøndelag og blant annet om utgravninger på [[Træna]]. Før [[andre verdenskrig]] var over, var en populærvitenskapelig oversikt, «Norges steinalder» på ca. 500 sider kommet ut. | |||
[[Fil:Gutorm gjessing 1935.jpg|miniatyr|Arkeologen og etnografen Gutorm Gjessing ca. 1935 med tegninger av [[helleristning]]er blant annet fra Valen på [[Tro (Alstahaug)|Tro]] (elg, skiløper, nise) og fra [[helleristningene i Kvennavika|Kvennavika]] (fisker).{{byline|[[Oslo Museum]] / [[DigitaltMuseum]]}}]] | [[Fil:Gutorm gjessing 1935.jpg|miniatyr|Arkeologen og etnografen Gutorm Gjessing ca. 1935 med tegninger av [[helleristning]]er blant annet fra Valen på [[Tro (Alstahaug)|Tro]] (elg, skiløper, nise) og fra [[helleristningene i Kvennavika|Kvennavika]] (fisker).{{byline|[[Oslo Museum]] / [[DigitaltMuseum]]}}]] | ||
| Linje 18: | Linje 19: | ||
«Jeg tok til å tvile alvorlig på bærekrafta av våre vestlige, kapitalist-demokratiske system» – og: «Det er blitt klarere og klarere for meg at etnografien (antropologien) ikke kan stå likegyldig overfor utviklingen i de «rike landene», med fremveksten av multinasjonale gigantkonsern og den intense offensiven disse konsernene, storindustrien og finanskapitalen har satt inn for å bevare og styrke de økonomiske og dermed Vestens politiske privilegier i de «U-landene» som jo alltid har vært vårt viktigste arbeidsfelt. Fortsetter faget å se bort fra disse fenomenene, er det ikke i pakt med virkeligheten.» | «Jeg tok til å tvile alvorlig på bærekrafta av våre vestlige, kapitalist-demokratiske system» – og: «Det er blitt klarere og klarere for meg at etnografien (antropologien) ikke kan stå likegyldig overfor utviklingen i de «rike landene», med fremveksten av multinasjonale gigantkonsern og den intense offensiven disse konsernene, storindustrien og finanskapitalen har satt inn for å bevare og styrke de økonomiske og dermed Vestens politiske privilegier i de «U-landene» som jo alltid har vært vårt viktigste arbeidsfelt. Fortsetter faget å se bort fra disse fenomenene, er det ikke i pakt med virkeligheten.» | ||
Gjessing var alltid politisk bevisst og gikk i en stadig mer [[radikal]] retning. Han var | Gjessing var alltid politisk bevisst og gikk i en stadig mer [[radikal]] retning. Han var med på å starte [[Sosialistisk Folkeparti]] sammen med [[Finn Gustavsen]], [[Knut Løfsnes]] med flere og var i en periode formann i antikrigsorganisasjonen [[Folkereisning mot krig]]. | ||
=== Samiske problemstilligner === | === Samiske problemstilligner === | ||
I problemfeltet [[samer|same]]/nordmann og samespørsmål generelt, helt fra [[Tromsø]]-tiden og til sin død, var han engasjert. I [[1951]] fikk han overført Etnografisk museums samesamling til [[Norsk folkemuseum]] ut fra resonnementet at samene skulle være likeverdig representert i vårt sentrale nasjonalmuseum. Han var medlem av samekomiteen av [[1956]]. | I problemfeltet [[samer|same]]/nordmann og samespørsmål generelt, helt fra [[Tromsø]]-tiden og til sin død, var han engasjert. I [[1951]] fikk han overført Etnografisk museums samesamling til [[Norsk folkemuseum]] ut fra resonnementet at samene skulle være likeverdig representert i vårt sentrale nasjonalmuseum. Han var medlem av samekomiteen av [[1956]]. | ||
