Hvitkløver: Forskjell mellom sideversjoner
→Beskrivelse: Oppdatering |
m Én sideversjon ble importert |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 5. mai 2026 kl. 08:26
| Hvitkløver | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Trifolium repens L. | |||
| Populærnavn | |||
| hvitkløver[1] (kvitkløver) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | dekkfrøete planter | ||
| Klasse | tofrøbladete planter | ||
| Orden | erteblomstordenen | ||
| Familie | erteblomstfamilien | ||
| Slekt | kløverslekta | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
Fastlands-Norge med havområder:[2] LC — Livskraftig | |||
| Fremmedartslista: | |||
For Svalbard:[3] | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | plener, kortvokste enger, veikanter, strandenger | ||
| Utbredelse: | Europa og Vest-Asia, innført i Nord-Amerika | ||
Hvitkløver (vitenskapelig navn Trifolium repens) er en kløver i erteblomstfamilien, og er en av de vanligste vekstene i engene i Norden.
Beskrivelse
Hvitkløver er en flerårig plante som blir mellom 10 og 40 cm høy. Stengelen er krypende og slår røtter ved leddene.[4] Bladene er trekoplete, noe som vil si at bladplaten vanligvis er tre småblader som er sammenvokst ved grunnen. Når bladene ofte får lysere tegninger gjør det dem lett gjenkjennelige.[4] Blomsterhodene som vanligvis er hvite, men en sjelden gang rosa, sitter på alene på toppen av lange skaft. Man tenker kanskje på hvitkløveren som én blomst, men blomsterhodet er i virkeligheten sammensatt av mange blomster.[4] Planten blomstrer mellom juni og september. Etter blomstringen blir blomsterhodet svartbrunt. Belgen er svært liten og inneholder kun tre eller fire frø.
Hvitkløver kan forveksles med jordbærkløver som også har et krypende voksesett og hvite blomster, men hvitkløver har et noe større blomsterhode. Fargen på blomsten er dessuten mer kjøttfarget hos jordbærkløver. Først når plantene slår frukt ser man en tydelig forskjell. Hos jordbærkløveren svulmer begrene opp og minner litt om jordbær.
Habitat og utbredelse
Hvitkløver er vanlig på plener, enger, veikanter og strandenger. Den trives ikke på enger som ikke holdes nede, siden den blir overskygget av andre planter. Hvor hvitkløver opprinnelig kommer fra er uvisst siden den har fulgt i menneskenes fotefar i uminnelige tider. Hvitkløver vokser i Europa, Vest-Asia og Nord-Amerika.
Hvitkløver og mennesket
Jordbruk
Mange arter i erteblomstfamilien inngår et symbiotisk forhold med mikroorganismer slik at de blir i stand til å utnytte nitrogen fra luften. Det kalles nitrogenfiksering, og i tilfellet med hvitkløver og rødkløver oppnås det ved hjelp av den nitrogenfikserende bakterien Rhizobium leguminosarum bv. trifolii.[5]
Overtro
Hvitkløver har hatt en plass i europeisk folketro. Den trebladede kløveren er i kristen tradisjon blitt tolket som et symbol på Den hellige treenighet.[6] Firkløveren har i britisk og nordisk tradisjon vært ansett som lykkebringende og ble ofte båret som amulett.[7] I skandinavisk folketro ble firkløver også tillagt evne til å gi sanndrømmer når den ble lagt under puten, samt vern mot overnaturlige vesener.[8]
«Mat»
_Edit.jpg)
Blomsten til både hvitkløver og rødkløver ble i gamle tider plukket av barn og spist. Blomstene inneholder store mengder nektar, og det var det som gjorde dem ettertraktet. Både blomst og blader kan brukes i salater. De inneholder mineraler som kalsium, kalium og magnesium i tillegg til garvestoffer.[9]
Se også
Referanser
- ↑ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 5. oktober 2023. Besøkt 5. oktober 2023.
- ↑ Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter: Vurdering av hvitkløver Trifolium repens for Norge». Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 5. oktober 2023.
- ↑ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for hvitkløver Trifolium repens som NK for Svalbard med kystsone». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 5. oktober 2023.
- ↑ 4,0 4,1 4,2 Synnøve Nordal Grenne. «Hvitkløver». NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi. Arkivert fra originalen 12. mai 2021. Besøkt 5. mai 2021.
- ↑ Aarnes, Halvor (2000). Planteøkofysiologi. Oslo: Universitetet i Oslo, Biologisk institutt. s. 130. ISBN 8290934211.
- ↑ James Hastings (red.) (1911). Encyclopaedia of Religion and Ethics. 3. T. & T. Clark. s. 384.
- ↑ E. Cobham Brewer (1898). Dictionary of Phrase and Fable (1898-utg. utg.). Henry Altemus. s. 259.
- ↑ Reidar Th. Christiansen (1946). Norske sagn. Universitetsforlaget. s. 45.
- ↑ «HVITKLØVER - Trifolium repens». www.rolv.no. Besøkt 16. februar 2026.
Kilder
- Norges planter, bind 2, J.W. Cappelen forlag, 1993
- Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, 1995
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Norges sopp- og nyttevekstforbund behandler hvitkløver som FEIL: denne sidens pageid er ikke registrert i malen.