Gjessing startet et arbeid med å kartlegge norsk kolonialisme i sameland i boken ''Norge i Sameland''. Han mente at kolonialismen hadde startet allerede i jernalderen | Gjessing startet et arbeid med å kartlegge norsk kolonialisme i sameland i boken ''Norge i Sameland''. Han mente at kolonialismen hadde startet allerede i jernalderen. Han var også pådriver for økt interesse for samisk historie i Finland. I Sverige sammenlignet historikeren Magnus Mörner (1924–2012) samenes opplevelser med det urbefolkningen i Amerika ble utsatt for. Den radikale samiske bevegelsen som oppsto på slutten av 1960-årene sammenlignet samenes fortid med undertrykte urbefolkninger andre steder i verden. Konsepter fra kolonisering og imperialisme fra venstresidens diskurs ble dratt inn i historieforståelsen, i tillegg oppfatninger fra menneskerettighetsbevegelsen i Nord-Amerika og andre bevegelser.<ref name=Lehtola2015>{{Kilde artikkel | forfattere = Lehtola, Veli-Pekka | tittel = Sámi Histories, Colonialism, and Finland | publikasjon = ARCTIC ANTHROPOLOGY | år = 2015 | bind = 52 | hefte = 2 | sider = 22–36 | doi = 10.3368/aa.52.2.22 | url = http://aa.uwpress.org/content/52/2/22.refs | format = | ISSN = 0066-6939 | besøksdato = 2023-05-13 | arkiv-dato = 2022-12-08 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20221208203350/http://aa.uwpress.org/content/52/2/22.refs | url-status = yes }}</ref> | ||
Senere forskning endret syn og mente at samene ikke var hjelpeløse ofre for ubarmhjertig utbytting eller kolonialisme. Med økt forskningsinnsats, blant annet med samiske forskere, skjedde en utvikling der samene i økende grad ble sett på som subjekter for egen historie, med en egen rolle og strategier.<ref name=Lehtola2015/> | Senere forskning endret syn og mente at samene ikke var hjelpeløse ofre for ubarmhjertig utbytting eller kolonialisme. Med økt forskningsinnsats, blant annet med samiske forskere, skjedde en utvikling der samene i økende grad ble sett på som subjekter for egen historie, med en egen rolle og strategier.<ref name=Lehtola2015/> | ||
| Linje 69: | Linje 70: | ||
[[Kategori:Norske arkeologiprofessorer]] | [[Kategori:Norske arkeologiprofessorer]] | ||
[[Kategori:Norske forskere]] | [[Kategori:Norske forskere]] | ||
[[Kategori:Personer fra | [[Kategori:Personer fra Ålesund kommune]] | ||
Siste sideversjon per 6. mai 2026 kl. 02:49
| Gutorm Gjessing | |||
|---|---|---|---|
| Beskjeftigelse | Arkeolog og etnograf | ||
| Utdannelse | Arkeologi | ||
| Ektefelle | Gjertrud Gjessing | ||
Gutorm Gjessing (1906–1979) var professor dr. philos i etnografi og styrer for Etnografisk museum fra 1947 til 1973 ved Universitetet i Oslo.
Vitenskapelig arbeid og publikasjoner
Han var født i Ålesund, vokste opp i Kragerø og tok artium ved Oslo katedralskole i 1924 og begynte på magistergradsstudium i arkeologi. Han tok magistergraden i arkeologi i 1931 og forsvarte doktoravhandlingen i 1934: Studier i norsk merovingertid. Fra 1936 – 1940 var han var ansatt som konservator i arkeologi ved Tromsø museum, og fra 1940– 1946 som konservator i arkeologi ved Universitetets Oldsaksamling. I perioden 1947-1973 arbeidet han som styrer for Etnografisk museum ved Universitetet i Oslo.
Gjessing utga sammen med sin kone, Gjertrud Gjessing, i 1940 arbeid om den samiske folkedrakten. Han utga også utgitt verk om norsk fangstkultur, helleristninger i Nord-Norge og Trøndelag og blant annet om utgravninger på Træna. Før andre verdenskrig var over, var en populærvitenskapelig oversikt, «Norges steinalder» på ca. 500 sider kommet ut.
Politisk virke
I 1946–1947 var han i USA som Rockefeller-stipendiat. Her ble det igangsatt en politisk bevisstgjøringsprosess:
«Jeg tok til å tvile alvorlig på bærekrafta av våre vestlige, kapitalist-demokratiske system» – og: «Det er blitt klarere og klarere for meg at etnografien (antropologien) ikke kan stå likegyldig overfor utviklingen i de «rike landene», med fremveksten av multinasjonale gigantkonsern og den intense offensiven disse konsernene, storindustrien og finanskapitalen har satt inn for å bevare og styrke de økonomiske og dermed Vestens politiske privilegier i de «U-landene» som jo alltid har vært vårt viktigste arbeidsfelt. Fortsetter faget å se bort fra disse fenomenene, er det ikke i pakt med virkeligheten.»
Gjessing var alltid politisk bevisst og gikk i en stadig mer radikal retning. Han var med på å starte Sosialistisk Folkeparti sammen med Finn Gustavsen, Knut Løfsnes med flere og var i en periode formann i antikrigsorganisasjonen Folkereisning mot krig.
Samiske problemstilligner
I problemfeltet same/nordmann og samespørsmål generelt, helt fra Tromsø-tiden og til sin død, var han engasjert. I 1951 fikk han overført Etnografisk museums samesamling til Norsk folkemuseum ut fra resonnementet at samene skulle være likeverdig representert i vårt sentrale nasjonalmuseum. Han var medlem av samekomiteen av 1956.
Gjessing startet et arbeid med å kartlegge norsk kolonialisme i sameland i boken Norge i Sameland. Han mente at kolonialismen hadde startet allerede i jernalderen. Han var også pådriver for økt interesse for samisk historie i Finland. I Sverige sammenlignet historikeren Magnus Mörner (1924–2012) samenes opplevelser med det urbefolkningen i Amerika ble utsatt for. Den radikale samiske bevegelsen som oppsto på slutten av 1960-årene sammenlignet samenes fortid med undertrykte urbefolkninger andre steder i verden. Konsepter fra kolonisering og imperialisme fra venstresidens diskurs ble dratt inn i historieforståelsen, i tillegg oppfatninger fra menneskerettighetsbevegelsen i Nord-Amerika og andre bevegelser.[1]
Senere forskning endret syn og mente at samene ikke var hjelpeløse ofre for ubarmhjertig utbytting eller kolonialisme. Med økt forskningsinnsats, blant annet med samiske forskere, skjedde en utvikling der samene i økende grad ble sett på som subjekter for egen historie, med en egen rolle og strategier.[1]
Priser
- Æresmedlem i Royal Anthropological Inststitute
- Den bergenske prisbelønning
- Fridtjof Nansens prisbelønning
- Just Knud Qvigstads gullmedalje
Litteratur
- Nordenfjelske ristninger og malinger av den arktiske gruppe – 1936
- Mennesket er ett – kulturforskning og kulturkrise – 1948
- Individ og samfunn hos naturfolk – Etnologisk Samfunns Skrifter – 1948
- Krigen og kulturene – 1950
- Mennesket og kulturen i 2 bind – 1952
- Changing lapps, nr. 13 i London School of Economics' skriftsserie Monographs in sosial anthropology, samling med forelesninger holdt der i 1952
- Sosio-culture – 1956
- De hundre år – Universitetets etnografiske museums historie 1857–1957 – Studies honouring the centennial of Universitetets etnografiske museum vol.V (sammen med Marie Krekling Johannessen) – 1957
- Samfunn og kultur – 1963
- Sosialisme og fred – 1965
- Kibbutz, ikke-kommunistisk kommunisme – 1967
- Complementarity, value, and socio-cultural field – 1968
- Norge i Sameland – 1973
- Ideer omkring forhistoriske samfunn – utg. av Oldsaksamlingen 1977
- Kultur og samfunn er ett – 1977
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Lehtola, Veli-Pekka (2015). «Sámi Histories, Colonialism, and Finland». ARCTIC ANTHROPOLOGY. 52 (2): 22–36. ISSN 0066-6939. doi:10.3368/aa.52.2.22. Arkivert fra originalen 8. desember 2022. Besøkt 13. mai 2023.
Kilder
- Den faglige delen av denne artikkelen er hentet fra en minnetale holdt av professor dr. philos Arne Martin Klausen 21. februar 1980 (som har tillatt bruken).
Eksterne lenker
- (en) Gutorm Gjessing – kategori av bilder, video eller lyd på Commons